Bergen 1957. En morgen våkner byen til et uforklarlig mørke. David Keppel hjemsøkes av underlige minner av en far han knapt kan huske. William Hagelsteen går ut av sin villa for aldri å vende tilbake. Carsten C. Volds øyne forblir livløse. Adam Ryengh beretter om tapt musikk. Og Fanny Vold forsvinner sporløst fra sitt hjem i Solheimslien. Først da lyset endelig vender tilbake, begynner menneskene sin rettergang og gjenvinner den indre ordens ro.
Handlingen i Samaels bok vender seg inn i og ut av karakterenes bevissthet, men ikke uten først å etterlate noe i dem. Det er en giftig roman, som taler med kløyvd tunge, men også en stor fortelling tuftet på det mytiske, bibelske og okkulte.
Forvirrende, mørk og destruktiv. Godt språk og mange nydelige, tankevekkende setninger, men jeg sitter med en sterk følelse av at det er noe jeg ikke har skjønt...