Norway discussion
Originalen eller oversatt?
Jeg foretrekker engelsk, da jeg har opplevd det samme som deg, mye årlig oversettelse. Forsøte meg på Cormac McCarthys 'Alle de vakre hestene', og etter første setning slo det meg at dette var en dårlig oversettelse! Og etter litt ga jeg opp, fikk lest et lite avsnitt av boka på engelsk, og innså at skulle denne oversettes, måtte det gjøres av noen som var særdeles dyktig.Har også gjennom studier fått muligheten til å sammenligne to bøker på norsk og engelsk, og endel oversettelse var rett og slett pinlig og lese. Man har ikke klart å viderebringe språket i boken i det hele tatt. Et eksempel er 'New Moon'av Stephenie Meyer, hvor Edward er beskrevet som å ha et litt gammeldags preg på språket, hvorpå oversetteren bruker en masse -a-endinger, som slang! Noe har man jo misforstått da i allefall....
Men, jeg har også lest mange gode oversatte bøker, så det blir egentlig litt eter hva jeg får tak i der og da tror jeg. Men mye av fantasy-bøkene jeg leser, leser jeg på engelsk i allefall.
Jeg foretrekker å lese den på sitt opprinnelige språk fordi mye blir altså "lost in translation" når man leser den oversatte versjon. Så hvor jeg kan leser jeg boken på språket den ble skrevet på.
Sant at mye blir 'lost'. Den beste oversettelsen må jo være: How are you feeling? = Er du sint? Da får ting plutselig litt annen mening ja...
Jeg mener personlig at alle bøker som er skrevet på engelsk skal leses på engelsk. Mens de bøkene som er skrevet på dansk, tysk eller andre språk som er mer likt norsk kan leses på norsk. Problemet er bare de seriene som blir oversatt til norsk går så seint å oversette at jeg kreperer nesten av spenning på hva som kommer til å skje videre.
Jeg liker å lese bøkerne på engelsk, er omentrent bare skolebøkerne jeg leser på norsk...synes selve boken blir helt anneledes på norsk.
Enig med de fleste her; å lese bøker på sitt originale språk - være seg norsk eller engelsk - er definitivt å foretrekke. Det er aldri optimalt å lese en oversettelse.Skulle bare ønske å kunne flere språk enn engelsk...
Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle lært meg flere språk, og gjerne frisket opp ungdomsskoletysken. Kanskje en motivasjon til å lære seg et nytt språk kan være at en kan lese flere bøker på orginalspråket, samt bøker som ikke har blitt oversatt? Hmmm... Det må jeg tenke litt mer på...
Oddrun wrote: "Det kommer litt an på oversetterne. Jeg liker å lese en bok så nærme originalspråket som mulig. Feks Haruki Murakami, han oversetter sine egne bøker fra japansk til engelsk. Så er jo Kjell og Kari ..."Konnichiha Oddrun!
Ja Murakami oversetter selv, noe som er supert for oss som ikke behersker japansk (:)) men som allikevel ønker den beste oversettelsen.
Anbefaler "What I talk about when I talk about running". Hvis du ikke har lest den, og kunne tenke deg å komme nærmere innpå forfatteren og livet hans, så er dette en bok jeg gjerne gir gode skussmål. Bokens tema er løping - noe Murakami har drevet med i mange år - men bak all "løpingen" åpner Murakami en dør inn til seg selv.
Anja wrote: "Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle lært meg flere språk, og gjerne frisket opp ungdomsskoletysken. Kanskje en motivasjon til å lære seg et nytt språk kan være at en kan lese flere bøker på orgina..."Godt sagt Anja - jammen meg en god motivasjon for å både å lære seg et nytt språk OG lese flere bøker!
Tenk deg å lese Das Parfum av Patrick Süskind på tysk da? Kan ikke være annet enn supert!!! :D
Jeg leser på orginalspråket vis det er mulig,selv vis en bok er oversatt vil jeg heller lese den på engelsk en norsk. Så ja, jeg leser mest engelske bøker.
Jeg har bare lest bøker på engelsk de siste tre-fire årene, med et eneste unntak hvor boka var skrevet av en norsk forfatter:) Siden jeg bor i USA og snakker engelsk hver dag, går det nesten fortere for meg å lese på engelsk, og spesielt siden jeg ikke trenger å irritere meg over rare formuleringer i oversettelsene.
Pleier vanligvis å lese engelske bøker, forutsatt at det er originalspråket. Synes ofte originalen har et mer flytende språk en oversettelsen, enkelte ord og setninger høres ikke like bra ut på norsk. Liker imidlertid godt å lese norske bøker også, det gir meg en mulighet til å forbedre mine egne formuleringer på norsk.
Jeg leser bare engelske bøker. De eneste bøkene jeg har lest på norsk er Harry Poter bøkene.Plusset med engelske bøker er jo selvsagt at det er forfatterens opprinnelig ord. Ingenting endret. Engelske bøker er også billigere fordi de slikker å oversette de.
Også bare elsker jeg pocketbøker :)
Jeg er halvt engelsk, så det har vel allitd vært naturlig for meg å lese engelske bøker, så jeg kan vel aldri si at jeg har lest så mange norske bøker, men de jeg har lest. Har vært utrolig dårlig oversatt. Så det blir vel orginale, siden som Katrina sier er at det er forfatterens opprinnelige ord.
ALLTID engelsk for meg. Det eneste jeg leser på norsk er norske, svenske og danske forfattere. Dessverre lite av dem for min del... Blir så mye annet som kommer først i køen.
Jeg foretrekker å lese alt på sitt orginale språk så langt jeg forstår språket. Det er jo mange gode overesettere der ute, men uansett hvor dyktig en oversetter er så blir det ikke det samme som å lese en bok med fortfatterens egene ord. Du mister lett humor og forfatterens lek med ordtak og lignende. Fordi ved oversettelse er spøker, og ordtak enten forandret til noe lignende, eller direkte oversatt. Og direkte oversatt blir det sjeldent bra og noe lignende... Da er det plutselig oversetterens valg og ikke forfatterens.
Så ja, jeg går for orginal språk så lenge jeg skjønner språket. Dette gjelder også når det er bruk av dialekter, så vl jeg heller ha boken på dialekt. Til tross for at enkelte engelske dialekter kan bli tungt å lese.
Så ja, jeg går for orginal språk så lenge jeg skjønner språket. Dette gjelder også når det er bruk av dialekter, så vl jeg heller ha boken på dialekt. Til tross for at enkelte engelske dialekter kan bli tungt å lese.
For meg gjør det ingen forskjell. Leser mest engelsk. Men prøver og holde alle språk ved like, så blir jo en oversatt i ny og ne. Så nå merker jeg ikke forskjell på hvilket språk jeg leser. Bytter hele tiden på norsk, dansk og engelsk :)
Leser mest bøker av amerikanske og engelske forfattere, så jeg foretrekker engelsk, syns språket er mer fargerikt.. Om originalspråket er japansk, så sliter jeg litt (les: mye)..Forøvrig lest så lenge på engelsk at jeg har fått en helt sprø tvangshandling. Når jeg leser bøker oversatt til norsk fra engelsk, så oversetter tilbake til engelsk fra norsk hver setning jeg leser oppi nøtta mi.. Forferdelig slitsomt.
Jeg leste norske oversettelser fram til jeg var rundt 16 år. Etter det ble det mer og mer bøker på originalspråket (kun engelske). Jeg har vel omtrent ikke lest norske bøker siden 2008. Foretrekker engelsk pga. mer variert språk og jeg synes også (som hun over meg) at engelsk er mer fargerikt.
Etter å ha oppdaget mangfoldet i det engelske språket får jeg generelt ikke mye ut av norske bøker lenger - spesielt ikke oversatte. Som oftest opplever jeg norsk som flatt og livløst. Dessverre, da det kunne vært flott å støtte språket vårt...
100% enig med Cecilie, Mia og Yngvil. Norsk blir for fattig i forhold til engelsk. Det flyter ikke like godt, og veldig mange ordspill og lignende blir borte eller bare meningsløse. Nå skal det sies at jeg "jukser" litt da, er halvt skotsk, så jeg tenker omtrent på engelsk...
Jeg leser norske forfattere på norsk. Det er det hele. Ellers går det på engelsk. Har også lest Jo Nesbø - 3 bøker - på engelsk samt et noen andre oversatte norske bøker. Det ble litt feil igjen. Har konkludert med at norske forfattere gjør seg best på norsk.
Det blir etterhvert mer og mer engelsk.. Jeg kjøper billigst mulig, altså pocket, ofte er de på engelsk. Jeg bryr meg egentlig ikke, bortsett fra at jeg helst vil ha bokserier i samme språk... Før syns jeg det var vanskelig og lese, nå går det som ingenting. Tror en har godt av og kunne lese engelsk godt. Så er det jo mer som og høre forfatteren snakke direkte til deg, ikke gjennom en oversetter... Kanskje meningen forsvinner litt? Jeg begynte vel og lese engelske bøker når jeg var mindre fordi jeg ikke orka og vente på oversettelsen :P
For meg går det kun i engelsk, dette fordi jeg synes samtlige oversettelser innen sjangeren jeg leser(fantasy) blir dårlige.
Jeg har bare lest på engelsk siden jeg først startet med det, og jeg tror jeg kan telle på handa (og kanskje tærne) hvor mange norske bøker det har blitt totalt siden ungdomsskolen. (Og de aller fleste av dem var nok kjosk-litteratur eller deler av norsk pensum.) Nei, engelsk er langt bedre! For å ikke snakke om hvor mye enklere det er å finne ymse engelsk litteratur i mengder, OG som lydbøker!
Originalene er alltid best. Det sier seg selv. Da får du ordene rett fra forfatteren selv, du sitter ikke og leser noen andres tolkning av boka.
Jeg skiftet vel rundt 14-15 års alderen, da jeg ble drittlei av navneforskjellene fra de norske Harry Potter-bøkene til de engelske HP filmene. Skiftet språk rundt Føniksordenen, og har skygget unna oversettelser siden.
Ginny = Gulla, liksom?
Jeg skiftet vel rundt 14-15 års alderen, da jeg ble drittlei av navneforskjellene fra de norske Harry Potter-bøkene til de engelske HP filmene. Skiftet språk rundt Føniksordenen, og har skygget unna oversettelser siden.
Ginny = Gulla, liksom?
Jeg mener det er ikke noe problem å lese bøker egentlig skrivd på et annet språk, ettersom jeg ikke er spesielt god i språket som forfattere oftest skriver på. Men jeg tror nok orginalene egentig er best.
Jeg leser mye norsk, men synes det er bedre å lese på engelsk. Dette fordi engelsk har flere ord for ting, og har bedre setninger.
Det er lettere å lese på norsk, men mye blir helt annerledes oversatt -.-
Leser engelske, danske, svenske og selvsagt norske bøker på originalspråket. Ellers leser jeg også helst andre bøker på engelsk, altså oversatt til engelsk fra originalspråket (f.eks. fransk). Delvis fordi jeg liker det bedre, synes at det er lettere å leve meg inn i historien da, og delvis fordi det er god trening.
jeg foretrekker alltid engelsk, får bare en helt annen følelse av boka hvis jeg leser på norsk. det blir bare ikke det samme...også hvis jeg velger å lese norsk, har oversettelsen alt og si! engelsk er en sikker vinner her :-)
Jeg leser bøker helst på originalspråk. Og noen bøker finnes bare i originalen, f.eks. fant jeg ikke Javier Marias "los dominios del lobo" på noen språk jeg kan.Men noe annet er det med Orhan Pamuk. Jeg fant ut at jeg liker å lese han best på norsk, self om det er ikke morsmålet mitt. Men på tysk er han vanskelig å lese - litt humpete og ingenting for sene kvelder.
Best å lese engelske bøker på orginalspråket. Svensk og dansk går jo greit. Kjøpte en bok av Val McDermid på bok-loppis, og den starer sånn: "Unnslipningskunst var som tryllekunster.Hemmeligheten lå i villedning. Noen unnslipninger ble gjennomført....". Hva i all verden? Får ikke lyst til å lese videre. Det er så tungvint.Noen kan oversette bra og noen ikke.
Jeg foretrekker absolutt å lese bøker på orgnialspråket, så lenge jeg kan det, men det er faktisk noen bøker som er på like godt nivå oversatt. For eksempel Harry Potter er fantastisk godt oversatt, og jeg har stor respekt for Torstein Bugge Høverstad for hvor godt han har klart det. Han forandra noen navn, hva så? Han hadde en god grunn for det. Navnene han forandra var navn som hadde ordspill i seg på engelsk, i tillegg til noen som ble litt fornorska (Weasly-Wiltersen), og som mange norske lesere ikke hadde forstått fordi en del ikke er SÅ gode i engelsk. Det er helt genialt hvordan han har klart å finne norske navn som gir samme eller lignende ordspill på norsk. Hogwarts - Galtvort, Dumbledore - Humlesnurr, Black - Svaart og så videre. Hvis han ikke hadde det endra navn hadde ordspillet gått tapt og/eller virket unaturlig i en norsk tekst. Ikke det jeg jeg mener oversettere skal forandre navn i hytt og vær, men når navn i en bok også er ordpspill som går tapt uten å oversette, er det synd om det ikke gjøres. Det som er trist er at det er såpass få virkelig gode litterære oversettere til norsk, så mange bøker blir oversatt dårlig, noe som ødelegger dem helt på norsk. En del er oversatt nesten ord for ord, slik at man kan skjønne hva den orginale engelske setningen er utfra å lese den norske oversettelsen. Og det er litt tragisk.
T.B.Høverstad er en suveren oversetter. Harry Potterbøkene er et eks på det. Han er i en klasse for seg. Har prøvd å oversette litt selv, og det er jaggu ikke lett.
Leser selvfølgelig helst på originalspråk om det er et språk jeg kan. Hvis ikke er det engelsk oversettelse.
Det er best å lese på orginalspråket, men foretrekker ellers på engelsk :)
Jeg skal begynne å lese de fleste bøkene på engelsk nå! Når det er oversatt er det sykt kjipt, de skifter ofte navn og det er litt trist når du er venn med folk som leser bøkene på original språket.
jeg leser helst bøker på engelsk. både fordi de kommer ut raskere, er rimeligere og for å holde språket ved like.
Jeg foretrekker engelsk av samme grunner som Matina. Jeg leser noe oversatt til norsk, men da er det først og fremst sakprosa.I tillegg så synes jeg norsk språk har en tendens til å låte pretensiøst, kunstig og rart i litteratur, film og musikk.
Hvis originalspråket er et tredje språk (fransk, tysk, russisk, osv.) så foretrekker jeg alltid oversatt til engelsk framfor norsk. Engelske oversettelser virker ofte mer velgjort og presise. Engelsk—norsk-ordboken min har f.eks. 124 000 oppslagsord, mens norsk—engelsk har 94 000; engelsk er et rikere språk. Det hender jeg ser merkelig språk i norske oversettelser som jeg lurer på om er forfatteren eller oversetteren som står bak, så det virker som om de norske ofte er litt rushet.
Leser bøker av engelske og amerikanske forfattere på engelsk. Leser ikke bøker av norske forfattere eller bøker på norsk. Oversatte bøker er stortsett ikke bra oversatt og de bøkene jeg leser er det skjelden blir oversatt til norsk.
Jeg foretrekker originalspråket, helt klart. Er boken skrevet på et annet språk enn engelsk eller norsk leser jeg jo selvfølgelig oversatt, men unngår det helst ellers.
Før leste jeg bare oversatte bøker, jeg var fast bestemt på at det ville bli alt for tungt og vanskelig å komme seg gjennom en engelsk bok. Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på... Nå leser jeg bare originalen, leser for det meste engelske bøker for tiden, merker ikke forskjell lengre.Et godt eksempel på dårlig oversettelse er jo Harry Potter bøkene (nå skal syns jeg jo at oversetteren fortjener litt kred for kreativiteten da, men..) hvor alle navn og stedsnavn og formler og alt er fornorsket/ helt endret. Jeg leste de på norsk, og det var en stor tabbe. Vanskelig å skjønne hvem de forskjellige folkene er om jeg får det på engelsk da. Dumbledor - Humlesnurr. Hogwarts - Galtvort.
Hvis det er snakk om engelske og amerikanske bøker foretrekker jeg originalen, da jeg synes språket er mye bedre enn i den oversatte versjonen. Men er det snakk om andre nasjonalisteter som tysk eller til og med svensk, velger jeg gjerne den oversatte versjonen. Jeg leste Mot nordavinden og Den syvende bølgen (av Daniel Glattauer) på norsk før jeg prøvde dem på tysk. og det ble altfor tungt (selv om jeg har hatt tysk i 5 år på skolen). Men jeg er sikker på at originalen har bedre språk for de som klarer å lese det.Anbefaler dessuten bøkene. De er både morsomme og fine!
Jeg leser bare på engelsk. Rett og slett mye bedre å lese, flere ord gir bedre forståelse. Også leser jeg ikke norske bøker i det hele tatt, bøker som fantasy og sci-fi er sjeldent oversatt til Norsk. Og kindle er fantastisk ;)
Tor-Ole: Bare det ikke blir så mye engelsk at man begynner å skrive "norsk" med stor forbokstav. :)Leser forøvrig mest engelsk selv. Prisforskjellen på norske og engelske ebøker er dessuten meget stor.
Fredrik: så lenge norSk er stavet riktig så er jeg fornøyd ;)
At engelsk er et så mye "rikere" språk tror jeg bygger på at mange kjenner det norske språket dårlig. Det argumenteres ofte med at bøker er bedre på engelsk fordi de har så mange flere ord. Likevel kan man nevne at Shakespear brukte ca 20.000 ord, Ibsen brukte 27.000, Hamsun 31.000 og Wergeland 58.000! Når nye norsk ordbok står ferdig til neste år vil den bestå av 300.000 oppslagsord! Problemet er vel snarere at mange ikke vet hva mange av disse ordene betyr... Et eksempel jeg hørte om nylig var en kollega som brukte ordet resleieleg, da samtalepartneren ikke forstod ordet og ba om et synonym, var det nærmeste ho kom på i farta "serviceminded".
Det er vel ikke til å komme bort i fra at engelsk sansynligvis HAR flere ord, i og med at språket blir benyttet av mange flere mennesker. Samtidig tror jeg ikke at majoriteten av de som forherliger engelsk som lesespråk forstår de mange avartene av ord som eksisterer på engelsk, mer enn de forstår de tilsvarende ordene på norsk.
Du kan for eksempel spørre mange av de som foretrekker engelsk om de noensinne har lest bøker på nynorsk, som regel er svaret at de ikke klarer å lese nynorsk. Fordi det er så mange rare ord? Kanskje, men det er fortsatt norsk! ;-)
Jeg liker også å lese engelske bøker på engelsk, fordi ting alltid går tapt i oversettelser. Men nordmenn som foretrekker skandinaviske forfattere i engelske oversettelser.... nei... der stopper det for meg! :-)
Selv foretrekker jeg å lese engelske bøker på engelsk, da jeg har dårlig erfaring med oversatte bøker. Synes det er så mye skrivefeil og generelt dårlig oversetting. Føler også at jeg går glipp av mye viktig når jeg leser på norsk. Holder nå på å lese gjennom True Blood-serien, ikke mine favoritter, men jeg har nå bestemt meg og de er ekstremt lettleste. Men jeg leser de på norsk og det er så utrolig mye dårlig. Det er som jeg skulle skrevet det selv, og jeg er absolutt ingen forfatter!