Arnstein Pettersen's Reviews > Malangseidet-ulykka 5. oktober 1938: Hendelsen som rystet hele Norge

Malangseidet-ulykka 5. oktober 1938 by Lill-Karin Nyland
Rate this book
Clear rating

by
24012204
's review

it was amazing
bookshelves: non-fiction-tragedy, evaluated

En grundig dog folkelig gjennomgang av tragedien utenfor Malangseidet i mellomkrigsåra. Ei viktig bok i den lokalhistoriske bevaringsinnsatsen.

Ulykken skjedde klokken halv fire om natta den 5. oktober i 1938, det var da at tre småbåter kantra rett utenfor kysten i Balsfjorden når de skulle levere melk og passasjerer til melkebåten – tolv druknet. Denne boka ble påbegynt i 2009 og ferdigstilt i 2012. Det er første gang historia har blitt samla og behandla i bokform, og når man ser på årstallene skjønner man hvorfor dette skjedde i siste liten. Historier blir til forgangne ting når ingen lengre husker dem og i 2009 var det sytti-en år siden ulykka. Muligheta til å kunne samtale med de som har levd gjennom tragedien ble sakte mindre ettersom åra gikk. Som kjent er grava taus, kun de levende taler og kun de kan videreføre sine minner til fremtidige ætteledd. Nyland's bokprosjekt kom i tide og minnene til fem av de gjenlevende har blitt bevart i det. De var selvsagt kun barn når ulykka skjedde, men de var der, og de var dypt pregede av det. Uten deres vitnemål ville hendelsen fort kunne blitt distansert, tørr og følelsesløs i sin gjenfortelling; menneskeligheta i den kunne ha gått tapt, og tragedien var jo først og fremst en menneskelig en. At Malangseidet-ulykka ble skrevet er derfor svært viktig for hvordan historia blir bevart – hvis man tenker på dette fra et lokalhistorisk synspunkt kan bokas betydning nesten ikke overvurderes.

Siden Malangseidet-ulykka først og fremst er en gjengivelse av en folketragedie er den også skrevet med det i tanken at det er vanlige folk som skal lese den. Av den grunn er den skrevet på mest mulig lettlest måte og selv de med dårlige leseferdigheter skal kunne plukke opp boken og tilegne seg dens kunnskap. Hvis man overhode kan kalle noe ved den 'akademisk' så måtte det være den nøkternheta og grundigheta som er der. Nyland er av Malangseidet-slekt, selv om hun ikke er vokst opp der, og det hadde derfor vært så lett for henne å bringe forutinntatte meninger inn i boken. Heldigvis velger hun denne nøkternheta og farger derfor ikke innholdet, men lar historia komme frem slik den fremstår fra de skriftlige og muntlige kildene. Det hører til historia at det har blitt gjort anklager mot forskjellige deltagere i ulykka og i de hendelsene som fulgte, noen av dem sannsynligvis berettiget, men boka selv anklager ingen og lar heller leseren trekke sine egne slutninger. Såvidt denne anmelderen kan se er forfatterens eneste uttrykte opinion at "Malangseidet-ulykka bør vi alle få en sjanse til å vite noe om," og især hvis man tenkter på de fremtidige generasjoner i Balsfjord og Troms forøvrig, så vil nok de fleste kunne være enig i dette.

Ulykka var ikke varslet, den var brå og uforutsett. Boka behandler den på samme vis ved å først gjøre noen korte introduksjoner – ikke alle lesere vil være kjent med hverken bygda Malangseidet eller hvordan melkerutene fungerte før i tida, og det har derfor blitt tildelt et par sider til hver – før den deretter går rett på tragedien i seg selv. Presentasjonen blir gjort i to omganger, først som sett fra synsvinkelen til de som rodde ut i småbåtene, og deretter fra vinkelen til skipperen av melkebåten – en inndeling som har sine klare fordeler siden vi lesere da får en mer velinformert innsikt i ulykka. Forløpet blir beskrevet med en innlevelse og historisk nøyaktighet som er ment å gi leseren en annen innsikt enn man ofte får fra tørrere og mer akademiske faktabøker. Forfatteren ønsker at leseren skal kunne gjenoppleve tragedien og å forstå den ut fra den tids tankegang såvel som å se hvert enkelt menneskeliv som var med. Å lese dette er en utrolig sterk opplevelse.

Dernest kommer alt som foregikk i etterkant: Sorgen, gravferdene, pengeinnsamlinga til støtte for de etterlatte, avisartiklene, politiets vurdering av skyldspørsmålet, og innsatsen for å gjøre det tryggere å bruke melkebåten. Nyland har her gjort seg flid i arkiva for å gjøre denne delen så detaljert og presis som mulig. Informasjonsrikdommen gjør riktignok denne delen av boka til den overlegent lengste, men det gir mening med tanke på hvor stor innvirkning ulykka hadde på folket i Troms og landet for øvrig. Tross at ulykka i seg selv var brå men brutal, var ringvirkningene store og omfattende.

Avslutningsvis kommer intervjuer med de fem gjenlevende som opplevde at deler av deres familie ble tatt av bølgene den morgenen. Samtlige husker klart og tydelig den morgenen likene kom rekende i land. Opplevelsen har vært så sterk for dem alle at den har etset seg inn i deres sinn og blitt der uforringet gjennom ei livstid. Og enda er ulykka vanskelig å snakke om. Men heldigvis valgte de å gjøre det, ettertida står rikere igjen for det.

Skyldspørsmålet har vært en viktig del av det som fulgte. I etterkant dannet det seg to leire rundt skyldspørsmålet, en som mente at de i småbåtene måtte skylde seg selv når de dro ut i slikt forferdelig vær med tung last, og en som laster skipperen av melkebåten for å ha ignorert faresignalene og forlatt de som var i havsnød. Boka selv velger å være nøytral i dette spørsmålet og gjør seg kun svært begrensede tanker om saken. Men noen legitime konklusjoner kan man likevel trekke med bakgrunn i det som boka gjengir. Den mest påfallende er noe skipperen på melkebåten sa i politiavhøret:

-Jeg er vel vant med at kvinnfolkene kommer rennende opp i styrhuset og vil stå der når det er stygt vær, og da har jeg måttet sagt til dem at de skal tie stille og gå ut av styrhuset. (Skipper Edvin i politiavhør.) (s. 41)

Og derfor var det at når ei kvinne forsøkte å fortelle ham at de i småbåtene holdt på å drukne, ba han henne, "ha deg ned di tullkjerring," (s. 41) istedet for å lytte. Han hadde allerede sett at en av båtene hadde hvelvet, men tenkte at det måtte da de andre småbåtene selv klare å ordne opp i. Som skipper hadde han ei plikt til å informere seg om omstendighetene, spesielt når han så fra styrhuset at noe var galt, men han valgte å la være. Uvitende som han hadde valgt å være bestemte han seg for ikke å vente på hverken melkespann eller passasjerer og dro videre. Inntil da hadde melkebåten skjermet de forulykkede fra det verste været, men når den dro fikk de dets fulle kraft over seg. I det øyeblikket var livet deres så godt som tapt, kun to av fjorten kom seg i land. Det er altså ingen egentlig tvetydighet i skyldspørsmålet, skipper Edvin A. Johansen gjorde et valg og det gjorde at det som kunne ha blitt ei heltefortelling ble til tolv gravferder. Likevel ble han aldri stilt for noen rett, til tross for at å nekte hjelp til noen i nød var ei kriminell handling også i den tid, og hans eneste bidrag i etterkant var å møte opp på disse gravferdene, og å iherdig forsøke å bevise sin uskyld. Men muligens var han ikke helt uten samvittighet. Hjemme på veggen hadde han et bilde av kistene til de tolv som døde, og det hang der ut hans liv. Det kan tenkes at selv om han kanskje aldri klarte å se hva han hadde gjort – i det minste valgte han å ikke gi uttrykk for det offentlig – så levde han nok med en skyldfølelse. Kanskje ble han også offer for det valget han tok. For øvrig skal det sies at de fem som enda lever sa i sine intervjuer at de ikke laster ham for det som skjedde.

Ulykka på Malangseidet har vært i faresonen for å bli ei glemt ei, men historia er sikret videre liv gjennom denne boka. Den kan riktignok være litt tungvindt å få tak i siden den ikke er å finne i vanlige bokforhandlere, men er såvidt jeg kan se kun tilgjengelig gjennom Midt-Troms Museum. På nett kan den skaffes til veie her: https://www.mtmu.no/nettbutikk/malangseidetulykka-5-oktober-1938/ Boka har alt som skal til for å igjen gi folk flest muligheta til å vite om og forstå hendelsen på den dagen. Den er rikt detaljert og informativ, den er fint lesbar for oss lekfolk, og den levendegjør det menneskelige i tragedien. Det er godt å se lokalhistorie så godt ivaretatt.
flag

Sign into Goodreads to see if any of your friends have read Malangseidet-ulykka 5. oktober 1938.
Sign In »

Reading Progress

July 29, 2018 – Shelved
July 29, 2018 – Shelved as: to-read
September 14, 2018 – Started Reading
September 26, 2018 – Shelved as: non-fiction-tragedy
September 26, 2018 – Finished Reading
October 12, 2018 – Shelved as: evaluated

No comments have been added yet.