Danelovs land

Jomsviking #4

by Bjørn Andreas Bull-Hansen

Fjerde bok i Jomsviking-serien.

Torstein er drevet i eksil på Orknøyene, han herjes av hevntanker og ser stadig mot øst, mot Vingulmork som så nidingaktig ble røvet fra ham. Som om det ikke var ille nok, sitter nå Ros, hans fars drapsmann, som høvedsmann på Torsteins hersegård. Med en kritisk skadet sønn reiser Torstein og hans menn til Canterbury, hvor de håper at munkene kan helbrede ham, enten frivillig eller med sverdet mot strupen.

Samtidig pågår kampen om England - den aldrende Svein Tjugeskjegg er fast bestemt på å styrte Ethelred og gjøre seg selv til hersker over et dansk-engelsk storrike. Torstein vet at han nå må velge sine allierte med omhu. Han vet at det blir forventet at han kjemper for danekongen og griper engelsk land for ham. Han vet også at han er en ettersøkt mann, og det blir stadig færre igjen av hans gamle allierte. Torstein frykter for tryggheten til sin hustru Sigrid og sønnene.

Den fjerde boken i Jomsviking-serien bringer leseren inn i de dramatiske årene da England ble herjet av en erobring som skulle komme til å forandre historiens gang. Det skal bli en krig der daner kjemper mot daner og saksere mot saksere, og der en krigsherres lojalitet ikke alltid er til å stole på. Torstein skal måtte kjempe for livet. Og han skal, for første gang, gå i slag sammen med sin unge sønn.

Genres: Historical Fiction, Fiction, Historical

492 pages, Hardcover

First published March 18, 2021

About the author

This author also writes under the pen name B. Andreas Bull-Hansen.

Bjørn Andreas Bull-Hansen er en norsk forfatter, blogger, youtuber og tidligere toppidrettsutøver innen styrkeløft.

Han debuterte som forfatter i 1996 med «Syv historier fra Vestskogen», og har under forfatternavnene Andreas Bull-Hansen og B. Andreas Bull-Hansen også utgitt romanserien «Horngudens tale», «Lushon»-trilogien og «Tyr»-trilogien.

I 2017 fikk han sitt gjennombrudd med romanen «Jomsviking», den første boken i serien om jomsvikingen Torstein Knarresmed. Andre bok i serien, «Vinland», kom i 2018.

Han skriver også svært detaljert om seiling og også hvordan man bygger en båt i «Anubis», «Evercity», og i «Jomsviking»-serien.

Reviews

[Tom D'Hauwer · Rating 2 out of 5]

Twee en een halve ster. Uit nieuwsgierigheid dit vierde deel over Torstein Knarresmed gelezen. Zelfde ingrediënten blijven: realistische en gedetailleerde beschrijvingen van het leven toen, als Viking, zelfs hoe men aan boord van een schip zijn gevoeg deed. Er wordt door het hoofdpersonage veel gedronken, verkeerde keuzes gemaakt waardoor Torstein als speelbal van de machtige der aarden een drietal jaren in de kerker verdwijnt. Een hoge portie ellende in een vroeg middeleeuwse setting. Voor de liefhebbers van het genre.

[Björn · Rating 4 out of 5]

Om berättelsen bygger på viss verklighet så var det en fruktansvärd tid. Ett ständigt krigande om makt att bestämma över land och andra människor. Tortyr från båda håll. En fullständigt hemsk och galen tortyr som drabbade vem som helst. Även kvinnor och barn. Allt med påhittade gudar som man såg som någon slags vägledare.

[Stian Fuglset]

Feil omslag!

[Thomas Lööf · Rating 3 out of 5]

Fjärde i serien om Torstein viking och håller inte samma klass som tidigare böcker. Skärpning!

[S Jonassen · Rating 5 out of 5]

Nok en gang er leserne hos Torstein Herse, mannen jeg i anmeldelsen av forrige bok i Jomsviking-serien omtalte som den ultimate romankarakteren. Og nok en gang er han en vidunderlig grå karakter, herjet og plaget, og ofte på den siden i konfliktene som de kristne historikerne i ettertid vil kalle for «de onde», altså hedninger og de ikke-kristne. Og når man først er inne på disse hedningene, så må det også trekkes fram at forfatteren her gjør en svært god jobb med å tillegge disse menneskene en stemme som ikke så ofte har blitt hørt, verken i skjønnlitteraturen eller i historiske nedtegnelser. Der er det selvsagt de kristne og deres verdensbilde som rår. Vi ser det allerede i Snorre Sturlassons tekster om vikingtiden, at de kristne kongene, spesielt Olav den hellige (som vi forresten treffer i denne boken!) opphøyes til helter. Men i Jomsviking-serien har vi for en gangs skyld en realistisk fremstilling av hedningene, som skiller seg fra det nedlatende og svartmalte bildet kristendoms-orienterte historikere har forsøkt å male av folk fra Skandinavia i vikingtiden.

Torstein er nok en gang en oppfarende mann, som tyr til nevene og daneøksen når han er i vanskeligheter. Han er preget av samtiden han lever i. En verden som på den tiden var brutal og røff, men som også var vakker og med en helt annen tilknytning til naturen, skogen og havet enn hva de fleste av oss har i dag.

Allikevel er Torstein familiekjær, opptatt av å være en god og tilstedeværende far, selv om forpliktelsene til tider gjør det vanskelig. Han er også en reflektert og klok mann, som vi ofte får bli med inn i tankene til. For her er nemlig også en slags «ramme-historie». Allerede i første bok fikk vi vite at alt det som skjer i disse bøkene er det Torstein selv sitter og forteller i hallen sin, der han fra høvdingsetet sitt, gammel og grå, beretter om livet sitt. Hele tiden setter denne fortellerstemmen hans bokens handling i perspektiv for leseren. Den vurderer om det som skjedde var rett eller galt, om avgjørelser som ble tatt var riktige eller feilaktige, kloke eller tåpelige, samtidig som det hintes til hva som skal skje videre (i de neste bøkene). For eksempel kan fortellerstemmen finne på å si: «jeg så ham aldri mer igjen etter det» om en karakter som vi treffer på, noe som hele tiden minner oss på at dette er en beretning som fortelles av en mann som overlevde, og som nå ser tilbake på alt det han opplevde. Dette fungerer veldig godt for denne typen bøker.

Også denne gangen er Nord-Europa preget av at folk og hærer ligger i strid med hverandre. Midt oppe i alt, denne gang nesten uten allierte, befinner Torstein seg. Flere ganger er han i stor fare, og han opplever ting i denne boken som bryter ham ned og som gir ham dype arr. Alt er gjort på en utrolig gjennomført måte, der språk, plott, karakterer og spenning veves sammen i perfeksjon.
Jeg kritiserte tredje bok for å gi «plot-armor» til flere av de viktige karakterene, men i denne boken dør flere av dem, så det er ikke lengre noe problem. Her er ingen trygge. Perfekt.

Dessuten har forfatteren en unik innsikt og kunnskap om det han skriver om, ikke bare om vikingtiden, men også om teknologi, styresett, religion, våpen, mat, jakt, fangst, håndverk, samfunnsstrukturer, og ikke minst; sjøfart og båtbygging.

Fjerde bok er dermed fullt på høyde med andre og beste bok i serien (Vinland). Meget godt håndverk av forfatteren!

[Jörgen Svensson · Rating 1 out of 5]

"Danelovs land" is another episode in the Jomsviking series. I found it poorly written and badly paced. A lot of pages are wasted on plot points that go nowhere or have minimal payoff. Like in the previous books, the protagonist Torstein always seems to looking for somebody: his brother, his wife, his children, his friends. Endless paragraphs are devoted to his dreams, worries and hopes, but very few to his actual actions. An equal amount of pages are filled with descriptions of getting drunk and the consequences thereof.

The actual writing style gets old quite quickly, too. The brilliant Torstein seems to have no other way to refer to his enemies as "niding" (from Old Norse níðingr, a person without honour - the earliest attestation of this term being the 11th century). There are plenty of other terms in Old Norse and modern Norwegian one could use, such as "ergi"/"argr", but alas, we are treated to "niding" over and over again.

The author is often praised for this attention to historical detail, but sadly this story borrows much more from pop culture tropes on "Vikings" and "Norway" than history. At one point, Torstein encounters a settlement that is ravaged by the bubonic plague, also called the Black Death. The symptoms of the disease are described in detail, so there is no doubt we are talking about the Black Death. Unfortunately, the plague only arrived in Norway in 1349, centuries after the era when this story is set. (There was an earlier plague epidemic called "the Plague of Justinian", which ended centuries before, but it is contested that it even was the same disease). There is no evidence of the bubonic plague in Scandinavia in the viking age. Luckily Torstein knows exactly what to do in order not to get infected, which is kind of strange given the level of medical knowledge of that age.

If you expect a proper application of the Norse religion in a fictional story, this is certainly not a book for you. Anti-heathen propaganda elements from a later Christian Icelandic saga (Vǫlsa þáttr/Óláfs saga helga) are represented as true heathen practises centuries before. Like all modern media in this field, this book is also one-dimensionally obsessed with "Valhalla" and fails to see the fallacies in this highly romanticized view on the afterlife in Norse culture. When Ravntor, the infant son of Torstein, risks dying due to an infected arrow wound (an outdrawn, boring ordeal that takes about 1/5th of the book), it is theorized that he will go to Valhalla anyhow because he ultimately dies as a consequence of violence. When Torstein later thinks about murdering opponents in an act of blood vengeance, he is certain that he hereby denies them access to Valhalla. So which one is it? Also, note that nobody ever goes to Fólkvangr - doesn't Freyja get half of all slain warriors? Torstein often calls to Odin and occasionally references some other gods, but it never has a real implication on the story and rather feels like "cultural name dropping". At one point in the story, Torstein even seems to believe Odin steers his fate, instead of the Norns.

Other modern cliches are reprised in this book; of course we need to have a Christian priest in his expanding merry band of friends. Torstein has been boasting throughout several books about how loyal he is to the old gods, but of course he is totally open minded enough to have a loyal Christian buddy. This could have served as an interesting plot device to explore the difference between Christianity and the Norse religion through dialogue between the two characters, but ... no. Never mind that Torstein proudly slayed Olaf Tryggvason (the Christian king who tried to Christianize Norway) in the first Jomsviking book. The "shield maiden" trope is also introduced as Frøydis, the wife of Torstein's brother Bjørn, now all of a sudden joins the men in battle. In the previous books a big deal is made of the training Torstein and Bjørn received with the Jomviking warriors, but Frøydis must just be a natural. Her husband sold out his own people to save her from harm when she was being kept hostage, but he has no problem with risking her life in combat. She must be THAT good, right?

Roughly another 1/5th of the book is spent on describing the ordeals of Torstein as a prisoner of the English ruler Ethelred (Æthelred II or Aðalráðr in Norse). It is initially stated that Ethelred wants to break Torstein in order to convert him to Christianity ... but this plot point leads nowhere, other than a lengthy and rather boring description of various forms of torture during a captivity which supposedly lasted three years. It just feels like the script of a random prison camp movie was randomly dumped into this book to help the page count. Oh yeah, remember the bubonic plague in the Scandinavian village? So Torstein now caught it at the English prison camp, but don't worry, he got better just like that. Black Death, no Big Deal.

The bad news is that this is not the end of the series; unfortunately I have another episode on the shelves. May the ravens of Odin carry it away to the Norwegian book store and get me a refund. I'll gladly accept store credit, Allfather.

[Ole Slattum]

Denne bokserien minner meg om Egners den uheldige mannen, for jammen får Torstein Knarresmed gjennomgå i disse bøkene.

Først blir han røvet hjemmefra, så blir han tvunget i lære som skipsbygger før han havner i unåde hos ... vel omtrent alle.

Denne boken ikke annerledes, i det han følger sin sønn til en middelaldersk fysioterapi-time ved en privat klinikk i England, hisser han på seg nok en storkar. Også har han det gående da. Ingen fred å få for Torstein.

Dette minner meg om at jeg straks må google om noen har brukt denne karakteren Torstein, eller forsåvidt karakteren Horatio Hornblower i en hovedfagsoppgave om psykisk helse i litteraturen, for jommen treffes de hardt og hyppig av svartsinn.

Dette er nå fjerde bok i serien, alle en fryd å lese, og Bull-Hansen må bare holde på videre. Mens jeg venter på neste bok sitter jeg på gjerde på om jeg skal sjekke ut forfatterens viking-videoblogg. Spikker han mjød eller går han fullt ut charter-svein, det håper jeg at jeg ikke finner ut.

[Raymond · Rating 4 out of 5]

En heftigere oppfølger til den roligere og mer epilog-aktige Danehæren. Som vanlig bobler det over av detaljkunnskap om perioden og kulturen. Bull-Hansen er av en eller annen grunn spesielt godt på å skrive engasjerende om fangenskap og har viste dette også tidligere i Evv Lushon-trilogien og Horngudens Tale. Danelovs Land er imidlertid fortsatt ikke på nivå med råskapen og dramatikken i de to første bøkene i denne serien.

[Hans-Petter Sandseth · Rating 5 out of 5]

Da er jeg ferdig med de foreløpige 4 bøkene i serien. Artig konsept dette med historie ispedd "noe" fiksjon. De 2 første bøkene var "page turnere", og gikk fort unna! Bok 3 var noe tregere å komme gjennom, men dette tok seg opp i denne siste boka. Nå er det bare å vente på de neste, uungåelige, bøkene :-)

[Erik Ros · Rating 3 out of 5]

Begint erg traag. Het is winter en er wordt vooral gedronken. Later komen de avonturen toch op gang en krijg je weer een kijk op de samenleving en machtsverhoudingen van toen. Aardig leesplezier, maar niet groots (en de 'nimmer' en 'immer' die je om de oren vliegen werken op de duur flink op de zenuwen).

[Dirk Van Der Vinne · Rating 4 out of 5]

I really like this series, and this book is also a great one. I dont really like the hunger for power and land, but the choices Torstein has to make is quite interesting. Furthermore I really like how detailed the fights are written down.

[Nichlas Lykkås · Rating 4 out of 5]

Book 4 about the dangerous and outright nailbiting adventures of Torstein Knarresmed. Bull-Hansen manages to make each entry more exciting and bigger than the last. I still think nr2 is my favourite though

[Filip Hovland · Rating 5 out of 5]

Really enjoyed it, among this authors best works! Truly mixes the story of Torstein chief with the historic background that is 11th century GB and the Northern countries

[Frederick Vande Weygaerde · Rating 4 out of 5]

Hoeveel miserie en ontbering kan een mens verdragen
? Hopelijk gaat het Torstein vanaf nu wat meer voor de wind

[Einar Myrflott · Rating 5 out of 5]

Wow!

[Rub Scrub · Rating 4 out of 5]

Kanskje den beste så langt

[Mirjam · Rating 5 out of 5]

Ben dik fan van deze geweldige avonturenreeks vol spanning, ontberingen, gevaar, eergevoel, goden en woeste kerels. I love it

[Susanne Nordholm · Rating 4 out of 5]

4,5⭐️

[Sebastian · Rating 3 out of 5]

Boek 3 had al veel wreedheden maar het vierde deel overtrof dit en dat doet afbreuk aan het verhaal. Zeker de bijna 100 pagina's over de wreedheden van de gevangenschap van Tornstein hebben het boek verzwakt. Dat is jammer en doet geen recht aan het andere gedeelte van het boek dat wel sterk in elkaar zit.