Nordmenn elsker Storbritannia - men hvordan preger vi britene!
I denne boka besøker Gry Blekastad Almås steder og mennesker i Storbritannia som forteller om forbindelsen mellom landene våre. På en kunnskapsrik og underholdende måte tar hun oss med på en norsk reise i et kjært naboland.
Etter en tur innom en norskeid pub blir vi med på fotballkamp mellom engelske storlag som er preget av nordmenn. Hos en eksklusiv skredder i en bygning eid av Oljefondet tester forfatteren om nordmenn får prisavslag, før den tidligere uteliggeren Vivi fra Bærum tar oss med til et ganske annerledes London.
På øya Man kommer forfatteren over en fortiet historie om nordmenn fra begge sider som satt i britisk fangeleir under andre verdenskrig. Og aller lengst nord ønsker mange seg en sterkere formell tilknytning til Norge.
Fins det et «Norbritannia» i Storbritannia? Og hvordan påvirkes det i så fall av den politiske krisetiden britene opplever?
Gry Blekastad Almås er programleder i NRK og har vært korrespondent i London. Hun har dekket alle britiske valg de siste ti årene og ledet tv-sendinger innen politikk og nyheter i mer enn 25 år.
Stort sett var dette veldig interessant lesning, og det at Gry Blekastad Almås bruker så mange personlige historier fra ulike mennesker til å belyse de ulike forholdene, gjør beskrivelsene levende. Jeg liker også at hun ofte forklarer hvordan hun har lett etter og funnet kildene sine. Jeg lærte mer om norsk-britiske forbindelser under andre verdenskrig, tydelige norrøne spor på Orknøyene (hvor mange føler seg mer norske enn britiske), Shetlands sterke forbindelse til Norge (Jimmy Perez er også med! 😍😉), tette relasjoner mellom de norske og britiske kongehusene, nordmenns entusiasme for engelsk fotball på godt og (sjokkerende!) vondt, oljesamarbeid og fiske, vikingenes spor i Liverpool, og den stadig svakere relasjonen mellom Wales og Norge. Selvom den innimellom kanskje ble litt tørr (kan ha noe med min manglende interesse for fiske og olje å gjøre 😉), kan boka absolutt anbefales, spesielt til alle dere anglofile der ute 🙂
Reiseskildringskjøret fortsetter. Hadde helt glemt at jeg hadde satt meg på venteliste på denne da onkel Deichman plutselig gav lyd fra seg. Gry Blekastad Almås tar i denne boken for seg de mange båndene mellom Norge og Storbritannia – alt fra fotball, olje, fisk, vikinger og uhorvelige mengder juletrær med varierende grad av estetisk kvalitet.
Boken kan nærmest ses på som en samling korrespondentbrev, hvor Almås i en slags gonzojournalistisk stil utforsker Storbritannia fra London til London ved å ta veien langs vestkysten nordover og langs østkysten sørover igjen. De beste delene av boken er når Almås drar til Orknøyene og Shetland, ellers sitter jeg dessverre litt for ofte med en følelse av at boken i litt for stor grad er inspirert av å søke reisestipend enn å formidle det som i utgangspunktet er en god bokidé.
Det er noen divisjoner opp til Fatland sine reiseskildringer, men det blir kanskje en litt urettferdig sammenligning.
Ei fantastisk reise gjennom Storbritannia med ei svært interessant norsk vinkling. Historione er gode og aldri for lange til at det vert keisamt. Alt i alt ei god bok, med svært godt og lettlese språk!
i alt ganske interessant, spesielt med tanke på at eg òg studerer der (eigentleg kif), men kapitla er kanskje litt vel korte og det vert gått gjennom ein god del på litt for lite tid
Gry Blekastad Almås skriver godt om nordmenns forhold til briter, og eg liker spesielt godt kapitlet om kongehuset. Problemet med denne boka er at det er ikkje bilete i den. Bilete av det Almås finner ut, både eldre og nyere. Det hadde gjort boka ein del betre.
En velskrevet og lettlest bok som lærer meg mye jeg ikke visste om norsk-britiske forbindelser. Anbefales alle som har et ekstra stort hjerte for Storbritannia, historie, kongehus, andre verdenskrig eller vikinger.
Det blir litt anmassende med detaljer om hvor forfatteren beveger seg og hvilke fly hun tar eller ikke tar på sin reise. Men selve samtalene med folk som belyser forholdet mellom Norge og Storbritannia er stort sett interessante. Boka er ikke så sterk når kildene hun treffer har lite å bidra med.