I bok nummer 8 i serien om albino arkeologen Bjørn Beltø har Tom Egeland funnet formen. Jeg var redd at etter så mange bøker så var det vanskelig å fortsette serien uten at den skulle bli kjedelig eller full av repetisjoner og selvfølgeligheter. Men på en måte klarer Egeland å holde karakteren Bjørn Beltø interessant, og historien er også spennende og lærerik; akkurat slik den pleier å være denne serien.
Men, når det er sagt - nå mener jeg tiden er moden for fornyelse. Spesielt av karakteren Bjørn Beltø. Sakte med sikkert blir det forutsigbart og ikke så spennende som kanskje historien ellers skulle tilsi. For eksempel er det nå på tide at Bjørn Beltø får seg en litt varig partner, som kan gi litt mer uforutsigbarhet og dybde til historien over flere bøker fremover. Denne partneren kan være enten en romantisk forbindelse eller en mer fortetningsmessig forbindelse, men jeg er redd det trengs fornyelse snart, hvis ikke begynner denne serien å bli litt vel forutsigbar.
Jeg skal ikke beskrive plottet nærmere her. Hvis du har lest noen av de andre bøken i serien så vet du hva det handler om. Gamle religiøse skrifter med internasjonale dimensjoner, historie, spenning og krim vevet sammen i en historie med en litt keitete og usikker arkeolog fra Norge.
Jeg leste denne boken i sommerferien. Enkel å lese, underholdende og lærerik; men ikke spesielt spennende. Anbefales!