What do you think?
Rate this book
Enkebyen - De bortførte
En voldsom, uventet flom sender Stella (16) og faren på flukt fra bygda de har bodd i hele livet. Etter en strabasiøs ferd gjennom utrygge områder, kommer de omsider fram til Enkebyen. Men prøvelsene er på ingen måte over. I Enkebyen er en rekke kvinner og jenter forsvunnet, og noen av dem dukker opp drept med en J malt eller risset inn på kroppen. Det går raskt opp for Stella at hun er i livsfare, bare fordi hun er jente. Men ingen gjør noe i den gjennomregulerte byen der mye handler om å få ned befolkningstallet. Ingen tør.
For Stella blir det en kamp om å overleve. Om å finne en vei videre, selv om det virker umulig. Det handler om å bli voksen, og om å finne noe å tro på. Om kjærlighet og om å gjøre vanskelige valg hun ikke aner konsekvensene av, før det er for sent.
For Stella blir det en kamp om å overleve. Om å finne en vei videre, selv om det virker umulig. Det handler om å bli voksen, og om å finne noe å tro på. Om kjærlighet og om å gjøre vanskelige valg hun ikke aner konsekvensene av, før det er for sent.
318 pages, Hardcover
First published January 21, 2019
8 people are currently reading
67 people want to read
About the author
Thomas Enger
46 books278 followersThomas Enger was born in Oslo in 1973, but grew up in Jessheim. He has an education in journalism, and has also studied sports and history. He worked at the Norwegian online newspaper Nettavisen for nine years.
He has composed music and written books since the age of 18. He is also working on a musical.
Enger's first book, Skinndød, was published in 2010. It is the first book in a series of at least six featuring crime journalist Henning Juul. The second installment, Fantomsmerte, was released in the fall of 2011; Blodtåke, the third book, is scheduled for a 2012 release.
He has composed music and written books since the age of 18. He is also working on a musical.
Enger's first book, Skinndød, was published in 2010. It is the first book in a series of at least six featuring crime journalist Henning Juul. The second installment, Fantomsmerte, was released in the fall of 2011; Blodtåke, the third book, is scheduled for a 2012 release.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 18 of 18 reviews
December 17, 2021
Veldig bra bok👍
Godt skrevet, spennende, god historie, får lyst til å lese videre i serien. Hovedpersonen var ganske irriterenede og boken var skrevt egt for 14 åringer. . Veldig enkel ordbruk yet so good. Men dette er en av de bedre bøkene på 335 sider.
Etter å ha lest de andre rewviesene så senker jeg bedømmelsen, ja denne boka var skrevet for barn.
Godt skrevet, spennende, god historie, får lyst til å lese videre i serien. Hovedpersonen var ganske irriterenede og boken var skrevt egt for 14 åringer. . Veldig enkel ordbruk yet so good. Men dette er en av de bedre bøkene på 335 sider.
Etter å ha lest de andre rewviesene så senker jeg bedømmelsen, ja denne boka var skrevet for barn.
March 18, 2021
2,5 stars
Dette var enda en relativt skuffende ungdomsdystopi. Til tross for god verdensbygging og høyt spenningsnivå, kommer "Enkebyen" til kort p.g.a. dårlig karakteroppbygging, merkelige estetiske valg (f.eks. navn) og et plot som kunne trengt en del mer arbeid.
Hovedperson
La oss starte med Stella.
Jeg føler at hun kan oppsummeres med følgende gif:
Er det sånn at ungdomsforfattere tenker at hovedpersonene deres ikke vil engasjere med mindre de er helt personlighetsløse? Er tanken at en hvilken som helst leser skal kunne, på et vis, erstatte protagonisten med seg selv?
Stellas personlighet later til å være bygget på en ekstremt generisk tenåringspakke, der frustrasjon og forelskelse er nøkkelord. Nysgjerrighet er lagt til for å fremme plottet.
I starten er hun omtrent totalt ubrukelig og må reddes ut av alle situasjoner. Etter hvert som plottet går sin gang blir hun marginalt mer nyttig, men hun er fremdeles ekstremt korttenkt og virker til tider som en komplett idiot. Idiotien hennes presenteres skummelt ofte som briljans, og de andre karakterene følger etter henne og havner i farlige situasjoner.
I tillegg til denne tilsynelatende selektive idiotien, kan Stella plutselig være ekstremt intuitiv, spesielt hva andres tanker angår. Jeg har sett flere forfattere gjøre det samme - de lar sin hovedperson være akkurat så dum eller så lur som plottet krever i det gitte øyeblikk.
Stella er åpenbart kun et redskap for å få plottet til å gå dit Enger vil, og som sådan har han ikke følt det som nødvendig å tynge henne ned med gjenkjennbare karaktertrekk eller karisma.
Det åpenbare problemet med dette er jo at Stella blir totalt uinteressant å følge med på, og leseren får som sådan lite sympati med henne, og følgelig lite sympati med det hun ønsker å utrette.
Plot
Som nevnt er det dessverre mange mangler her.
Innledningsvis er plottet ganske spennende, og det flyter godt frem til de kommer til Enkebyen. Måten Enger bygger opp verdenen på er, som sagt, god - bruken av naturkrefter og klimaspørsmål setter boken i et bredere perspektiv og gjør den mer interessant. Flukten fra vannet og ferden hovedpersonen og hennes følge må begi seg ut på for å komme seg vekk fra den ødelagte hjembyen, er spennende. Det er når de kommer frem til Enkebyen at ting virkelig begynner å skli ut.
Av sammendraget bak på boken vet vi allerede at en del av plottet kommer til å dreie seg rundt at kvinner i Enkebyen forsvinner. Men det forventes tydeligvis at vi som lesere skal kjøpe at ingen andre enn en gjeng med tenåringer har oppdaget disse forsvinningene, dette til tross for at Stella veldig tidlig bærer vitne til at en drept kvinne finnes på gaten - der det for øvrig også er mange andre innbyggere til stede.
Dette er første, store plotthull.
Det er totalt usannsynlig at ikke byen som sådan har lagt noe merke til forsvinningene og drapene, spesielt når Stella bokstavelig talt får vite om disse første kveld hun er i byen.
Her må det nok en gang spesifiseres at Stella presenteres som på alle måter ekstremt middelmådig, og det er som sådan enda mer usannsynlig at hun skulle legge merke til ting ingen andre ser.
Et annet problem er at Enkebyen, som beskrives innledningsvis som en by med mange millioner innbyggere, plutselig later til å være helt tom. Når hovedpersonen og hennes gruppe beveger seg ute midt på natten, i et tidsrom når bevegelse utenfor hjemmet egentlig ikke er tillatt, er ikke tomme gater et merkelig fenomen.
Når de derimot går fra dør til dør for å levere en "hemmelig" avis midt på lyse dagen er det ekstremt vanskelig å tro at det ikke finnes noen andre til stede som kan se dem.
I tillegg er grunnlaget for Janusgruppens filosofi veldig tynn. Kvinner bidrar til overbefolkning fordi de kan føde barn? Som Stella selv sier, kreves det jo faktisk to parter for å lage barn. Og historisk sett har det jo vært menn som har nektet kvinner tilgang til prevensjon, abort, seksualundervisning og annet som kan hindre uønskede (og for mange) graviditeter. Så vidt jeg kan skjønne, er "Enkebyen" bygget på en dystopisk fremtidsversjon av vår egen verden. Dermed er det temmelig snålt at vår egen kjønnspolitiske historie ikke får noe å si her. Hvorfor kunne, for eksempel, ikke kvinner kjempe i vannkrigen? Det gis aldri noen begrunnelse for hvorfor kjønnsrollemønstre har blitt strengere, og kvinners rettigheter færre, i denne fremtidsverdenen.
Jeg kunne gått inn på flere små og store plotthull her, men for å unngå at anmeldelsen min blir lang som et vondt år, lar jeg det være med dette.
Karakterer
Som nevnt er karakterutviklingen veldig dårlig i "Enkebyen". Vi presenteres for karakterer ved hjelp av deres fysiske karakteristikker, og det virker som om det er alt vi skulle måtte trenge for å skille dem fra hverandre.
I tillegg har Enger valgt å gi nesten alle karakterene vanvittig merkelige navn - nesten som om han tenker at dette skal gjøre opp for at nesten ingen av karakterene har et snev av konkret personlighet.
Mange av disse navnene er åpenbart diktet opp av Enger og er faktisk så snåle at de får historien til å virke humoristisk snarere enn dramatisk.
Når du kombinerer disse latterlige navnene med den dårlige karakterutviklingen får du et ekstra forvirrende karaktergalleri, der personene blør inn i hverandre.
Det gjøres et forsøk på en slags romanse mellom Stella og Cyto, men denne blir helt ensidig og fokuset blir hengende på Stellas til tider plagsomme besettelse. Hun prøver å se seg selv ut fra hans øyne, og setter mye ved seg selv i tvil gjennom disse refleksjonene. Gitt at hun allerede har en ganske veik karakter, gjør dette bare vondt verre, og den romantiske tilknytningen kunne som sådan med fordel vært kuttet ut.
Språk
Utenom de utrolig dumme navnene, er språket godt.
Enger skriver godt og stødig, med beskrivelser som maler fine bilder i hodet til leseren.
Kapitlene er veldig korte, noe jeg tidvis syntes var litt unødvendig, men for en evt. utålmodig ungdom, vil dette sannsynligvis bare være en fordel.
Det er i grunn ikke skrekkelig mye mer å si om dette. Hadde jeg kunnet bedømme boken utelukkende på grunnlag av verdensoppbygging og språk, hadde "Enkebyen" fått en betydelig høyere rating.
-
Avslutningsvis bør jeg nevne at jeg hørte lydbokversjonen av denne, lest av Ulrikke Døvigen. Døvigen har en behagelig stemme å høre på, men hun var veldig dårlig til å følge bokens flyt. Det kunne nesten virke som om dette var hennes første forsøk på å lese inn en lydbok - kanskje det var det? Det virket som om hun fulgte en slags innlesningsmal som ikke tok hensyn til bokens strømninger. For eksempel velger Døvigen flere steder å hviske der det tydelig stipuleres at karaterer roper eller skriker.
Helt til slutt kan det nevnes at til tross for bokens mangler syntes jeg tidvis den var spennende. Det kan godt hende jeg på et eller annet tidspunkt velger å lese oppfølgeren, om så bare for å få vite hvordan det går med denne dystopiske verdenen. Vi får se.
Dette var enda en relativt skuffende ungdomsdystopi. Til tross for god verdensbygging og høyt spenningsnivå, kommer "Enkebyen" til kort p.g.a. dårlig karakteroppbygging, merkelige estetiske valg (f.eks. navn) og et plot som kunne trengt en del mer arbeid.
Hovedperson
La oss starte med Stella.
Jeg føler at hun kan oppsummeres med følgende gif:
Er det sånn at ungdomsforfattere tenker at hovedpersonene deres ikke vil engasjere med mindre de er helt personlighetsløse? Er tanken at en hvilken som helst leser skal kunne, på et vis, erstatte protagonisten med seg selv?
Stellas personlighet later til å være bygget på en ekstremt generisk tenåringspakke, der frustrasjon og forelskelse er nøkkelord. Nysgjerrighet er lagt til for å fremme plottet.
I starten er hun omtrent totalt ubrukelig og må reddes ut av alle situasjoner. Etter hvert som plottet går sin gang blir hun marginalt mer nyttig, men hun er fremdeles ekstremt korttenkt og virker til tider som en komplett idiot. Idiotien hennes presenteres skummelt ofte som briljans, og de andre karakterene følger etter henne og havner i farlige situasjoner.
I tillegg til denne tilsynelatende selektive idiotien, kan Stella plutselig være ekstremt intuitiv, spesielt hva andres tanker angår. Jeg har sett flere forfattere gjøre det samme - de lar sin hovedperson være akkurat så dum eller så lur som plottet krever i det gitte øyeblikk.
Stella er åpenbart kun et redskap for å få plottet til å gå dit Enger vil, og som sådan har han ikke følt det som nødvendig å tynge henne ned med gjenkjennbare karaktertrekk eller karisma.
Det åpenbare problemet med dette er jo at Stella blir totalt uinteressant å følge med på, og leseren får som sådan lite sympati med henne, og følgelig lite sympati med det hun ønsker å utrette.
Plot
Som nevnt er det dessverre mange mangler her.
Innledningsvis er plottet ganske spennende, og det flyter godt frem til de kommer til Enkebyen. Måten Enger bygger opp verdenen på er, som sagt, god - bruken av naturkrefter og klimaspørsmål setter boken i et bredere perspektiv og gjør den mer interessant. Flukten fra vannet og ferden hovedpersonen og hennes følge må begi seg ut på for å komme seg vekk fra den ødelagte hjembyen, er spennende. Det er når de kommer frem til Enkebyen at ting virkelig begynner å skli ut.
Av sammendraget bak på boken vet vi allerede at en del av plottet kommer til å dreie seg rundt at kvinner i Enkebyen forsvinner. Men det forventes tydeligvis at vi som lesere skal kjøpe at ingen andre enn en gjeng med tenåringer har oppdaget disse forsvinningene, dette til tross for at Stella veldig tidlig bærer vitne til at en drept kvinne finnes på gaten - der det for øvrig også er mange andre innbyggere til stede.
Dette er første, store plotthull.
Det er totalt usannsynlig at ikke byen som sådan har lagt noe merke til forsvinningene og drapene, spesielt når Stella bokstavelig talt får vite om disse første kveld hun er i byen.
Her må det nok en gang spesifiseres at Stella presenteres som på alle måter ekstremt middelmådig, og det er som sådan enda mer usannsynlig at hun skulle legge merke til ting ingen andre ser.
Et annet problem er at Enkebyen, som beskrives innledningsvis som en by med mange millioner innbyggere, plutselig later til å være helt tom. Når hovedpersonen og hennes gruppe beveger seg ute midt på natten, i et tidsrom når bevegelse utenfor hjemmet egentlig ikke er tillatt, er ikke tomme gater et merkelig fenomen.
Når de derimot går fra dør til dør for å levere en "hemmelig" avis midt på lyse dagen er det ekstremt vanskelig å tro at det ikke finnes noen andre til stede som kan se dem.
I tillegg er grunnlaget for Janusgruppens filosofi veldig tynn. Kvinner bidrar til overbefolkning fordi de kan føde barn? Som Stella selv sier, kreves det jo faktisk to parter for å lage barn. Og historisk sett har det jo vært menn som har nektet kvinner tilgang til prevensjon, abort, seksualundervisning og annet som kan hindre uønskede (og for mange) graviditeter. Så vidt jeg kan skjønne, er "Enkebyen" bygget på en dystopisk fremtidsversjon av vår egen verden. Dermed er det temmelig snålt at vår egen kjønnspolitiske historie ikke får noe å si her. Hvorfor kunne, for eksempel, ikke kvinner kjempe i vannkrigen? Det gis aldri noen begrunnelse for hvorfor kjønnsrollemønstre har blitt strengere, og kvinners rettigheter færre, i denne fremtidsverdenen.
Jeg kunne gått inn på flere små og store plotthull her, men for å unngå at anmeldelsen min blir lang som et vondt år, lar jeg det være med dette.
Karakterer
Som nevnt er karakterutviklingen veldig dårlig i "Enkebyen". Vi presenteres for karakterer ved hjelp av deres fysiske karakteristikker, og det virker som om det er alt vi skulle måtte trenge for å skille dem fra hverandre.
I tillegg har Enger valgt å gi nesten alle karakterene vanvittig merkelige navn - nesten som om han tenker at dette skal gjøre opp for at nesten ingen av karakterene har et snev av konkret personlighet.
Mange av disse navnene er åpenbart diktet opp av Enger og er faktisk så snåle at de får historien til å virke humoristisk snarere enn dramatisk.
Når du kombinerer disse latterlige navnene med den dårlige karakterutviklingen får du et ekstra forvirrende karaktergalleri, der personene blør inn i hverandre.
Det gjøres et forsøk på en slags romanse mellom Stella og Cyto, men denne blir helt ensidig og fokuset blir hengende på Stellas til tider plagsomme besettelse. Hun prøver å se seg selv ut fra hans øyne, og setter mye ved seg selv i tvil gjennom disse refleksjonene. Gitt at hun allerede har en ganske veik karakter, gjør dette bare vondt verre, og den romantiske tilknytningen kunne som sådan med fordel vært kuttet ut.
Språk
Utenom de utrolig dumme navnene, er språket godt.
Enger skriver godt og stødig, med beskrivelser som maler fine bilder i hodet til leseren.
Kapitlene er veldig korte, noe jeg tidvis syntes var litt unødvendig, men for en evt. utålmodig ungdom, vil dette sannsynligvis bare være en fordel.
Det er i grunn ikke skrekkelig mye mer å si om dette. Hadde jeg kunnet bedømme boken utelukkende på grunnlag av verdensoppbygging og språk, hadde "Enkebyen" fått en betydelig høyere rating.
-
Avslutningsvis bør jeg nevne at jeg hørte lydbokversjonen av denne, lest av Ulrikke Døvigen. Døvigen har en behagelig stemme å høre på, men hun var veldig dårlig til å følge bokens flyt. Det kunne nesten virke som om dette var hennes første forsøk på å lese inn en lydbok - kanskje det var det? Det virket som om hun fulgte en slags innlesningsmal som ikke tok hensyn til bokens strømninger. For eksempel velger Døvigen flere steder å hviske der det tydelig stipuleres at karaterer roper eller skriker.
Helt til slutt kan det nevnes at til tross for bokens mangler syntes jeg tidvis den var spennende. Det kan godt hende jeg på et eller annet tidspunkt velger å lese oppfølgeren, om så bare for å få vite hvordan det går med denne dystopiske verdenen. Vi får se.
October 13, 2022
En sterk men dyster bok om ei ung jente og hennes familie. Boka starter med at landsbyen blir rammet av flom, både hus og mennesker blir rammet. Noen flykter og kommer til en annen by med en helt annen måte å leve på. Stilen miner om Agota Kristof som jeg setter pris på.
November 18, 2019
It was okay and it has a lot of topics to discuss but it lacks something as well.. it lacked something though, some emotion? Maybe? Some depth to the characters. Or maybe the narrator annoyed me?
March 8, 2019
En overraskende spennende bok. Begynte forsiktig, men fikk opp dampen etter hvert. Og med en slutt som sier at neste bok i serien blir enda mer spennende. Ser frem til fortsettelsen!
December 22, 2020
Enkebyen
Enkebyen de bortførte er en ungdomsbok skrevet av Thomas Enger, utgitt i 2019. forlaget av boken er Capitana. Dette er lettlest spenningsroman og handler om 16 år gamle Stella som flykter fra landsbyen sin på grunn av flom, sammen med faren flykter de til Enkebyen hvor moren arbeider fra før. Faren får seg endelig en jobb og de tilpasser seg endelig samfunnet. Men Stella innser nå hvor farlig byen egentlig er..
Boken startet rett inn i handlingen med en fengende start, som fanget leserens interesse. Den var spennende fra start til slutt, med mange spenningstopper. det jeg likte best med boken var at hver gang et problem var løst, duket det alltid opp et nytt. Dette er hvordan forfatteren holdt spenningen jevnt ut over boka. Mot slutten avsluttet boka med en overaskende tvist, som fikk leseren til å gruble om hva som skjer videre. Jeg tenker budskapet i boka er at hvis du virkelig brenner for noe, må du kjempe for det. Dette lyktes forfatteren med å få fram, gjennom hovedkarakteren Stella. Hun var modig nok til å kjempe for det hun mente var rett.
Boka inneholdte temaer som, kjærlighet, vennskap, kriminalsaker og kvinnekamp. Dette fikk forfatteren fram, ved bruk av både person og miljøskildringer, dette gjorde at man levde seg inn i handlingen og leseren kunne forestille seg hvordan det så ut. Språkbruket passet bra med handlingen og teksten, selv om det ikke ble brukt mye ungdomsspråk var det lett og forståelig.
For å inkludere er dette en lettlest bok med mye spenning, den inneholder både humor, romanse og litt krim for de som liker en varierende bok. For meg var dette et av de beste bøkene jeg har lest, fordi det overasket meg hvordan forfatteren holdt spenningen til siste ord i boka og hvordan handlingen ble fortalt. Jeg syns den tok opp mange viktige temaer som ungdommer burde få med seg, derfor vil jeg si målgruppen for denne boken er 12år og opp over, fordi handlingen kan være litt ekstrem for folk som er yngre.
Alt i alt gir jeg denne boken terningkast 6, dette er en bok som gir leseren en fantastisk innlevelse, som jeg har manglet i flere av bøkene jeg har lest. Jeg syns boken bør nomineres til årtes u-pris fordi, forfatteren fikk fram budskapet sitt godt, og han klarte å holde leseren interessert gjennom hele boken.
Enkebyen de bortførte er en ungdomsbok skrevet av Thomas Enger, utgitt i 2019. forlaget av boken er Capitana. Dette er lettlest spenningsroman og handler om 16 år gamle Stella som flykter fra landsbyen sin på grunn av flom, sammen med faren flykter de til Enkebyen hvor moren arbeider fra før. Faren får seg endelig en jobb og de tilpasser seg endelig samfunnet. Men Stella innser nå hvor farlig byen egentlig er..
Boken startet rett inn i handlingen med en fengende start, som fanget leserens interesse. Den var spennende fra start til slutt, med mange spenningstopper. det jeg likte best med boken var at hver gang et problem var løst, duket det alltid opp et nytt. Dette er hvordan forfatteren holdt spenningen jevnt ut over boka. Mot slutten avsluttet boka med en overaskende tvist, som fikk leseren til å gruble om hva som skjer videre. Jeg tenker budskapet i boka er at hvis du virkelig brenner for noe, må du kjempe for det. Dette lyktes forfatteren med å få fram, gjennom hovedkarakteren Stella. Hun var modig nok til å kjempe for det hun mente var rett.
Boka inneholdte temaer som, kjærlighet, vennskap, kriminalsaker og kvinnekamp. Dette fikk forfatteren fram, ved bruk av både person og miljøskildringer, dette gjorde at man levde seg inn i handlingen og leseren kunne forestille seg hvordan det så ut. Språkbruket passet bra med handlingen og teksten, selv om det ikke ble brukt mye ungdomsspråk var det lett og forståelig.
For å inkludere er dette en lettlest bok med mye spenning, den inneholder både humor, romanse og litt krim for de som liker en varierende bok. For meg var dette et av de beste bøkene jeg har lest, fordi det overasket meg hvordan forfatteren holdt spenningen til siste ord i boka og hvordan handlingen ble fortalt. Jeg syns den tok opp mange viktige temaer som ungdommer burde få med seg, derfor vil jeg si målgruppen for denne boken er 12år og opp over, fordi handlingen kan være litt ekstrem for folk som er yngre.
Alt i alt gir jeg denne boken terningkast 6, dette er en bok som gir leseren en fantastisk innlevelse, som jeg har manglet i flere av bøkene jeg har lest. Jeg syns boken bør nomineres til årtes u-pris fordi, forfatteren fikk fram budskapet sitt godt, og han klarte å holde leseren interessert gjennom hele boken.
March 16, 2019
Dette er en svært godt skrevet dystopi. Den tar for seg mange nivå av konsekvenser etter miljøforandringer. Spesielt det at det er for mange mennesker i verden og at det gjøres politiske valg for å redusere menneskemengden blir belyst. Det er ikke nok mat og ressurser til alle, og derfor får mennesker verdi etter hva de kan tilby av evner og kunnskap. På den måten er Stella heldig som har foreldre med høy verdi. Det har ikke alle av vennene hun etterhvert får i byen.
Stella er opprørsk, politisk jomfruelig og modig nok til å prøve å gjøre en forskjell. Hun får vennene sine med seg på å demonstrere ved å utgi en liten avis som setter lys på at mange jenter forsvinner uten at det gjøres noe med det. For mennene på toppen av næringspyramiden er jenter mindre verd, så det er “greit” at de blir borte.
Jeg har lyst til å fortelle mye mer om boken for den engasjerte meg sånn, men jeg skal ikke ta lesegleden fra deg. Den er engasjerende og provoserende og anbefales alle ungdommer og foreldre. Den er litt enkel for å passe ungdommene, men ikke så enkel at den ikke passer for voksne. Stella er en fin karakter, om noe arrogant og uten syn for konsekvenser. Som en ungdom er i virkeligheten. Hun passer som hovedperson i en dramatisk, fartsfylt og engasjerende miljø-dystopi. På en måte minner hun med om Katniss i Hunger Games. Foreldrene minner hvertfall om foreldrene i den samme boken. De er litt satte og tørr ikke opponere. Det er ungdommene som fører motstanden mot det politiske styresettet og foreldregenerasjonen blir bakgrunnsstoff som ikke tar så mye plass. Det eneste er at de fungerer som motvekt til Stellas energetiske opprør. Denne må du virkelig lese!
Betraktninger
Stella er opprørsk, politisk jomfruelig og modig nok til å prøve å gjøre en forskjell. Hun får vennene sine med seg på å demonstrere ved å utgi en liten avis som setter lys på at mange jenter forsvinner uten at det gjøres noe med det. For mennene på toppen av næringspyramiden er jenter mindre verd, så det er “greit” at de blir borte.
Jeg har lyst til å fortelle mye mer om boken for den engasjerte meg sånn, men jeg skal ikke ta lesegleden fra deg. Den er engasjerende og provoserende og anbefales alle ungdommer og foreldre. Den er litt enkel for å passe ungdommene, men ikke så enkel at den ikke passer for voksne. Stella er en fin karakter, om noe arrogant og uten syn for konsekvenser. Som en ungdom er i virkeligheten. Hun passer som hovedperson i en dramatisk, fartsfylt og engasjerende miljø-dystopi. På en måte minner hun med om Katniss i Hunger Games. Foreldrene minner hvertfall om foreldrene i den samme boken. De er litt satte og tørr ikke opponere. Det er ungdommene som fører motstanden mot det politiske styresettet og foreldregenerasjonen blir bakgrunnsstoff som ikke tar så mye plass. Det eneste er at de fungerer som motvekt til Stellas energetiske opprør. Denne må du virkelig lese!
Betraktninger
December 5, 2023
Enkebyen (bok 1) er skrevet av en Norsk forfatter; Thomas Enger.
T. Enger har to ganger mottatt U-Prisen for sine ungdomsromaner.
Boken er bra og jeg finner meg selv merkelig nokk meget interessert i en side karakter (Sirius) og kommer til å fortsette på bok 2 på grunn av dette.
Enda mer jeg kan merke meg ved boken er at dette ikke er en bok jeg ville ha lest sånn generelt, ikke min smak eller stil, men denne gangen har Tomas Enger virkelig klart å fenge meg på denne type dystopi. dette var en interessant lesning. og kan anbefales for de som ønsker en ikke for tung eller for lett lesning.
T. Enger har to ganger mottatt U-Prisen for sine ungdomsromaner.
Boken er bra og jeg finner meg selv merkelig nokk meget interessert i en side karakter (Sirius) og kommer til å fortsette på bok 2 på grunn av dette.
Enda mer jeg kan merke meg ved boken er at dette ikke er en bok jeg ville ha lest sånn generelt, ikke min smak eller stil, men denne gangen har Tomas Enger virkelig klart å fenge meg på denne type dystopi. dette var en interessant lesning. og kan anbefales for de som ønsker en ikke for tung eller for lett lesning.
February 28, 2019
En spennende ungdomsbok i utgangspunktet. Plottet er litt bob-bob, men greit. Ligner litt på i morgen er alt mørkt der man kommer til en lukket by, der reglene er annerledes.
Jeg synes det manglet noe, uten at jeg klarer å sette fingeren min på noe konkret. Man blir kastet ut i historien uten å vite noe mer om bakgrunnen. Hvor er vi? Hvem er vi? Hva har skjedd? Man får jo vite litt og litt etter hvert, men dette funket ikke for meg. Retrospektiv fortellerkunst er nok H.Ibsen sin.
Jeg synes det manglet noe, uten at jeg klarer å sette fingeren min på noe konkret. Man blir kastet ut i historien uten å vite noe mer om bakgrunnen. Hvor er vi? Hvem er vi? Hva har skjedd? Man får jo vite litt og litt etter hvert, men dette funket ikke for meg. Retrospektiv fortellerkunst er nok H.Ibsen sin.
April 22, 2019
Jeg er ikke i målgruppen, men likte denne boken likevel. Ett og hvert kapittel er overraskende spennende. Til tross for at hovedperson er ei sterk tenåringsheltinne var den hele fortellingen en veldig godt skrevet, troverdig og alvorlig dystopi.
Siden jeg har høret på lydboken parallell må jeg føye til at den kvinnelige forteller (Ulrikke Døvigen) gjorde en absolut fantastisk jobb her også.
Jeg er veldig spent på den neste boken i denne serien.
Siden jeg har høret på lydboken parallell må jeg føye til at den kvinnelige forteller (Ulrikke Døvigen) gjorde en absolut fantastisk jobb her også.
Jeg er veldig spent på den neste boken i denne serien.
October 16, 2019
Konseptet er kult, og hadde boka vært bra skrevet og ikke så utrolig klein som den er, så hadde den kanskje vært bra. Mange ting som ikke henger på greip, løse tråder og en hel masse ting en god språkvask hadde kunnet fikse. Virker som forsatte forsøker å skrive ungdommelig, men det blir bare rart. Ellerno. Det er vanskelig å forklare. Men, det blir liksom bare kleint og rart. Forøvrig litt kul, men åpenbar tvist på slutten.
April 3, 2019
Spennende historie, liker at Stella ikke er avhengig av en gutt for å klare seg. Hun er avhengig av venner, av begge kjønn.
Skjønte mye før det faktisk skjedde, men jeg ble også overrasket. Spesielt på slutten. Spent på neste bok!
Skjønte mye før det faktisk skjedde, men jeg ble også overrasket. Spesielt på slutten. Spent på neste bok!
December 23, 2023
Dystopi for ungdom. Digger dystopier. Digger også ung-voksen bøker, de er noen ganger litt lettere underholdende, og det var akkurst det jeg trengte inn i feriemodus. Begge bøker stopper litt brått. Men det kan jo gi rom for videre tenkning, for ingen av de er endelige i sin slutt.
January 10, 2023
Føler denne ikke helt nådde potensialet. Det var en bra bok men det manglet litt på skildringen av karakterer, miljø, handling. Den er absolutt fengene og veldig spennende.
August 5, 2023
Jeg hater hovedpersonen.
Read
January 22, 2025[Hardcover]
I actually like Engers books a lot, I've enjoyed his writing since I read his debut book. Most of his crime and YA books are fast and entertaining reads. This one however never managed to engage me and left me feeling that it should have been written as one single book, since nothing really happened until the last 20 pages.
I actually like Engers books a lot, I've enjoyed his writing since I read his debut book. Most of his crime and YA books are fast and entertaining reads. This one however never managed to engage me and left me feeling that it should have been written as one single book, since nothing really happened until the last 20 pages.
December 9, 2021
Den var helt ok, hadde helt andre forventninger av den, som at den kom til å ta plass i dette universet, noe som jeg skulle ønske det gjorde. Var mer forberedt på en krim bok enn en dystopi, men jeg tok feil, noe som kan ha påvirket min bedømmelse av boken. Ellers syns jeg at den var for lang og at det skjedde for lite
This entire review has been hidden because of spoilers.
May 6, 2020
Dystopti
Displaying 1 - 18 of 18 reviews