Trenger ikke lese denne assa, den er mest for meg:)
En veldig ærlig, humoristisk, men alvorlig bok. Holdt på å skrive roman for jeg glemmer at dette i bokstavelig forstand bare er skrevet ned fra en båndopptaker.
Var veldig interessant å høre psykologens triks som "Si mer om det", "Få høre" og måten han stiller oppfølgningsspørsmål. Sånn det høres grunnleggende ut, men det er lett å glemme. Han tar også mange teksteksempler fram som jeg aldri har hørt før, som den om Narcisissus og Ekko ellerno. Liker bøker som går over lengre tid og måten Else knytter store følelser til veldig konkrete hendelser. Ref: Da nissene stod feil. Og avslutningsvis var en ting han sa om deprimerte mennesker veldig treffende.
"Ja. Men hvorfor er jeg så misfornøyd med meg selv?"
"Det kan jo høres ut som du har blitt fortat det av en viktig person i ditt liv, og trodd på det."
"Ja."
"Så mye at du ikke kan nyansere, eventuelt. Jeg kom til å tenke på en ting når vi snakker om din bror og at han kunne være ganske autoritær - "sånn er det og sånn er du" - så tenker jeg at fenomenet depresjon kan være en autoritær greie. For når man er dypt deprimert, så kan man bli veldig skråsikker på hvordan man selv er, ting kan bli umulig, ting kan bli vanskelig, ting går ikke over. Og så kan man bli skråsikker på andre, får ikke nok hjelp, forstår meg ikke, ser meg ikke. Skråsikkerhet er skummelt og det er veldig trangt å tenke og føle i et skråsikkert rom."