Sandra er fjorten. Hun har mista mora si og skal plasseres i fosterfamilie, på en gård ved havet. Nå sitter hun i baksetet på en fremmed bil og prøver å memorere veien, sånn at hun skal kunne finne tilbake.
Ved vinduet på rommet sitt står Morten. Han har lengtet etter en å snakke med, og han ser bilen komme på veien som går gjennom aspargesåkeren. Jenta i baksetet er like gammel som ham, men hun er høy nok til å kikke inn i voksenverdenen.
I en fortettet og jordnær prosa skriver Joachim Førsund om muligheten for å bli hverandres nærmeste, sjansen for å bli forlatt og om en øy som heter Ildverket.
32 i 2024 (lydbok) : Språklig rett fram og ukomplisert, men en fin historie om en 13 år gammel jente som havner i fosterhjem. Og for meg som har vært en del ganger på Hvasser, så ble bokas miljøskildringer et skikkelig pluss. Litt usikker på hva jeg synes om slutten, men det var nok en god løsning... God innleser også!
Likte denne kjempegodt. Både skildringen av det selvstendige og likevel rotløse familieløse barnet, og all naturen. Jeg har aldri vært på Hvasser men føler jeg er lommekjent der nå. Super innleser også.