Maten har aldri vært farligere, gatene har aldri vært mer utrygge, folkehelsa har aldri vært dårligere, seksualkriminalitet har aldri vært mer sjokkerende, og muslimer har aldri vært skumlere enn i dag. Om vi skal tro avisforsidene. Men sannheten er ofte det motsatte. Vi lever i en bedre, tryggere og sunnere verden enn noensinne tidligere, og likevel gir media inntrykk av at enden er nær.
HVER ENESTE DAG.
Se på denne boken som et lite verktøyskrin for å tenke kritisk. Du vil lære hvorfor det meste av det du leser av helsenyheter er feil, hvordan medieoppslag rundt kriminalitet kan skape mer kriminalitet, hvorfor eksperter ofte ikke er til å stole på, hvordan pressens språk påvirker vårt syn på verden, og hvordan evolusjon har formet hjernen din til å frykte feil ting.
HVER ENESTE DAG.
Ikke minst vil du lære å bli den middagsgjesten som alltid gjør seg upopulær ved å påpeke at saken nok er litt mer komplisert enn som så. Men når endetiden likevel er nær, har du ingenting å tape, ikke sant?
Norges mest fornuftige faktablogger med interessant mediekritikk av feiloppfatninger som spres på grunn av måten media må dramatisere og personifisere nyheter, samt dårlig forståelse av forskningsmetode og statistikk. De fleste kapitlene er basert på Saksynt-blogginnlegg siden Tjomlids forrige bok. Forfatterens forrige bok (Placebodefekten), hadde myteknusing av feilinformasjon om helse som fellestema. Håndbok i krisemaksimering hander ikke om et enkelt tema, men er mer en god 10-på-topp-liste av vanligste årsaker til at myter og feilinformasjon spres gjennom redaksjonell media. Eksemplene på feilene er hentet fra debatter Tjomlid har engasjert seg i, med en hovedvekt i denne boka på seksuallovbrudd og kriminalitet blant innvandrere. Dette i tillegg til enda flere eksempler på feilaktig mediedekning av helse og kostholdsstoff. Bokas mest bedrøvelige konklusjon er at hvis en helsenyhet slås opp av Dagbladet eller VG, kan en være nesten sikker på at det ikke er sant.
Hvis du abonnerer og leser fast på Saksynt-bloggen vil det ikke være så mye nytt. Bokas styrke er godt godt språk og eksempler fra de mest brennhete diskusjonstemane i sosiale medier. Tjomlid er en skarp kildekritiker og dyktig til å identifisere feiltolkninger av statistikk. Svakhet er at jeg synes Tjomlid er for ivrig til å prøve å redusere innvandringsrelaterte samfunnsproblemer til å være en ren medieskapt misforståelse.
Dette er en bok som er høyaktuell nå, og som alle som jobber i de store mediene burde lese. Tjomlid viser med en rekke gode eksempler gjennom boken hvordan medier, samfunnsdebattanter og organisasjoner krisemaksimerer og bidrar til unødvendig frykt og bygger opp om feilaktigheter. Jeg likte spesielt delen hvor Tjomlid viser hvordan statistikk og enkeltforskning til stadighet blir misbrukt i mediene – her syndes over en lav sko.
Jeg sitter med en liten følelse av at Tjomlid bare skraper i overflaten etter å ha lest boken. Det blir veldig mye eksempler, men jeg savner en bredere diskusjon av konsekvensene av at så mange viktige aktører i samfunnsdebatten nærmest bruker krisemaksimering som en markedsstrategi for å oppnå målene sine. Utover det er Tjomlids penn en fryd å lese, og dette er en sånn typisk bok som går ned på høykant.
Korfor er nokon redd for vold i stadig tryggare samfunn. Korfor skriv ikkje media om etnisiteten til overgriparen, og korfor nektar nokon å vaksinere sine barn? Døma i boka er noko utdatert i 2020, men ho framleis verd å lesa i ei verd der vi får meir og meir informasjon å forholde oss til.