What do you think?
Rate this book
Isilds vrede
Isilds vrede er en «øko-fantasy» for alle fra 10 til 100 år. En fantastisk reise i norsk folketro og norrøn mytologi sammen med Trym, venninnen Frida og den enda mer mystiske Elise. Boken har mye viktig å fortelle deg om kloden vår, om mot og vennskap, og ikke minst om alt det flotte vi kan finne i gammel folketro og norrøn mytologi. Kanskje ser du verden en smule annerledes etter å ha lest den?
- GenresFantasy
264 pages, Hardcover
Published September 1, 2016
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 5 of 5 reviews
May 29, 2020
REREAD 2020
(Review in Norwegian)
Denne boka har hengt over meg i mange år nå. Jeg har ikke helt klart å slippe den. Det er ikke fordi den var så veldig bra, men fordi jeg var uærlig i min originale anmeldelse.
Da jeg leste denne boka, gav jeg ut bøker fra samme forlag. Tidligere hadde jeg ikke lagt dette påvirke anmeldelsene mine, da jeg tenkte det uansett var en måte å spre ordet om boka på, og sånn hjelpe forlaget mitt. Dessverre var ikke forlaget enige i dette, og jeg var midt i en veldig lei og kvalm diskusjon med forlaget da jeg leste denne boka.
Jeg tror derfor jeg gav denne boka en høy anmeldelse ut av frykt, og fordi jeg håpet og ville den var bedre enn den egentlig var.
Nå har jeg derimot ikke noe med forlaget å gjøre, og jeg tenkte at en Norsk bok antagelig ikke var for krevende for ME-hjernen min å lese, så da kunne jeg gi den en ny sjanse.
Dessverre klarte jeg ikke lese mer enn knappe 25 sider. Språket var alt for rotete for meg, og jeg drev stadig falt ut av situasjonen og scenen (og det var ikke ME sin skyld!) Så her kom en ny rating.
Jeg skal innrømme at jeg kanskje hadde prøvd hardere å lese boka om jeg ikke hadde lest den før, så det påvirket det jo.
Jeg må også si at jeg syns beskjeden i boka er bra og viktig, som også var en av grunnene til at jeg ville den skulle være bra. Ideen for boka er også interessant, men dessverre er ikke utførelsen den beste.
Ny rating: 1/5 stjerner
------------------------------
OBS: denne boken har fått rundet opp rating fra meg fordi det er en debuttbok, og jeg syns den var bra sådann. Derimot er det mangler i språk og historie, og ser jeg bort fra forfatterens manglende erfaring, ville boka fått en merkbart lavere rateing.
OBS 2: rating ble hakket ned etter spørsmål ved denne anmeldelsen, og jeg leste enkelte snutter av boken på nytt.
Jeg fikk frieksemplar fra forlaget til anmeldelse.
Isilds vrede er Oldertrøens debutroman.
Boka bærer et preg av å være skrevet for et yngre publikum, jeg ville nok sette målgruppen til 9-13 år, men jeg som 24 år syns også det var interessant lesning!
Vi følger Trym, en ung gutt i starten av puberteten, når han skal flytte fra alt han har kjent, og inn på mormors gård.
Mormor har flyttet til byen, og mamma og pappa overtar gården, så Trym må bli med.
Gården ligger ved foten av Svartberg, et stort fjell, og er omringet av skog. Trym har vært her ofte nok, men alltid hatt litt blandede følelser til steder.
For når han har lekt på tunet tidligere, har han ofte følt seg observert.
Dette har ikke endret seg, og snart blir han dratt med på et alvorlig eventyr.
Mennesker dreper verden, og sammen med en lokal jente blir det hans oppgave å hindre Ragnarok (dommedag)
Oldertrøen tar oss med på et ganske spennende eventyr, selvom han går i et par klisje-feller.
Her er både vennskap, action og spenning, så vel som en veldig tydelig undertekst.
Fortsetter vi mennesker som nå, vil vi ødelegge vår egen verden. Det er kanskje allerede for sent å gjøre noe annet enn å utsette Ragnarok.
Jeg har ikke mye å klage på, når det kommer til denne boka.
Det var noen småting, men for det meste er jeg godt fornøyd med erfaringen!
Språket er generelt godt, men det er et lite problem med konsekvent skrivestil.
I boka er det to karakterer som kan høre hverandres tanker, og tankereplikkene var markert i kursiv. Men plutselig var de ikke det noen steder igjen, noe som satte en stopper for teksten, fordi jeg måtte tenke meg ekstra om for å skjønne om det var dialog-tanker, eller bare selv-tanker.
I tillegg syns jeg kanskje språket kan være litt vel tungt til tider. Vi får masse fakta og informasjon, ikke alt like relevant for historien.
Karakterene var greie, selvom jeg kanskje syns de til tider var litt flate.
Dette er en bok på 250 sider, og slik jeg har forstått det, er det en standalone. Forfatteren har fått plass til mye på disse sidene, men karakterutvikling sto ikke høyest hos ham, verken når karakterene ble introdusert, eller videre i historien.
Historien i seg selv var også underholdende nok.
Den var ganske raskt i gang, med første tegn til at noe skjedde allerede i første kapittel.
Likevel syns jeg ting gikk alt for fort, og alt for sakte, på en gang!
Flere karakterer og raser ble introdusert i hyrten og styrten. uten å ha noe særlig innvirkning på historien.
Selv Frida, en av hovedkarakterene, var mest med for dialogen sin skyld, og egentlig unødvendig for selve handlingen.
Noe jeg egentlig syns var veldig synd.
I forhold til det at historien gikk for fort.
Trym får en skjebne slengt i trynet - omtrent - også tar han den på strak arm?
Jeg syns det fort kunne være litt usannsynlig, så vel som det at han uten problemer kunne bruke våpen og klarte å løse alle gåtene selv.
Han var liksom litt for god til å være sann.
Det at historien gikk sakte går hovedsakelig på språket som jeg har nevnt tidligere. At det kunne være litt tungt.
Men, i en helhet, er dette filleting.
Oldertrøen har vist seg som en god forfatter, og jeg gleder meg til å se hva mer han kan komme med i fremtiden.
Allerede som debutant har han et godt språk, unngår flere klisjeer, og klarer helt klart å skape en fullstendig og spennende standalone med sin debutbok.
(Review in Norwegian)
Denne boka har hengt over meg i mange år nå. Jeg har ikke helt klart å slippe den. Det er ikke fordi den var så veldig bra, men fordi jeg var uærlig i min originale anmeldelse.
Da jeg leste denne boka, gav jeg ut bøker fra samme forlag. Tidligere hadde jeg ikke lagt dette påvirke anmeldelsene mine, da jeg tenkte det uansett var en måte å spre ordet om boka på, og sånn hjelpe forlaget mitt. Dessverre var ikke forlaget enige i dette, og jeg var midt i en veldig lei og kvalm diskusjon med forlaget da jeg leste denne boka.
Jeg tror derfor jeg gav denne boka en høy anmeldelse ut av frykt, og fordi jeg håpet og ville den var bedre enn den egentlig var.
Nå har jeg derimot ikke noe med forlaget å gjøre, og jeg tenkte at en Norsk bok antagelig ikke var for krevende for ME-hjernen min å lese, så da kunne jeg gi den en ny sjanse.
Dessverre klarte jeg ikke lese mer enn knappe 25 sider. Språket var alt for rotete for meg, og jeg drev stadig falt ut av situasjonen og scenen (og det var ikke ME sin skyld!) Så her kom en ny rating.
Jeg skal innrømme at jeg kanskje hadde prøvd hardere å lese boka om jeg ikke hadde lest den før, så det påvirket det jo.
Jeg må også si at jeg syns beskjeden i boka er bra og viktig, som også var en av grunnene til at jeg ville den skulle være bra. Ideen for boka er også interessant, men dessverre er ikke utførelsen den beste.
Ny rating: 1/5 stjerner
------------------------------
OBS: denne boken har fått rundet opp rating fra meg fordi det er en debuttbok, og jeg syns den var bra sådann. Derimot er det mangler i språk og historie, og ser jeg bort fra forfatterens manglende erfaring, ville boka fått en merkbart lavere rateing.
OBS 2: rating ble hakket ned etter spørsmål ved denne anmeldelsen, og jeg leste enkelte snutter av boken på nytt.
Jeg fikk frieksemplar fra forlaget til anmeldelse.
Isilds vrede er Oldertrøens debutroman.
Boka bærer et preg av å være skrevet for et yngre publikum, jeg ville nok sette målgruppen til 9-13 år, men jeg som 24 år syns også det var interessant lesning!
Vi følger Trym, en ung gutt i starten av puberteten, når han skal flytte fra alt han har kjent, og inn på mormors gård.
Mormor har flyttet til byen, og mamma og pappa overtar gården, så Trym må bli med.
Gården ligger ved foten av Svartberg, et stort fjell, og er omringet av skog. Trym har vært her ofte nok, men alltid hatt litt blandede følelser til steder.
For når han har lekt på tunet tidligere, har han ofte følt seg observert.
Dette har ikke endret seg, og snart blir han dratt med på et alvorlig eventyr.
Mennesker dreper verden, og sammen med en lokal jente blir det hans oppgave å hindre Ragnarok (dommedag)
Oldertrøen tar oss med på et ganske spennende eventyr, selvom han går i et par klisje-feller.
Her er både vennskap, action og spenning, så vel som en veldig tydelig undertekst.
Fortsetter vi mennesker som nå, vil vi ødelegge vår egen verden. Det er kanskje allerede for sent å gjøre noe annet enn å utsette Ragnarok.
Jeg har ikke mye å klage på, når det kommer til denne boka.
Det var noen småting, men for det meste er jeg godt fornøyd med erfaringen!
Språket er generelt godt, men det er et lite problem med konsekvent skrivestil.
I boka er det to karakterer som kan høre hverandres tanker, og tankereplikkene var markert i kursiv. Men plutselig var de ikke det noen steder igjen, noe som satte en stopper for teksten, fordi jeg måtte tenke meg ekstra om for å skjønne om det var dialog-tanker, eller bare selv-tanker.
I tillegg syns jeg kanskje språket kan være litt vel tungt til tider. Vi får masse fakta og informasjon, ikke alt like relevant for historien.
Karakterene var greie, selvom jeg kanskje syns de til tider var litt flate.
Dette er en bok på 250 sider, og slik jeg har forstått det, er det en standalone. Forfatteren har fått plass til mye på disse sidene, men karakterutvikling sto ikke høyest hos ham, verken når karakterene ble introdusert, eller videre i historien.
Historien i seg selv var også underholdende nok.
Den var ganske raskt i gang, med første tegn til at noe skjedde allerede i første kapittel.
Likevel syns jeg ting gikk alt for fort, og alt for sakte, på en gang!
Flere karakterer og raser ble introdusert i hyrten og styrten. uten å ha noe særlig innvirkning på historien.
Selv Frida, en av hovedkarakterene, var mest med for dialogen sin skyld, og egentlig unødvendig for selve handlingen.
Noe jeg egentlig syns var veldig synd.
I forhold til det at historien gikk for fort.
Trym får en skjebne slengt i trynet - omtrent - også tar han den på strak arm?
Jeg syns det fort kunne være litt usannsynlig, så vel som det at han uten problemer kunne bruke våpen og klarte å løse alle gåtene selv.
Han var liksom litt for god til å være sann.
Det at historien gikk sakte går hovedsakelig på språket som jeg har nevnt tidligere. At det kunne være litt tungt.
Men, i en helhet, er dette filleting.
Oldertrøen har vist seg som en god forfatter, og jeg gleder meg til å se hva mer han kan komme med i fremtiden.
Allerede som debutant har han et godt språk, unngår flere klisjeer, og klarer helt klart å skape en fullstendig og spennende standalone med sin debutbok.
September 19, 2016
Jeg hadde forventet mer av denne boken. Joda, jeg vet at jeg helt klart ikke er i målgruppen, jeg er ikke 11-16 år, som er alderen forlaget mener den passer for. Men likevel, jeg har lest en god del bøker beregnet på unge lesere, så jeg føler jeg kan uttale meg.
Forfatteren har stort sett fin flyt på språket, det er ikke det. Problemet er at det ble veldig mye lærebok over det. Noen av karakterene fortalte og forklarte, om norrøn mytologi og gammel folketro, og det ble et stort gjesp ut av det. Jeg tenker at faktaopplysninger bør komme i drypp, ikke i strie strømmer.
Et annet problem er at hovedpersonen Trym, en ung gutt, ble utsatt for mye rart - og han blunket knapt av det. Det får være måte på å ta ting på strak arm, tenker jeg.
Det var MIN mening. Jeg vet at mange er uenige med meg, og synes dette er en super bok. Smak og behag ...
Forfatteren har stort sett fin flyt på språket, det er ikke det. Problemet er at det ble veldig mye lærebok over det. Noen av karakterene fortalte og forklarte, om norrøn mytologi og gammel folketro, og det ble et stort gjesp ut av det. Jeg tenker at faktaopplysninger bør komme i drypp, ikke i strie strømmer.
Et annet problem er at hovedpersonen Trym, en ung gutt, ble utsatt for mye rart - og han blunket knapt av det. Det får være måte på å ta ting på strak arm, tenker jeg.
Det var MIN mening. Jeg vet at mange er uenige med meg, og synes dette er en super bok. Smak og behag ...
April 18, 2017
Hadde aldri trodd at nevøen min skulle orke å lese en bok fra a til å men der tok jeg feil. Har lest den selv også, flott språk og morsomme og fantasifulle skildringer.
September 14, 2016
Her er min anmeldelse av Isilds vrede (ekstern lenke)
https://bokbloggeir.com/2016/09/14/en...
https://bokbloggeir.com/2016/09/14/en...
February 23, 2017
Oppskrytt! Ideen er det eneste som holder.
Displaying 1 - 5 of 5 reviews