. Minja er tilbake! Denne gangen er mørket hun støter på dypere, større og farligere. Minja er kvart hulder. Dette gir henne krefter ingen andre har. Dypt inni henne finnes en kobling direkte til underjorden, og det kjennes både forlokkende og farlig.
Josef er bestekompisen til Minja. De siste månedene har han forandret seg. Minja trodde hun var den eneste med hemmeligheter, men når Josef og slekta hans trer fram fra skyggene med sine egne fremmede historier, blir Minja usikker på hvem han egentlig er. Og når Josef plutselig snur ryggen til Minja, kastes hun ut i et mørke hun ikke klarer å kontrollere.
Blodskraft tar historien videre fra Kaoshjerte. Boka handler om tillit og kampen for å beholde et vennskap, om å oppdage nye hemmeligheter i egen fortid og plante seg selv midt i verden som et digert tre.
This book is better than the first one. I love Minja. So much happened and it was surprising and addictive. Guess who'll be dreaming about hulder tonight?? I really enjoyed this book and I can not wait for the next book! Minja and Even forever though. Please!?!
Da jeg startet lese denne boken var jeg littegrann nervøs - det kom sikkert til å bli en nedtur, den var nok ikke like god som den første. Sånne tanker. Og så var den bedre! Spennende som bare juling. Leste den i et jafs, klarte ikke la være. Og jeg håper inderlig å få lese bok nummer tre, fire, fem og så videre i denne serien. Og det helst veldig fort. Takk for god bok!
I would review this both in Norwegian and English.
English Such an epic book! This has become one of my favorite series and mostly because it is the best Norwegian young adult book I have read. I really admire her writing about Stovner. As many would think bad things about where I live and such. My life here can remain a mystery. She uses such great combination with myth and reality. I love this book so much. One of the best Norwegian books and series I have ever read!
Norwegian: (a little different from my english review) Dette er litt anneledes enn det engelske men likevel vil jeg gjerne skrive dette. Hennes skriving fasinerer meg virkelig. Jeg kunne ikke fatte at en norsk forfatter kunne ta knekken på meg totalt! Jeg elsker blandingen av norske myter og virkeligheten. Og hjemmebyen min Stovner. Vel lenge har mange sett Stovner som et dårlig by. DA MENER JEG MANGE SOM HAR FORDOMMER MOT OSS I ØST! Jeg håper at dere forstår at det ikke er så ille å bo her. Hun beskriver hvordan ungdommene her er og ikke alle er så ille som du tror. Please, jeg ber deg skriv en forsettelse av denne serien! Jeg elsker den bare så mye!
Nå er det en god stund siden jeg leste Lise Grimnes sin Blodskraft. Planen var å skrive anmeldelse med en gang, men det gjorde jeg ikke fordi jeg glemte å ta notater. Hvordan skulle jeg huske på det, når jeg er opptatt med å skvise trynet mitt oppi boken i håp om å kunne absorbere innholdet kjappere? For å være ærlig kan jeg egentlig la dette være hele anmeldelsen:
Blodskraft-Lise Grimnes
Så spennende at jeg glemte å ta notater.
Takk for meg.
Mulig det ikke holder for alle, så jeg skal prøve å skrive noe mer utfyllende, notatløs som jeg er:
Yosef er ikke seg selv lenger. Det er noe fysisk alvorlig galt med han, og han vil ikke lenger henge med Minja. Når hun kommer på besøk er han avvisende og vil ikke prate. Det er tydelig at etterdønningene fra da han var i berget i forrige bok begynner å merkes, og jeg ble litt overrasket over at det slo meg like hardt i følelsesregisteret som hos Minja.
Med en mor som ikke er så veldig tilstedeværende ender Minja opp mye alene, og som kvart hulder blir skogen stedet hun søker tilflukt. Men det er noe i skyggene og mørket som prøver å nærme seg henne, og det tar ikke lang tid før hun er tilbake hos mormor og Karen. Det er jo dette jeg har ventet på. Det er jo i Åslia alt skjer. Disse to gamle krokene er en magnet for eventyr og trøbbel. Og trøbbel kommer. Mormor oppdager at noe med hulderkraften til Minja som ikke stemmer, og det blir klart at noe eller noen er ute etter henne. Det viser seg at det er mer som har foregått bak kulissene rundt Minja de siste årene enn noen var klar over.
I Blodskraft fletter Grimnes inn flere myter og mer folkeovertro (denne gangen Persisk) som gjør at vi får et enda bredere spekter med overnaturlige elementer. Det er svært få ting jeg liker bedre. Kan du skvise inn mer magi? Gjør det. Kan du legge inn andre kulturers overtro og mytologi? Gjør. Det. Handlingen denne gangen er også mer kompleks, som gjør at spenningen blir ekstra intens og trekker deg bort fra alt som heter voksenansvar til du har lest ferdig boken.
Lise Grimnes har rett og slett tatt Minja-serien fire hakk opp på episk-skalaen. På et punkt i boken fikk jeg frysninger nedover hele ryggen. Jeg kan selvfølgelig ikke si hvorfor, men det hadde med skogen og bål på natten å gjøre (jeg forklarer ikke dette godt, bare les den ok?).
Blodskraft havnet altså på listen av kandidater til Bokbloggerprisen for en grunn, og det blir spennende å se hvordan denne serien fortsetter. Jeg skal prøve å ta notater neste gang, men hvis hun fortsetter i denne retningen kan jeg heller bare skrive ”tok ikke notater” på neste anmeldelse, så vet vi alle at den er bra.
«Ta vare på fortellingene. Fortell dem ut i verden. Ikke la de bli glemt, husker du hva jeg fortalte om Sheherazade? Vi forteller våre liv fram til vår siste dag, men historiene lar seg ikke stoppe av en så banal ting som Døden.» Jeg vil ikke avsløre mer, så jeg sier ikke hvem som sier dette til Minja. Men oj! For en fantastisk fortsettelse på Kaoshjerte! -som var den første boken i Minjaserien som kom ut i 2014. Det tok altfor lang tid før jeg rota meg til å lese den andre boken- den kom ut allerede i 2016. Minja er kvart hulder, og dette er fantasyfortelling etter mitt hjerte. Genialt konsept å bruke norsk folketro/folkloristikk til å skape rammene. Her diskuterer mormor og Minja: «Det kan være en mare, Det var derfor du måtte sjekke de blåmerkene. Det kan også være en vandød. Men vi kan tenke bredere. Djinn. Poltergeist. Ghoul, banshee. Eller kanskje den danske kusinen til huldra; en elle. Det kan faktisk være en tusse. Tenk det! Men det kan være en vanlig haugbonde eller en gardvord også. Ja, bare for å nevne noen. Det er mange å ta av. Jeg kremter. – Er alt det… -Det der er en liten del av hva som finnes i underverden. -Er det ikke bare huldra? Mormor blir stille. -Kjære vene, hva er det du går rundt og tror? Underverden er flerkulturell, vennen min.» Her skjer noe hele tiden, både på det indre og ytre plan. Minja jobber hardt med å finne ut av hva som skjer med henne og verdnene rundt seg, og midt oppi alt vil hun leve som en vanlig ten-åring, være med vennene, ha kjæreste.. Historien handler også om vennskap og annerledeshet, mot og viljen til å møte demonene både inni seg og der ute i verden. Sinnsykt bra skrevet- her snakker vi rå fortellerkraft!