Om tingenes natur

by Merethe Lindstrøm

Jeg vasker. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det jobben min, men det er vel vanskelig å kalle det noe annet nå. Jeg tenker alltid på det som en overgang, noe som kommer til å forandres, men som så mye annet som jeg først mente bare var foreløpig, har det satt seg i en rytme, og jeg kan ikke lenger si om den rytmen er noe jeg styrer eller om den styrer meg.

Kvinnen som forteller i Merethe Lindstrøms nye roman, lever på eksistensminimum. Strømmen blir kuttet i det rivningstruede huset hun leier i skogkanten, musene piler over loftsgulvet, vannet i rørene er brunt. For å klare seg vasker hun andres hus, låser seg inn i tomme leiligheter, polerer overflater. Nå har hun takket ja til å skrive et essay for et tidsskrift, et temanummer om litterære rom. Men hun kommer ikke i gang. Kroppen stivner av all vaskingen, blir fremmed. Hun tenker på steder hun har bodd, hos mormoren i Bergen, et kollektiv i Berlin, hun tenker på hjemløsheten, som er blitt en vane, det å pakke de få tingene sine og flytte videre. Og hun tenker på en gammel kjærlighet, forsøker å dissekere minnet om den.

Om tingenes natur er en roman om hjemløshet i mange former. Merethe Lindstrøms prosa ligner ingen annens, presist borende, rå og vakker og gjennomstrømmet av en subtil humor.

Hardcover

First published September 24, 2025

About the author

Merethe Lindstrøm er født i 1963 i Bergen og er oppvokst i Hammerfest, Stord og Høland. Nå bor hun i Oslo.
Forfatteren debuterte med novellesamlingen "Sexorcisten og andre fortellinger" i 1983, og siden har hun skrevet flere novellesamlinger, romaner og en barnebok.
Karakteristisk for forfatterskapet er hennes fokus på moderne menneskers søken etter andre og etter mening. Hun har fått mye oppmerksomhet for novellesamlingen "Svømme under vann" (1994) og romanene "Steinsamlere" (1996) og "Stedfortrederen" (1997). For novellesamlingen "Gjestene" (2007) var hun innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris 2008 og nominert til Kritikerprisen for beste voksenbok 2007. Hun er tildelt Dobloug-prisen 2008 og Amalie Skram-prisen 2012 for sitt samlede forfatterskap.
"Dager i stillhetens historie" (2011) er Merethe Lindstrøms nyeste roman, og for denne er hun tildelt Nordisk Råds litteraturpris og Kritikerprisen for beste voksenbok. Romanen var også nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Nordisk Råds litteraturpris har ført til stor interesse for "Dager i stillhetens historie" som i tillegg til fantastiske kritikker er blitt solgt til flere land.

Reviews

[Sjur Selsvik · Rating 3 out of 5]

En slags familieberetning på knappe 250 sider som i flere generasjoner redegjør for hva fattigdom gjør med en. Den kritiserer romantisering av en bohemsk tilværelse og er ganske direkte i sin omtale av konsekvenser av fattigdom: Adoptering, tannhelse, fuktskader, vansker med kjæledyr, magerhet, depresjon og mye mer. Jeg synes den er ok og har en rekke fine passasjer som forklarer karakterer og båndene i mellom dem effektivt. Men synes metagrepet om skriving er litt unødvendig og liker virkelig ikke den aller siste linjen, litt vel overtydelig kanskje. Den kunne godt vært strammere strukturert, virker noe løs i hva som er inkludert.

[Maria Almli · Rating 5 out of 5]

Deilig språk og invitasjon til ettertenksomhet.

[Tanmayo]

Teksten er som et kniplingsarbeid - tråder fra forskjellige familiemedlemmers liv forsøkes flettet til en sammenhengende fortid. Gjennom Julies eget liv og hennes famliehistorie og også gjennom de forskjellige husene hun vasker, utforsker teksten hva ting og penger gjør med folk. Hva gjør det å eie mange ting? Å ikke eie noen ting, ikke ha penger? Å eie ting, men ikke klare å forholde seg til de? Skaper ting og penger tilknytninger eller står de i veien for relasjoner og måter å leve på?

Julie minnes forskjellige situasjoner, personer, skjebner. Noen av historiene har mer energi og byr på mer følelsesmessig innlevelse enn andre, som fortelles litt sånn i forbifarten. Det gjør boka ujevn og den oppleves litt privat. Som om hun motvillig forteller. Teksten virker uforløst. Blir sittende og lure på om det finnes en undertekst i boka som jeg ikke har fått med meg, en litt uggen følelse. Historiene er ikke åpne nok til å inkludere leseren.