Ein sterk og gripande oppfølgjar til kritikarroste Kvit, norsk mann.
Var Brynjulf eit barn som blei selt på tvers av landegrenser? Kan han likevel vere glad for at han blei kjøpt til Norge? For alt han vil er å vere ein del av landet han har vakse opp i, erkjenne det vonde, men også sjå det vakre.
Samstundes med at Kvit, norsk mann kom ut, dukka det opp avsløringar om problematiske sider ved adopsjonsindustrien. Desse avsløringane rokkar ved sjølvbildet og identiteten for mange adopterte, også for Brynjulf Jung Tjønn.
Sjølv om ein er fødd i eit anna land og med mørk hudfarge, så vil ein likevel berre høyre til. Å vere ein del av det norske. Men kven har Brynjulf vore? Kven skal han vere eller bli? Kva vil det seie å vere norsk?
Kvit, norsk mann har kome i seks opplag. Boka er tildelt Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nynorsk litteraturpris. I Norsk kjærleik fortset utforskinga av liknande emna. Men forfattaren finn også nye retningar – i tankane om Noreg og det norske.
Brynjulf Jung Tjønn is an author and journalist who lives in Oslo, Norway. He made his literary début with the novel Eg kom for å elske in 2002 and his début as a children’s author with Tomorrow We Will Sit in the Sun (I morgen skal vi sitte i solen). His YA novel Så vakker du er was awarded the Brage Prize for best children’s and youth book in 2013. Tjønn is also a journalist with the Norwegian Broadcasting Corporation. In 2001, he started the electronic press Jung Forlag, through which he operates the literary portal jung.no, as well as the journal Nordahl & eftf.
Han skriv vidare om temaet i Kvit, norsk mann (frå 2022), som handlar om å vere adoptert. Koreakrig, adopsjonsindustri, reisa frå risåkrar til potetåkrar. Kva er kjærleik? Han har mange definisjonar. Perspektivet flyttar seg. Er innom den biologiske mora og faren, ser for seg korleis det kan vere for dei. Ser alt frå adoptivmora og adoptivfaren. Og frå ho som gifter seg med han. DNA-test på avvegar, kjensler som svingar. Språk, kultur, identitet – alt er dobbelt. Men han ville ha valgt det. Boka er vond å lese. Ein industri av barn. Som ein vare sendast dei ut av landet. Nokon lengtar etter barnet som blei borte. Nokon lengtar etter barnet dei ikkje fekk, og som til slutt kom som eit adoptivbarn. Midt i det heile står barnet, som vaksen, og kjenner seg dratt i fleire retningar. Men han forsonar seg med livet som det blei. Tittelen er Norsk kjærleik, og her er det ikkje ironi.
kjærleik er å vente
lenge før eg blei fødd lenge før eg mista mine første foreldre vente dei neste på meg side 106
Vanvittig fin og vond. Syns formen fungerer skikkelig godt. Vendingene og overgangene dro meg inn i de ulike temaene Tjønn tar opp på en måte som virkelig traff. Her fletter han sammen alt fra lengting, rasisme, adopsjonspraksis, skam, usikkerhet og ambivalens til kjærlighet , tilhørighet og nærhet - og sikkert haugevis av andre temaer jeg ikke klarte å fange opp. Jeg likte spesielt godt hvordan han bruker enkelte elementer, sånn som lammene og elva, på å peke tilbake på tidligere deler av boka og introduserer nye temaer til den, samtidig som det allerede introduserte beholdes.
Oppfølgeren om Tjønns adopsjons bakgrunn tar for seg kjærligheten hos både biologiske og adoptivforeldre og dagens debatt for Sør-Koreas høyest kommersialisert eksport av barn. Diktform fungerer ikke like bra for dette stoffet som det gjorde i mer det personlige Norsk kvit mann. Boken blir fragmentert, men fragmentene er for all del veldig interessante.
Norsk kjærleik, er mer kjærleik til landet enn jeg har tenkt at jeg har, men så har jeg aldri synlig brutt med hvithetsnormen og vært priviligert deretter. Lurer på hvordan min identitet hadde vært, eller min norske kjærleik, hvis jeg heller hadde blitt døpt Lisali Reusser.
Vakkert og vondt, hvem er jeg egentlig, hvem slekter jeg på, og når får jeg noen som ligner?
Jeg kjenner flere som er adoptert til Norge men også andre og tredje generasjon av innvandrere men jeg har ikke tenkt over hva som er livet og virkeligheten til adopterte. For meg er det mennesket som teller. Å høre Tjønn lese og formidle sin historie ga meg en helt ny opplevelse og erfaring. Tjønn skriver om livet og kjærligheten på en vakker måte.