Andvake

Trilogien #1

by Jon Fosse

Alida og Asle er komne til Bjørgvin for å finne arbeid og ein stad å bu. Alida er høggravid, men ingen vil gi henne og kjærasten rom. Dei blir meir og meir motlause der dei går omkring i regnet.
Alida og Asle er komne til Bjørgvin for å finne arbeid og ein stad å bu. Alida er høggravid, men ingen vil gi henne og kjærasten rom. Dei blir meir og meir motlause der dei går omkring i regnet. Med seg har dei minna om ei lykkelegare tid, då dei to møttest og straks skjønte at dei var meinte for kvarandre. Men vonde minne blandar seg også inn, og ekkoet frå bibelhistoria er sterkt heile vegen.

Andvake er ei tvitydig historie, ei vakker og trist forteljing som blir til ei uhyggeleg legende. Historia peiker langt ut over seg sjølv og den enkle handlinga. Det er ei lysande vakker skildring av kjærleiken mellom dei to unge, og ein roman støypt i ei stram og unik form, der alt er enkelt og storslått på same tid.

Genres: Fiction, Scandinavian Literature, Novels, Roman, Historical Fiction, Literature, Short Stories

75 pages, Hardcover

First published January 1, 2007

About the author

Jon Olav Fosse was born in Haugesund, Norway and currently lives in Bergen. He debuted in 1983 with the novel Raudt, svart (Red, black). His first play, Og aldri skal vi skiljast, was performed and published in 1994. Jon Fosse has written novels, short stories, poetry, children's books, essays and plays. His works have been translated into more than forty languages. He is widely considered as one of the world's greatest contemporary playwrights. Fosse was made a chevalier of the Ordre national du Mérite of France in 2007. Fosse also has been ranked number 83 on the list of the Top 100 living geniuses by The Daily Telegraph.

He was awarded The Nobel Prize in Literature 2023 "for his innovative plays and prose which give voice to the unsayable".

Since 2011, Fosse has been granted the Grotten, an honorary residence owned by the Norwegian state and located on the premises of the Royal Palace in the city centre of Oslo. The Grotten is given as a permanent residence to a person specifically bestowed this honour by the King of Norway for their contributions to Norwegian arts and culture.

Reviews

[Ilse · Rating 3 out of 5]

*** Nobel prize in literature for 2023 ***

This is the first installment of Trilogy.

In Wakefulness, we get a taste of life when it has crystallised into its very bare essence, embodied by the love and struggle for existence of a poor, homeless young couple, Asle and Alida, both seventeen years old, who after having found each other in a wicked world flee their home village and moor in the Norwegian coastal town of Bjørgvin (the old name for Bergen). Looking for a home and a shelter for the night on the moment Alida is about to give birth to their child, they wander the streets steeped in autumnal darkness, rain and cold. Knocking the doors asking for a room to no avail, meeting hostility and disapproval, they are turned down as there seem to be no place in the world for them, echoing the evangelical episode of Joseph and Mary in Bethlehem who find no room at the inn. The exigencies of survival however do not license naivety, Fosse seems to suggest, criminal acts are inevitable in the toughness of the fight and the couple seems to harbour dark secrets.



Sparsely punctuated – almost no full stops, missing quotation marks in the dialogues - the sentences flow over the pages in what seems an undulating melody of repetitive chords, repeating names, scraps of phrases, retelling events, simple dialogues. Fosse’s story touches on weighty themes like birth and death, love and the continuation of life over and through the generations. Hardship goes hand in hand with care and tenderness, a family tradition of fiddling symbolises how life in a moment can shift from sorrow into joy and happiness, how sorrow in a sigh can metamorphose into the floating happiness of love.



While the radical simplicity of the vocabulary and the repetitiveness of Fosse’s prose, the looping over past and present by slowly orbiting over and over the same events again at first irritated me, I gradually got intrigued by the characters and Fosse’s poetical voice, his style having a meditative, almost hypnotic effect, like listening to minimal music that has taken the form of words.

Which decisions do we take when life is reduced to its very essence? The tale of Asle and Alida, having only each other in the world, has a timeless and universal appeal and brings to mind current social issues like homelessness and what it means to be a refugee. As I was unaware this novella actually is the first episode of a Trilogy, I hope to connect with some of the mysterious intimations Fosse leaves in obscurity in Wakefulness when reading the next episodes, Olav’s dreams and Weariness.
(*** ½)

So there would be
what we call
love
so unbearably incomprehensible
so impossible to
define
but it exists
we feel it well
It's good in love
that we are
there
all alone
and together
We both know it
We know it
Maybe it's love
that saves
the dead
perhaps.
(Jon Fosse, Dream of Autumn)

[Alice Klungland · Rating 4 out of 5]

Inneholder nesten en absurditet som minner meg om Kafka. Narratologisk spennende. Mye som ligger skjult mellom linjene. Flytende setninger med få pusterom. Flytende overganger mellom bevisstheter og mellom bevissthetstilstander. Om generasjoners sirkulæritet, nærhet, kunst, liv og død, repetisjon

[Erik · Rating 5 out of 5]

This was my first book by Jon Fosse, and I was blown away. The story is simple but not obvious, but the writing is magical. Past and present weave together in an almost hallucinatory prose that might be reminiscent of Cormac McCarthy or Sebastian Barry, but more condensed into rhythmical repetitions that almost remind me of free jazz legend Cecil Taylor or some of Samuel Beckett's later works (Fosse is also a dramatist).

Fosse has won several literary prizes and is mentioned as a potential Nobel prize winner. Based on this, he would definitely be deserving.

[Sölvi · Rating 4 out of 5]

En tankevekkende bok

[Å · Rating 4 out of 5]

I forgårs fikk Jon Fosse Nordisk råds literaturpris, og nå har jeg lest denne boka, Andvake, den første i en serie på tre. Og jeg er i tvil, er dette bare en merkelig ubetydelig bok med mange rare ord, eller ett smykke av et kunstverk som kommer til å stå som en milepæl i norsk literatur historie?

Boka handler om to tenåringer, Alida og Asle, som er vokst opp på en liten plass utenfor Bergen, eller Bjørgvin som byen da het. De kommer fra enkle kår. Alida fra en liten bondegård, men et følelsesmessig kaldt hjem. Asle, fra en fattig fiskerfamilie, men med varme og følelser. De møtes, Alida blir gravid og omstendighetene gjør at de må reise fra den lille plassen og inn til Bergen.

Der driver de gatelangs og finner ikke et sted og bo. Det er kalt, høst og trist og uten håp.
Ja, og så skjer det litt, men ikke mye, så er boka ferdig.

Boka er på nynorsk, ja faktisk må man vel kunne kalle det basehoppingens svar på nynorsk. Den er ekstrem. Noen ganger i løpet av de første sidene tenkte jeg; "dette ordet må han da ha funnet på?" Men det venner man seg til. Alle ordene er forståelige selv om de noen ganger er nye for meg.

Boka er ganske kort og jeg leste den ut på to raske bussturer. Men, til å være så kort får den sagt ganske mye. Den kommuniserer mye som ikke er direkte skrevet og det gjør den bra.

Hele boka er preget av en drømmende, trist og mørk stemning. Du sitter hele tiden på følelsen av at det er starten på slutten vi leser. At dette går da ikke bra. Så den er litt trist, ja.

En merkelig bok, med underlig språk, som egentlig er ganske bra, men som jeg også er glad for ikke er så veldig mye lengre. Hvis denne skrivestilen og språket skulle vedvare over mange hundre sider tror jeg at det ville blitt kjedelig.

Anbefales, men belag deg på litt tålmodighet.

PS. Jeg tror "Andvake" betyr søvnløs. Les boka så lærer du nok også en del nye ord :)

[Mikkel Tolnaes · Rating 3 out of 5]

3,5 stjerner.

Fantastisk hvis du elsker setninger som aldri tar slutt, er allergisk mot punktum, og nyter enkle kjærlighetshistorier.

Historien, som gir gjenklang til historien om Jesu fødsel, er en fin kjærlighetsfortelling som varmer. Forholdet mellom protagonistene er vakkert, og handlingen er delvis gripende. Det er imponerende hvor mye følelser Fosse får frem på tross av de svært enkle setningene og mangelen på beskrivelser.

Språket og skrivemåten til Fosse er for meg unik, men ikke helt tilfredsstillende. De ustanselige setningene som viker fra alle regler, i det minste normer, for tegnsetting blir for meg kaotiske og distraherende. At det har en viss sjarm skal sies, men for meg blir sjarmen kortvarig. "Stream of consciousness" fortellerteknikken passer forsåvidt godt til historien, men blir for dominant for min smak. For øvrig skriver Fosse flott Nynorsk, det nøt jeg og det ga mersmak.

[C · Rating 1 out of 5]

We read this at school, and I finished it in about an hour, just so that I wouldn't have to spend more time with it. Jon Fosse is regarded as a great writer here in Norway, but I couldn't stand his style. The characters had this way of saying very few words and loading each word with at least twenty layers of meaning, and I just got the feeling that the author was trying too hard to make the story into some sort of deep and profound allegory (the biblical references are pretty overt) without quite succeeding.

[Nene La Beet · Rating 3 out of 5]

Jeg tror simpelthen ikke, jeg forstår denne her bog. Jeg kan godt erkende, at sætningerne er fine og sproget meget knapt og præcist. Jeg forstår, at fortællingen er en parafrase på Maria og Josefs ankomst til Bethlehem, tilsat vold. Men jeg forstår ikke, hvad jeg kan bruge det til, hvad jeg skal føle. I hvert fald følte jeg ikke noget...

[Taran Halvorsen · Rating 5 out of 5]

Jeg har tenkt en stund nå på hva jeg skal skrive om "Andvake", men jeg har rett og slett ikke gode nok ord. Men jeg kan si at denne lille boken er så utrolig nydelig og jeg nøt hver eneste setning i den. Jeg anbefaler alle å bruke lang tid på de knappe 80 sider, fordi dette er en bok du bare må nyte.
Gleder meg til å lese de to neste også!

[Beinrangel]

Dei som kjenner meg veit at eg ofte føler meg for dum for mykje litteratur. Eg skjønar ofte ikkje historia bak historia (teit sidan eg ironisk nok skal skrive master om nettopp dét). Eg slit med metaforar og spegling og kvifor draumesekvensar er viktige, for å nemne noko. Andvake vart litt sånn. Merkeleg vondt og koseleg lita bok, men akkurat sånn at eg (og dette er 100% eit meg-problem) følte meg dum då eg las dei to siste sidene, fordi eg ikkje skjønar kva som er ekte og ikkje, kva som har skjedd og ikkje, kva som er no og kva som var då.
Men!!! Det er ikkje naudsynt ein dårleg ting.

[Regine Pedersen · Rating 1 out of 5]

Bro…likte ingenting me denne bokå aent enn at den va kort…

[Franziska · Rating 5 out of 5]

I was captured by its simplicity. It draws you into a world of its own.

[Mak · Rating 5 out of 5]

Ein av dei fineste fortellingane eg har lest. For å sei det som ein av anmeldelsene på jakkeslaget seier, "Varmen Jon Fosse har for sine hardt prøvede, vanlige mennesker, gir stor litteratur". Slutten på del 1, der Asle vev sammen spelemannens lagnad, svevet, til å handle om Alida er ein av dei sterkeste uttrykkene for skjør, ung kjærlighet eg har lest. Anbefales til alle bokmålsbrukarar spesielt, for Fosse har ein heilt framifrå prosa.

[David Ärlemalm]

Kortromanen Sömnl��sa av Jon Fosse får mig att tänka på hur jag försökte skriva för sju-åtta år sedan. Långa vindlande meningar sammanbundna med "och" istället för komma, endast avbrutna av minimalistisk dialog. Men Fosse skriver inte menlösa betraktelser om söder, barerna och natten utan om ett kargt tidlöst norskt landskap. Det är vackert och språket egensinnigt förtjusande, tyvärr bär sig berättelsen inte hela vägen. Tre starkt lysande stjärnor.

[Doffo · Rating 5 out of 5]

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg ble sugd inn i boken. Språket er veldig spesielt, nesten ikke et eneste punktum eller beskrivelse, og utallige gjentagelser. Men det er perfekt til å skape en dyster, nesten marerittaktig stemning.

[Marianne Barron · Rating 4 out of 5]

Nydelig, om man liker stream-of-consciousness som fortellerteknisk grep. Jeg slenger en ekstra + bak fire'rn, for dette var veldig bra! Nettopp startet på bok 2 i trilogien, sålangt like god!

[Dymbula · Rating 4 out of 5]

Dost zajímavě zpracovaný příběh dvou skoro dětí a počátků jejich zpackaného společného života. Velmi neobvyklý a zneklidňující styl psaní. Vše zvládnuto na 65 malých stránkách.

[Karina Samyn · Rating 3 out of 5]

2,5
Gemengde gevoelens na het lezen van dit dit boek. De proza vloeit als water in een beek, heden en verleden, droom en realiteit vlieden ineen maar de simpele zinnen stoorden me regelmatig. Zoals :
"Zal ik eens iets zeggen, zegt ze. Ja, zegt Asle Toen je speelde, zegt zij Ja, zegt Asle" en zo gaat het maar door en dat zonder leestekens. Gelukkig slechts 79 pagina's. Langer hield ik het niet uit, zeg ik

[Ada Foss · Rating 3 out of 5]

Jeg håper ikke Jon Fosse tar det personlig

[Elettra · Rating 5 out of 5]

Una bellissima fiaba moderna!

[Margit Holmberg · Rating 4 out of 5]

Fin, mykje innhald på få sider. Veldig Jon Fosse, som å stige inn i og bli kjend med ei ukjend tid.

[Kisxela · Rating 4 out of 5]

I read the sentences, the lines begin to ripple, the words come to new life, the misery and cruelty of life soaks the pages with blood.

[Maren · Rating 3 out of 5]

Den første boka jeg har lest av Jon Fosse, liker stilen. Poetisk, nesten lyrikk! Svært få punktum og en bok på så nynorsk at jeg flere ganger lurte på om ordene var funnet på!

[Jørgen Galdal · Rating 3 out of 5]

Feberdrømtendenser.

(Men overraskende grei underveis i lesingen.)

[Finn Wiedemann · Rating 4 out of 5]

Arketypisk, nærmest mytisk historie om asle og alida, der er alene i verden, og som bliver forvist fra deres ø og hjem og tager til Bjørnvig for at søge lykken. Her møder de uvenlighed og afvises, så de må gå omkring i regnen, mørket og kulden i et sent efterår. Alida er frugtsommelig og skal føde. Tilsidst tager asle sagen i egen hånd og tiltvinger sig vej til et hus, beboet af fødekonen, hvor han sansynligvis begår et mord. Kontrasten mellem de unge mennesker og deres fælles kærlighed og den hårdhed, de mødes med fra omverdenen er stor.
Bogen er skrevet i en barnlig stil med suggestive gentagelser, dog er syntaksen kompleks, hvor sætninger ofte hæftes sammen af et og fremfor et punktum. Punktum er således et tegn, Fosse sjældent benytter sig af. Det gør sproget noget maneret, men også originalt.

[Renate · Rating 4 out of 5]

Dette er en bok jeg lenge hadde hatt lyst til å lese, og da jeg endelig fikk lånt den på biblioteket, ble jeg nesten satt ut. Da jeg fikk den i hendene, hadde jeg ikke særlig lyst til å slippe. Andvake er en utrolig vakker fortelling; setningene er kanskje lange og en smule forvirrende, men de er fortryllende. Dette er en bok man lett blir sugd inn i!
Spesielt godt likte jeg tvetydigheten i boka, hvordan den kan bli tolket på to (eller flere) helt forskjellige måter. Ikke minst hvordan lite blir skrevet rett ut, slik at leseren er nødt til å tenke litt.
Kjærlighetshistorien til Asle og Alida kan egentlig beskrives med ett ord; simpel. Det er en simpel fortelling, skjult under et langt mer dystert ytre. Og det er akkurat denne dystre, nesten mareritt-aktige stemningen som skaper selve Andvake.

Jeg angrer definitivt ikke på at jeg leste denne boka.

[Pečivo · Rating 4 out of 5]

Jednohubka od Fosseho se mi zdála jako jedna dlouhá věta. To asi proto, že Fosse nerad používá tečky a souvětí se táhnou přes několik stránek. Proto sem taky malém přejel stanici.

Příběh zamilovanýho mladýho páru z Norska sleduje jejich snahu o nalezení příbytku mimo jejich rodnou vesnici. Protože matka píča, segra píča, táta mrtvej, druhej táta leje a tak dále a tak dále. A k tomu je děvče ještě velmi pokročile těhotné. Kdyby se těhotenství měřilo, tak určitě 9,5/10. Aniž by měli na výběr, jsou náhle nuceni opustit jejich domovskou vesnici a rozhodnou se jít do města.

Bohužel nalezení ubytováni se jeví jako nadlidský výkon a tak se uchýlí k drastické metodě.

[Filomena · Rating 4 out of 5]

Ne, že by kniha byla špatná, to vůbec ne, ale jen taková hodně jiná. Děj je hodně jednoduchý, ale styl, kterým Fosse píše, dává téhle knize úplně jiný rozměr. Přece jen, psát bez teček, v jedné dlouhé větě, je docela umění. A druhým uměním pak bezesporu je to přečíst a v textu se neztratit. Ale jinak doporučuji.

[Hanah · Rating 5 out of 5]

Her er vakkert.

[Henrik · Rating 5 out of 5]

it's so goooooood