Etter 20 år som finansjournalist ble Kathrine Aspaas lei av kritikk og kontroll. Hun la ut på en lang reise for å utforske rausheten. Reisen gikk gjennom forskning, næringsliv og privatliv - ute og hjemme - og nå er hun ikke i tvil: Omtanken er den nye effektiviteten. Vi er på vei mot en fredeligere og rausere tid. I denne boken møter du forskere og forretningsfolk - unge og voksne - bedrifter og gründerne som gjør det mulig for oss å lære tilliten og åpenhetens kunst. Og for deg som er opptatt av bunnlinje: Det lønner seg.
Det står ikke noe nytt i denne boka, men den forklarer og beskriver noen sannheter som flere vil få øynene opp for fordi den er skrevet med den bakgrunnen forfatteren har. Ikke minst fordi den er satt i et norsk perspektiv. En viktig bok, på mange måter.
Aspaas tar oss med på sin reise til å bli "feiltastisk", på veien forankrer hun sine refleksjoner i velateblerte tenkere og til tross for passasjer med hyppige sitater har hun nok av egne historier med konkrete observasjoner til at boken oppleves personlig nok for tematikken. Boken forøvrig inspirer til videre lesing som er gjort enkelt med sine gode referanser.
Jeg oppfatter boken som forfatterens oppgjør med egen kynisme i tidligere arbeidsliv. Hun har en del gode observasjoner, men jeg synes helheten blir for naiv. I siste kapittel summerer hun opp hvordan hun ser for seg fremtiden i 2050 - en verden uten misunnelse og baksnakking, og hvor bedriftsledere er mer opptatt av etikk og miljø enn profitt. For min del blir det hele for virkelighetsfjernt og naivt.
Årets største skuffelse for min del, dessverre. Det hele ble platt og direkte innholdsløst - selv om jeg innser hvordan denne kommentaren gjør meg særdeles lite raus.
Denne boka er grunn som en sølepytt og baserer seg egentlig mest på denne journalistens trang til å ta et oppgjør med seg selv, nå som hun selv føler at hun har sett lyset. Grøss.
Denne boka gjorde meg glad. Aspaas skriver enkelt og godt om store ting, og jeg lærte noe underveis. Jeg plukket opp boka en kveld jeg ikke fikk sove, og da ga boka meg ro. Jeg kunne også tenke meg å lese den igjen.
Denne boka blei eg utrulig glad av. Den hadde mange beskrivelser og tanker som fikk fram en tåre i augekroken, og eg blei jevnlig fylt av håp og optimisme. Eg liker også fokuset på forskning samt samtaler med personer som deler av seg sjølv. Fokus på kraften i oss mennesker, var en sårt tiltrengt avveksling fra negative nyheter. Les, les, les!