Øyvind Myhre's Blog, page 8

Vi breier oss mer enn Jorda tåler

 

For 60 år siareiste jeg til Trondheim for å studere. Der bodde jeg på hybel ogfikk plass til meg sjøl og mitt rørlige gods på ettrom med seng, bord og to (!) stoler. Dusj og dass i gangen.

Mittrørlige gods omfattet dress og slips, et par skjorter, noen sokkerog underbukser, samt en slepbar Combi platespiller og radio. Noen få,viktige bøker: «Unge mordere», «Ukens åttende dag», «Deunderjordiske», «Speilingen og virkeligheten», «Utenforsirklene», «Slik talte Zarathustra». (Det gis ingen poeng for ågjette riktig forfatter av den sist nevnte boka. Gløgg som du er,klarer du nok å oppspore forfatterne av de øvrige også.) -Dessuten det nødtørftigste av plater: Cliff, Tommy Steele, RayCharles, Lord Rockingham's XI. Tannbørste og barbermaskin,skrivesaker, kniv,skje og gaffel, et glass og en kopp, ei skål, en stor tallerken(flat) og ei brødfjøl. Hva mer kunne en ung mann trenge mens hanviet sitt liv til fysikkens og verdensaltets mysterier?

Jeg underdriver litt: På gutterommet i Vestre Gran hadde jeg mangeflere bøker, hauger og lass med Donald, Skipper'n, Hauk – samtalle Elvis-singlene fra 1958 og utover. Seinere skulle det vise segat der låg ikke disse skattene trygt, dessverre. Men den tragdienhører hjemme i en annen epistel.

I dag, seksti år seinere, drukner jeg i eiendeler. Det stårbokhyller i nesten alle rom i alle etasjer. Utafor bokhyllene flyterbøkene fritt - på gangen, på badet, på spisebordet, itrappestansen. Jeg har filmer og musikk på vinyl, på tape, på CD,på minnepinner (som jeg stadig roter bort). Og hva i all verdenskal jeg med tredve slips, utvaskete T-skjorter, dressbukser som harkrympet så mye i livet at jeg ikke får dem på meg? På kottet ogandre plasser ligger det dynger med «Scientific American» som hargått ut på dato; «New Scientist», mine egne manuskripter(utgitte og uutgitte) i papirformat, gamle fanziner, magasiner,tidsskrifter... Nevnte jeg skapene med diverse serviser, kopper ogkar, glass og karafler? Jeg trekker opp en skuff på må og på få,og der ligger sannelig, mellom kule solbriller, pass og våpenkort,en pappask med alle de dyreglansbildene som jeg samlet på... Herrejeremias: Om jeg prøver å rydde, aner jeg ikke hvor jeg skalbegynne eller slutte.

I garasjen står familiens tre gamle biler og stabler med vinterdekk,Ubrukte materialer av ymse slag. Fire-fem par ski, ei plastkasse medsmøresaker og utallige skistaver. Tre sykler - den fjerde stårmontert som trimsykkel i kjelleren, mellom romaskinen, vektene og deverneverdige trestolene. To grasklippere; den ene ubrukelig.

Målt i masse eier jeg nå et sted mellom hundre og tusen ganger såmye som da jeg var student. Da har jeg ikke regnet med bygningene somjeg er medeier av. Det er jo ikke så rart at jeg trenger hundreganger så mye plass til tingene mine også!

Ut fra hva jeg hører, har andre det på samme måte. De har barelitt andre ting: Færre bøker, flere jekker, motorsager og dreiebenker.

«Eierdu mer enn fem ting, så eier tingene deg,» skal en klok gammelhindu ha sagt. En klok gammel konfutsianer utvidet ordtaket til sjuting. Kloke, gamle Piet Hein satte visstnok grensa ved åtte. (https://altformangeting.wordpress.com/) Jeg er en måtelig klok, gammel mann og må innrømme at jeg eiernoen tusen forskjellige ting, hvis alt skal telles med.

Tingenevi lager og eier løper løpsk med oss: Vi er som ekorn og slutteraldri å sanke nøtter som vi gjømmer på lure steder. Nå viserforskningen at menneskeskapte ting er i ferd med å fylle opp heleden planeten vi lever på: Hvert år øker massen av menneskeskapteting med 30 milliarder tonn, og i 2020 utgjorde den samlete massen avalle produktene vi har laget nesten 1,2 trillioner tonn – like myesom Jordas samlete biomasse, fra bakterier og virus opp tilblåhvalen. https://www.nature.com/articles/s41586-020-3010-5.epdf?sharing_token=oKstYatwdRZCrAcTagRco9RgN0jAjWel9jnR3ZoTv0MLvUZ1C0L35yEQYHf_pwmiKx-xqIzWDg-_bH8WmUJdQoZLCBiHLXRNcMkwwfyHzDlvbTD_X95ClCD9Dm1NwHnTBkKIUxBD2Z0BK9pVkFQp8A6pDOnfvxsUdUyN6-ztR4JSB7SZTjhuQ5h-JMnVNrZI0zJNWtN8pMWhqeq7dNrJP7Frh33-jSshBuScIQVzClI=&tracking_referrer=www.smithsonianmag.com)

Vekstener eksponensiell; opp fra 3 % til 100 % på 120 år. Med en fortsatttredvegangers økning pr århundre vil vi passere Jordas samletemasse i august år 2676. - Det er riktignok lenge til, men vi får problemer lenge før den tid. Som tidligere påpekt (http://kvernvold.blogspot.com/2017/) kan vi komme til å bruke all den energien som Sola berikerplaneten vår med allerede i år 2630. (http://kvernvold.blogspot.com/2017/11/hvor-lang-tid-har-vi-igjen-et.html)

Vibreier oss også på bekostning av alt annet som lever på planeten.Ifølge en omfattende studie av all biomasse på Jorda (https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1711842115) utgjør vi mennesker og husdyra våre nå 96 % av biomassen tilalle pattedyr. Mennesker aleine veier tilsammen ca ni ganger så myesom summen av alle ville pattedyr. - Ville dyr blir stadig færre;menneskene og husdyra våre blir stadig flere.

Hvorfører alt dette oss hen? Det fører til at vi bruker opp Jordasressurser raskere enn Jorda klarer å fornye dem, slik det uttrykkesi den årlige «Earth Overshoot Day» (Jordas overforbruksdag), (https://en.wikipedia.org/wiki/Earth_Overshoot_Day) Denne datoen faller tidligere på året for hvert år som går,og i 2023 falt den på 2. august. Norges overforbruksdag falt på 12.april, så vi utgjør ikke et så godt forbilde for resten av verdensom vi liker å tru – tvert imot. (https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/forbruk/dette-er-earth-overshoot-day/)

Forestillingenom en «Earth Overshoot Day» er blitt kritisert fordi den er forenkel til å beskrive kompleksiteten i ressursbruk og -fornyelse. Nåhar ei internasjonal forskergruppe tatt for seg status på nikritiske områder, og beregnet at vi belaster planeten mer –tildels mye mer – enn det de kaller «safe operating space», trygtdriftsområde, på seks av dem. (https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adh2458) Klimaet er, som du sikkert veit, ganske ille ute, men verst gårdet med biosfærens genetiske integritet. I klartekst: Vi utrydderarter og variasjonsrikdom innen artene i en rasende fart, også arterog varianter som vi er avhengige av for å overleve.

Du og jeg, alle tingene våre og forbruket vårt, utgjør en litendel av problemet. Men når vi legger sammen alle de småproblemene, blir de et stort problem: Måten vi breier oss på erikke bærekraftig.

Dettehar antakelig et intelligent system nær deg skjønt for lenge sia.Kanskje kommer et sånt system – eller de enda flinkere barnebarnatil dagens systemer – til å gjøre noe med problemet. Jeg hartidligere tippet at singulariteten inntreffer ca år 2050 (http://kvernvold.blogspot.com/2018/08/hvorfor-alt-gar-stadig-raskere.html), men jeg kan jo ta feil. En «generasjon» på området forintelligente systemer tar vel bare noen måner, så for alt vi veitkan singulariteten treffe oss allerede nå i romjula. Verden er enutrygg plass.

Overskriftentil denne epistelen er egentlig feil: Planeten klarer seg heltutmerket; i løpet av sine 4,5 milliarder år har den ristet av segden ene katastrofen og masseutryddelsen etter den andre, og fylt oppjord, himmel og hav med nye arter. Det er verre med oss: Det er visom ikke tåler den masseutryddelsen vi sjøl har skapt. Vasspesten iJarenvatnet grodde så tett at den kvalte seg sjøl til slutt. Vi eri ferd med å gjøre det samme.

Ha en fortsatt fin og travel dag! Og kos deg med bøkene dine. Gjerne med noen som jeg har skrevet.

Ble du dømt for fyllekjøring, enda du var klin edru?

 

Ivegtrafikklovens §22 står det:«Ruspåvirkningav motorvognfører:Ingenmå føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annetberusende eller bedøvende middel.

Harhan større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller enalkoholmengde i kroppen som kan føre til så storalkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon iutåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alletilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene iloven,»

Blirdu tatt med mer enn 0,2 promille, får du bot, og du mister lappen ien periode. Har du mer enn 0,5, vanker det også betingetfengselsstraff, og over 1,2 blir det ubetinget fengsel.

Velog bra: Alkohol er et stoff vi har gjort oss kjent med gjennomtusenvis av år, og i mer enn hundre år med bilkjøring. Vi veithvordan dette stoffet virker, og vi veit at reduksjonen ikjøreferdigheter henger nøye sammen med konsentrasjonen av alkoholi blodet.

Medandre rusmidler er det vanskeligere. Hvert rusmiddel har sin egenvirkemåte: Virkningen av fleinsopp kan ikke sammenliknes medvirkningen av alkohol. Lovgiverne har likevel prøvd, og i 2010 bledet laget forskrift for hvilke konsentrasjoner av forskjelligestoffer som anses å tilsvare henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille.Forskriften fulgte anbefalingene i «Rapportfra faglig rådgivningsgruppe desember 2010, Etableringav faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol - Forslagtil forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning avandre stoff enn alkohol.» https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/sd/vedlegg/veg20og20vegtrafikk/hoering_forskrift_faste_grenser_anne_rus_alkohol/rapport.pdf) Grenseverdine ble revidert i 2015, uten at den nye arbeidsgruppafant grunn til å anbefale endringer.

Iden forskriften som fortsatt gjelder skal straffeutmåling for brukav cannabis følge konsentrasjonen av virkestoffet THC(tetrahydrocannabinol)iblodet: 0,003, 0,010 og 0,030 mikromol THC pr. liter blod settesekvivalent med henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille alkohol. Dissetallene var kommet fram ved at man studerte rapporter fra i alt 14forskjellige tester hvor reduksjonen i kjøreferdighet varsammenliknet med reduksjonen ved forskjellige alkoholkonsentrasjoner.(Testene var simulert, altså ikke utført ute i trafikken. Det skalantakelig andre trafikanter være glade for.)

Problemetmed disse konsentrasjonene er at de ikke alltid gir et sikkert målfor hvor påvirket en person faktisk er. Ser du på diagram 7 i dennevnte rapporten, oppdager du straks at det slett ikke er noen linjærsammenheng mellom HTC-konsentrasjon og tilsvarendealkoholkonsentrasjon. Graden av påvirkning stiger dessuten sværtlangsomt med økende THC-konsentrasjon, mye langsommere enn ved økendepromille; ingen av de målte THC-konsentrasjonene er i nærheten avdet som hevdes å tilsvare 1,2 promille.

Hvisjeg beregner forholdstallet mellom THC-konsentrasjon og tilsvarendealkoholpromille for de 11 lågeste THC-verdiene, finner jeg et tallsom skal vise hvilken THC-konsentrasjon som tilsvarer 1 promille veddette målepunktet. Gjennomsnittet for disse 11 målingene blir0,029. I snitt skal altså en konsentrasjon på 0,029 mikromol THCtilsvare 1 promille alkohol. Variasjonen er likevel stor; fra 0,015opp til 0,043! Altså nesten en faktor 3 fra lågeste til høgesteTHC-verdi som tilsvarer 1 promille.

Meni henhold til forskriften skal 0,003 mikromol tilsvarer 0,2 promille,og 0,010 mikromol skal tilsvare 0,5 promille. Da er forholdstallene henholdsvis 0,015 og 0,020 - langt under middelverdien imålingene! Med andre ord: THC-grensene er satt en god del strengereenn målingene tilsier – faktisk relativt strengere johøgere konsentrasjonen er.

Detstopper ikke der. Folk som røyker hasj jevnlig, veit atrusvirkningen går over etter noen timer, men at THC kan spores iblodet i flere dager - ved jevnlig bruk endog i flere måner. Dethersker uenighet om hvorvidt rusvirkningen faktisk sitter i likelenge som THC-verdiene, enten brukeren merker det eller ikke.

OsloUniversitetssykehus har utarbeidet en standardisert kliniskundersøkelse som kan brukes til å fastslå om en person eredru, og hvis ikke, i hvilken grad vedkommende erpåvirket. (Sehttps://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/avdeling-for-rettsmedisinske-fag/Documents/klinisk-legeundersokelse-av-personer-mistenkt-for-kjoring-i-pavirket-tilstand.-en-veiledning.pdf) Når en trafikant bringes til legekontoret for at det skal tasblodprøve, utførerlegen ofte denne testen også. Den består av 24 presise målinger ogspørsmål, og legen krysser av resultatet på et skjema. Denneprøven «vilkunne tillegges stor vekt ved den rettslige vurderingen»,står det på skjemaet som brukes, og legen konkluderer med «Ikkepåvirket» eller «Påvirket» i større eller mindre grad. Og herer paradokset: Hvis det samtidig med denne undersøkelsen også blirtatt en blodprøve, er det alltid blodprøven som blir lagt til grunni retten. Om den mistenkte har 24 perfekte skåringer av 24 muligeog blir erklært så edru som det går an å bli, men samtidig har enblodprøve som viser 0,013 mikromol HTC pr liter fordi han røykte enjoint for tre dager sia, mister han førerkortet, må betale eiklekkelig bot og dømmes til betinget fengsel. Viser blodprøven over0.03, går det enda verre – til tross for at den kliniske prøven«vil kunne tillegges stor vekt».

Vanligviser det håpløst å anke en slik dom: Blodprøven er det eneste somblir tillagt vekt; punktum. Men nå skal denne praksisen prøves iHøyestrett. I avisen har vi kunnet lese om «Petter», som varklinisk edru, men som likevel ble dømt, i likhet med hundrevis avhasjrøykere før ham (https://www.aftenposten.no/norge/i/q1r0Q0/paa-kvelden-roeykte-petter-35-hasj-dagen-etter-tok-han-bilturen-som-kostet-ham-foererkortet). Han har nemlig en utrettelig advokat som har klart å få medholdi at folk skal dømmes ut fra det som er formålet med loven, altså å straffeforfølge kjøring i ruspåvirket tilstand. Da kan ikkeloven brukes til å straffe folk som er klinisk edru, sier advokaten,og viser til forarbeidene til loven: «Manønsker i størst mulig grad å utelukke at førere blir straffetetter veitrafikkloven på grunn av gamle restkonsentrasjoner av stoffi blodet, der disse er så lave at de ikke på noen måte harinnvirkning på vedkommende sin evne til å føre kjøretøyet.»

Hvis«Petter» vinner denne saken, betyr det at hundrevis av dommer kanvære avsagt på feil grunnlag. I så fall har folk mistet lappen,fått store bøter og blitt idømt betinget eller ubetinget fengselpå grunn av feil lovanvendelse. Vil det bety at et hopetall dommerblir opphevet, og at de dømte får erstatning?

Vifår se. Først må «Petter» få saken sin opp, og det kan ta tid.

Personligmeiner jeg at folk skal straffes hvis de kjører bil i fylla. Menrettsstaten er ikke tjent med å dømme folk for fyllekjøring hvisde faktisk har vært klinkende edru.

Er Thunberg-generasjonen død, eller har den bare gitt opp?

 

«Generasjon GretaThunberg er døøøe», ropte Unge Høyre-lederen fra Våler.Støttespillerne rundt ham jublet, men seinere måtte hanbortforklare seg og si at det han egentlig meinte,var - - - osv. Utsagnet lød forbløffende likt gledesutbruddet tilRon DeSantis etter valgtriumfen i Florida: «Florida is the statewhere woke comes todie!»

Noenfakta fra den virkelige verden:

Året2023 hittil er det overlegent varmeste som noen gang er målt. Juli2023 var den overlegent varmeste måned som noen gang er målt. (Seoversikt fra Copernicus, EUs organ for klimaovervåking:https://climate.copernicus.eu/july-2023-sees-multiple-global-temperature-records-broken) I august er tendensen ytterligere forsterket. (Se oversikt fraNOAA, USAs værtjeneste:https://www.ncei.noaa.gov/access/monitoring/monthly-report/global/202308) Ifølge en studie fra World Meteorological Organization er det«sannsynlig» at kommende femårsperiode vil gi nye varmerekorder(sehttps://public.wmo.int/en/media/press-release/global-temperatures-set-reach-new-records-next-five-years) Ifølge samme organisasjon er ekstremvær i ferd med å bli «dennye normalen» (https://public.wmo.int/en/media/news/extreme-weather-new-norm)

AtmosfærensCO2-innhold går ikke ned; det fortsetter å øke, og har nå passert150 % av nivået i før-industriell tid(https://gml.noaa.gov/ccgg/trends/weekly.html). Innholdet av metan, den andre viktige klimagassen, fortsetter ogsåå øke, og ligger nå på 250 % av før-industrielt nivå (https://climate.nasa.gov/vital-signs/methane/), Og utslippene går heller ikke ned; de fortsetter å øke (se feks https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/).

Dahar har jeg ikke nevnt IPCC med ett ord, bare institusjoner somCopernicus, NOAA, WMO og NASA. Så hvis det fortsatt finnes noenmørklagte sjeler der ute som tviholder på at FNs klimarapporter eren gigantisk bløff, så er IPCC i hvert fall i godt selskap. Jegkunne trekke fram hopetall av forskningsrapporter og prognoser sompeker utvetydig i samme retning: Ekstremværhendelser og tilhørendekatastrofer blir stadig hyppigere, og det kommer til å fortsette.Greta Thunberg har altså fått stadig mer rett: Alle verdens lederefortsetter å levere store ord og små tiltak, og klimaendringenebremses ikke – de akselererer.

Finnesdet ikke motstemmer mot denne dystre beskrivelsen? Jovisst:INP-representanten Borgar Hurum trur tvert imot at vi går mot ei nymini-istid. Til «Aftenposten» forklarer han: «Detskyldes de store planetene, hvordan de sirkulerer rundt sola i baner.De går jo litt lenger ut og litt lenger inn. Når de står pålinje, så har det en kraftig virkning på jorden. Det gjør at detblir mindre solaktivitet, og da blir det mindre varmt.» (https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/69g7Pe/inp-kandidat-frykter-mini-istid-ikke-global-oppvarming) Jeg veit ikke om han har forhørt seg blant astronomer om denneteorien. - Jo, kanskje med én: ProfessorValentinaZharkovavarsletfor mange år sia at vi ville få ei ny «mini-ïstid» allerede i2020. ( http://kvernvold.blogspot.com/2020/08/) Som kjent har ikke dette varselet slått helt til, så hennes meststandhaftige tilhengere har forlenget fristen til 2030 – fortsattbasert på planetbanene. (Slik bruker undergangsprofetene å gjøreogså: Når de samler seg for å vente på en Dommedag som uteblir –sist i 2012 - , blir de først forvirret. Ganske snart finner delikevel ut at de har mistolket skriftstedene; det blir nok i 2030,for da er det 2000 år sia korsfestelsen. Så da får vi samles påny. Halleluja!)

I det ledende kulturorganet «Facebook» fant jeg henvisning til enannen INP-representant, som meinte at den påviselige oppvarmingakunne skyldes at vi er blitt så mange mennesker som gir fra seg varme.  - En interessant hypotese, tenkte jeg, så jeg satte meg til åregne: Hvis hvert menneske gir fra seg i snitt 60 W varme – somvisstnok er det normale energiforbruket ved ikke alt for anstrengendeaktivitet - , gir det en samlet effekt på 4,8 * 10**11 W. Fordelt på510 millioner kvadratkilometer – Jordas overflate – bliroppvarmingseffekten i snitt 0,00094 W pr kvadratmeter. (Regn sjøl!)På den andre sida: «Earth Energy Imbalance», nettotilførselen avsolenergi etter at reflektert og tilbakestrålt energi er trukketfra, utgjør 0,75 W pr kvadratmeter i perioden 2006 til 2020, ifølgeen studie fra WMO. (https://public.wmo.int/en/media/news/new-study-shows-earth-energy-imbalance) Og hele 1,36 W pr kvadratmeter over de siste 36 måndene. (https://www.preventionweb.net/news/global-average-sea-and-air-temperatures-are-spiking-2023-el-nino-has-fully-arrived-we-should) Og sia 1,36 er et litt større tall enn 0,00094, heller jeg mer tilforklaringene fra klimavitenskapen enn til forklaringene fra INP.(Jeg skylder å legge til at jeg i skrivende stund ikke klarte åfinne igjen denne henvisningen. Kanskje er den slettet, i påvente avmer forskning.)

Nåer INP på plass i mange kommunestyrer. Ifølge deres talsperson(er)i programmet «Debatten» kan det hende at noen klimaendringer ermenneskeskapte, og det kan også hende de ikke er det, så hertrengs det mer forskning. ( https://www.nrk.no/debatten/) En må anta at de allerede har gjort seg kjent med den forskningensom finnes, og meiner at den ikke er tilstrekkelig til å avklaresaken.

Isamme program kunne en iherdig klima- og miljøminister Barth Eidegang på gang fastslå at det går den riktige vegen, så her måNorge også henge på. Som jeg meiner at alle de ovenstående talleneog referansene viser, så går det slett ikke den rette vegen: Tvertimot går det i feil retning, og dit går det stadig raskere.

GretaThunberg og hennes generasjon av klimaaktivister holder seg godtoppdatert på klimaforskning og klimarapporter. Så hvis det har værtstille fra dem i seinere tid, betyr det kanskje ikke at de er døde.Deprimerende nok kan det like gjerne bety at de har gitt opp. Jeghåper inderlig at det bare er midlertidig.

Nåhar enda en klimakatastrofe, godt hjulpet av elendig vedlikehold,nettopp utslettet en by i Libya, med ufattelige lidelser til følge. Flukten mot nord over Middelhavet øker. Det kommer den til åfortsette med. - Klimasaken dreier seg ikke bare om Greta Thunbergsframtid: Den dreier seg om hele verdens framtid – og sannelig omOla Svennebys framtid også. Enten han skjønner det eller ikke.

Arias oppdaglse: En Øyvind Myhre-novelle av ChatGPT (Med kommentarer)

 

Du husker at jeg prøvde å få ChatGPT til å skrive en novlle avØyvind Myhre. Den ble fæl. Jeg har bestemt meg for å gi ham nysjanse; han er jo oppgradert og oppdatert i mellonmtida, ogpresumprivt forbdret. Dessuten har jeg av helt andre grunner funnetfram de to novellesamlingene mine fra Mars – den ene på svensk;den andre på norsk. Inspirert av disse ba jeg ham å skrive enØyvind Myhre-novlle fra Mars. Han satte i gang, og jeg oppdagtstraks at han satt og skrev noe møl med Øyvind Myhre somhovdperson. Etter et par forsøk til – han har vondt for å skjønneenkle beskjder – klarte han å oppfatte følgende: «Skriv ennovelle fra Mars av Øyvind Myhre, med kvinnelig hovedperson.» Ogdet gjorde han omsider. Huttetu:

I de øde og storslåtte landskapene på Mars gikk en ung kvinne vednavn Aria med bestemte skritt. Aria var en fremadstormende astronautog geolog, lidenskapelig opptatt av å utforske den røde planeten.Hennes lange, brune hår flagret lett i den tynne atmosfæren menshun vandret over det rustfargede terrenget.

En dag, mensAria utforsket en dyp kløft, oppdaget hun en underjordisk hule somvar blitt skapt av århundrer med vulkansk aktivitet. Hulen glimretmed uforklarlige blå lyspunkter og inneholdt merkelige formasjonersom lignet på krystaller. Aria følte en intens nysgjerrighet ogtrang til å utforske hulen nærmere.

Med utstyr ogkameraer klargjort, gikk hun inn i hulen. De blå lysene kastetfortryllende skjær på veggene, og hun kunne føle en svak elektriskladning i luften. Ettersom hun dykket dypere inn, oppdaget hun etnettverk av tunneler og kamre som virket umulige å ha blitt dannetnaturlig.

Plutselig følteAria bakken riste under føttene sine. En fjern drønn fylte hulen,og hun innså at hun måtte ha vekket til live noe langt underoverflaten. Hun kom seg raskt tilbake mot utgangen, men før hunnådde fram, ble hun overmannet av en intens lysblå glød somomsluttet henne.

Da lyset avtok,fant Aria seg selv i et helt nytt kammer. Foran henne sto enskikkelse som lignet en blanding av menneske og Mars-vesen. Med mørkthår og glødende øyne møtte skikkelsen Arias blikk.

"Velkommen,Aria," sa skikkelsen med en stemme som vibrerte gjennom rommet."Jeg er Aelara, vokteren av Mars' hemmeligheter. Du har vekketnoe som har vært skjult i århundrer, og nå er du en del av engammel forutsigelse."

Aria varoverveldet av situasjonen, men også nysgjerrig og ivrig etter åforstå. Aelara fortalte henne om en gammel profeti som hevdet at enjordboer ville komme til Mars og hjelpe med å gjenopprette balansenmellom planeten og dens urinnvånere. Hulen og de blå krystallenevar en kilde til kraft som kunne ha positive eller ødeleggendekonsekvenser for planeten.

Som denutvalgte jordboeren ble Aria presentert med et valg: å hjelpe Marsog dens vesener eller å la planeten lide av den kraften hun haddevekket til live. Aria visste at hun ikke kunne la planeten lide pågrunn av hennes handlinger. Med en besluttsomhet som overrasket henneselv, aksepterte hun oppgaven med å forstå og styre kraften til detbeste for Mars og dets innbyggere.

Gjennom dagerog netter med studier og opplæring lærte Aria å kontrollerekraften til de blå krystallene. Med Aelaras veiledning og hennesegne evner som forsker, oppdaget hun hvordan kraften kunne brukes tilå regenerere Mars' økosystem og skape en ny balanse mellom planetenog dens vesener.

Etter månedermed arbeid kunne Aria endelig se resultatene av sitt arbeid. Den rødeplaneten begynte å blomstre med liv. Vegetasjon spiret opp, og elverbegynte å renne gjennom det tidligere tørre landskapet. Mars'urinnvånere takket henne med en følelse av takknemlighet som nåddehenne gjennom telepati.

Til slutt stoAria på kanten av en klippe, stirret utover det forvandledelandskapet på Mars. Hun hadde vært en del av en profeti og enepokegjørende forandring. Hennes dedikasjon til vitenskap og viljentil å forstå det ukjente hadde ført henne til å redde en helplanet.

Aria visste athennes reise ikke var over. Hennes erfaringer på Mars hadde åpneten dør til nye eventyr og oppdagelser, og hun ville alltid bære medseg minnet om den magiske hulen og den vennlige vokteren Aelara.

Fort gjort å rette opp igjen økosystemet på en planet, altså. -Dette er skrevet av versjon 3,5. Er det sant som de sier, at han bareblir dummere etterhvert som han får større tekstmengder å øve segpå? Jeg kan oppgradere til betaversjonen av 4.0, står det, men detkoster peeng, og det trur jeg ikke det er verdt.

Fritz Leibers «Silver Eggheads» klarte å skrive truverdigeHeinlein-historier. ChatGPP, derimot, klarer ikke å skrive noe somlikner truverdige Øyvind Myhre-historier. Kunne jeg ha skrevet noeliknende da jeg var ti år? Neppe. Allerede da skjønte jeg at du måha spenning i historien og stigning mot en utløsning, og jeg villebestemt ha prøvd å bskrive naturen mer utførlig enn at landskapeneer «øde og storslått».

Jeg er blant dem som meiner at AI vil frambringe bevisste, tenkendeskapninger. Mer om det en annen gang. Men det er laaangt fram! Og tekstforfatterne i Hollywood kan føle seg ganske trygge. Inntil videre.

Varmere, våtere, villere: Slik vil det fortsette.

 

Faktafornekterne i INP,Norgesdemokratene og deler av FrP harselerer over at ekstremværetHans blir omtalt som ekstremvær. Det samme gjør kokko-høyre ogkokko-venstre forøvrig, fra Dokument til Steigan. «Uvær har detalltid vært! Varmebølger har kommet og gått!»

Det siste har de forsÃ¥vidt rett i; vibeveger oss kanskje inn i en periode som likner detPaleosen–Eosen-termalemaksimum som begynte for 56 millioner pr sia. (https://en.wikipedia.org/wiki/PaleoceneâEocene_Thermal_Maximum) Hvis det skjer, blir store deler av planeten ubeboelig for sÃ¥nnesarte vesener som oss. Jorda klarer seg fint; den er robust. Det erikke vÃ¥r moderne sivilisasjon, sÃ¥ den kommer til Ã¥ bryte sammen.

Tegni tida: Når vi ser på gjennomsnittet for planeten, ligger 2023 antil å bli det varmeste året som noen gang er målt – klart over2022, som var det varmeste hittil. ( Se tall og graf fra Universityof Maine; https://climatereanalyzer.org/clim/t2_daily/ .) I juli ble det satt globale varmerekorder fire dager etterhverandre. Den nyeste rekorden er på 17,23 grader C, noe som er ethav over forrige rekord fra 2016. (Som vanlig vil noen innvende: Detkommer jo an på hvor du måler! Javisst. Men alle slikegjennomsnittsberegninger baserer seg på målinger på samme sted,med samme metode, år etter år etter år. Det er ikke slik somfaktafornekterne kanskje trur, at en verdensomspennende konspirasjonav korrupte meteorologer flytter termometrene til stadig varmereplasser for å kunne måle stadig høgere gjennomsnittstall.)

Flerefakta: Juni i år var den varmeste junimåneden som noen gang ermålt. (https://climate.copernicus.eu/copernicus-record-north-atlantic-warmth-hottest-june-record-globally) Juli var den varmeste måneden som noen gang er målt. (https://climate.copernicus.eu/july-2023-global-air-and-ocean-temperatures-reach-new-record-highs) Ekstrem varme og tørke i Sør-Europa førte til ekstremfordamping, og den dampen kom ned igjen lengre nord i form av Hans.På Hawaii har ekstrem varme og tørke ført til den verstekatastrofebrannen i landets historie.

Hans var en ganskesnill fyr, til ekstremist å være. Han kommer til å bli fulgt avstadig nye og verre ekstremværhendelser, også i Norge. Vi veit ikkenår de kommer, bare at de kommer.

Hvordan kan jegpåstå det? Av to grunner:

Fordet første fortsetter verdens utslipp å øke.Deter ikke bare Norge som aldri når sine utslippsmål. Det er ikke allesom prøver å redusere utslippene en gang.

INorge gikk utslippene i fjor ned med 0,5 prosent. Regjeringen harlovet at vi skal ned med 55 prosent innen 2030 – altså 110 gangerså mye som i fjor, i løpet av 7 år. ( Sehttps://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/)

Enflink fyr jeg kjenner har beregnet at for å klare 55 % nedgang iutslipp av klimagasser, må vi elektrifisere transport, industri ogalt annet i et omfang som krever en økning på 36 Twh i året i utslippsfri energi – i tillegg til den ekstra energien som trengstil nyindustri(og til stadig mer kravstore og misfornøyde forbrukere). Det vilhovedsakelig si vindkraft på land. (Havvind tar lengre tid og er mange ganger så dyrt å bygge ut.) 36Twh er mer enn 10 ganger produksjonen fra vindmøllene på Fosen! Detkommer til å bli gjort, men motstanden og rettssakene vil bremseutbygging med mange år. Se for deg protestene fra Motvind,Naturvernforbundet, Samenes Riksforbund, FrP og Rødt! (Eventueltogså SP, straks de er ute av regjering.) Jeg er en stor beundrer avElla Marie. Men jeg gleder meg ikketiltalene og gratiskonsertne hennes i nye lavvoleirer foran Stortinget.- Og globale utslipp? Verden satte ny utslippsrekord i 2022. (https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/) Det kommer den til å fortsette å gjøre i flere år framover.

For det andre: Sjølom alle utslippsmål ble nådd, om alle klimagassutslipp bleavsluttet i morgen, ville global oppvarming fortsette på grunn avden mengden klimagasser som allerede er i atmosfæren: CO2-innholdeter nå 420 deler pr million, mot 280 i før-industriell tid. Ogmetaninnholdet er 1900 deler pr milliard, mot 700 før denindustrielle revolusjon. Dette gjør at kloden vil fortsette å blivarmere, helt til den er så varm at den stråler ut like mye energisom den mottar fra Sola.

Klimaforskerebruker en parameter som kalles «Earth Energy Imbalance» (EEI).Denne er nå målt og beregnet til sin aller høgeste verdinoensinne, 1,36 W/m2 (sehttps://theconversation.com/global-average-sea-and-air-temperatures-are-spiking-in-2023-before-el-nino-has-fully-arrived-we-should-be-very-concerned-207731). Det betyr at Jorda hvert sekund tilføres et energioverskuddsomtilsvarer 11 Hiroshima-bomber. Når Jorda tilføres etenergioverskudd, blir den varmere, akkurat som veggen når du rettervifteovnen mot den. Enkel bruk av Stefan-Boltzmanns strålingslovviser at dette overskuddet stråles ut igjen hvis verden blir 0,4grader varmere. Men Stefan-Boltzmann sier ingenting om vanndamp, somer en mye kraftigere drivhusgass enn CO2, Og når det blir 0,4 gradervarmere, blir det 3 % mer vanndamp i atmosfæren. Mer vanndamp gir mr oppvarming. Det fører til mervanndamp, som fører til mer oppvarming, som ... - Vi må regne medat vanndampen gir minst like mye oppvarming som øvrige drivhusgassertilsammen. Da vil overflata bli gjennomsnittlig 0,8 grader varmereenn nå (minst), og da vil togradersmålet allerede være passert.

Dennetemperaturøkningen fører til det som kalles kortsiktigenergibalanse. På lengre sikt vil slik oppvarming føre til stadigmindre is og snø, karbonutslipp fra havet, økt utslipp fra tundrasom tiner osv., slik at globale temperaturer stiger ytterligere.James Hansen, tidligere leder av NASAs klimaforskning, har ledet eiforskergruppe ved Columbia-universitetet som har studert klimaendringer i forhistoriske perioder, bl a i detPaleosen–Eosen-termalemaksimum for56 millioner år sia. Deres rapport, «Global Warming in thePipeline», konkluderer med at hvis dagens nivå på klimagasseropprettholdes, fører det til 6 grader oppvarming i løpet av 100 år,og opp mot 10 grader på enda lengre sikt. (http://www.columbia.edu/~jeh1/Documents/PipelinePaper.2023.05.19.pdf) Og i dag økeraltså atmosfærens innhold av klimagasser fortsatt.

Detblir satt inn tiltak. Utbygging av sol- og vindkraft fortsetter, iøkende tempo. Men som ofte ellers reagerer ikke folk, og dermedheller ikke regjeringer, mot truende katastrofer før de skimter demi synsranda. Og synsranda ligger ofte forbausende nær. Det blirnesten som med begrepet «i manns minne»: Jeg har hørt frapålitelige kilder at på Mack-kjelleren i Tromsø betegner «mannsminne» et tidsintervall på ca. tre kvarter. Sånn er det kanskjemed framsikten hos mange også.

Tiltakeneblir for kraftlause, og de kommer for seint. Vi trenger effektiv brukav teknologi som ikke finnes ennå. Problemet er så komplekst at deter vanskelig for både forskere og teknokrater å se og beregne alleringvirkninger, og hvordan ringvirkningne griper inn i hverandre.

Kampenmot klimaendringer kan antakelig bare føres effektivt nok hvis visetter verdensledende AI-systemer i gang med å analysere, anbefaleog utvikle. La oss bare unngå et AI-system som plutselig skjønnerat global oppvarming bare kan stanses ved at det gjøres noe drastiskmed rotproblemet, altså den egentlige kildentilalle utslipp.

Carsten Jensen skriver godt, men tenker dårlig

 

Carsten Jensen fårhalvannen side i «Aftenposten» til å skrive om Koran-brenning:Ikke fordi han kommer med noe nytt i debatten, men fordi han erCarsten Jensen. Artikkelen er oversatt fra dansk ved hjelp avChatGPT, står det.

Flere avsnittkunne ha vært skrevet av ChatGPT også. For ifølge Inga Strümke(«Maskiner som tenker») bygger sånne tekstgeneratorer i stor gradpå å finne de mest sannsynlige ordene og formuleringene innaforgitte rammer ved å skumme uhorvelige mengder med tekst på nettet.Og ei formulering som dukker opp i nesten enhver tekst der det krevesforbud mot Koran-brenning, er dette sitatet fra Heinrich Heine: «Derhvor man brenner bøker, ender man med å brenne mennesker». Sammesitat dukker tidlig opp i Carsten Jensens lesestykke også.

Dettevar kanskje fiffig formulert i 1823, men sant er det selvfølgeligikke. Detfinnes lassevis av eksempler på at bøker blir brent uten at detfører til massedrap, likesom det har foregått atskillige massedraputen forangående bokbrenning. Hensiktener blott og bart å skape en assosiasjon hos leseren mellom dagensbokbrennere og Hitlers gassovner. For at ingen leser skal slippe unnasammenhengen med Hitler understreker Jensen videre: «Det starter medbokbrenning. Og det ender med drap. Det viser utallige eksempler ihistorien», Og videre om Koran-brennerne: «De er nazismensarvtagere.»

Hanfastslår riktignok også: «Ytringsfrihet er for opplysning, debattog kritikk, men også for å utfordre, håne og latterliggjøre». Fåvil nekte for at det er akkurat det Koran-brennerne gjør: De hånerog latterliggjør. Sjøl vil de antakelig si at de håner innholdet iden boka de brenner; andre vil meine at de håner muslimer.Begge deler kan altså være lov innafor ytringsfrihetens rammer, harhan jo nettopp skrevet. Men nei da: Bokbrenning er en handling,ikkeen ytring! Så da spør Jensen retorisk: «Er det da også en ytringhvis jeg tvinger en motstander ned av talerstolen? Og skal jeg derforvære beskyttet av loven?»

Hanlater altså som å utøve vold mot en ting– idette tilfellet: Ei bok – er det samme som å utøve vold mot enperson. -Men bøker er ikke personer, og har ikke riktig de samme rettighetenesom mennesker har. Jeg kan godt brenne min danske utgave av Hitlers«Min kamp» foran nesen på Paludan, om han skulle dukke opp. Jegkan ikke med samme krav på lovens beskyttelse sette fyr påPaludan, sjøl om jeg misliker Paludan nestenlikemye som jeg misliker «Min kamp».

Jeg fastholder altså at å brenne ei bok (eller en avis, envalgbrosjyre, et flagg) er ei ytring. Å brenne folk mot deres vilje,derimot, er et overgrep. Lovverket i de fleste siviliserte landklarer fint å skille mellom de to: Å brenne ei bok er tillatt; åbrenne levende mennesker er forbudt. Derfor er utsagnet «Der hvorman brenner bøker...» uriktig. Det ene fører slett ikke uunngåeligtil det andre. Det ene er ikke en gang en nødvendig betingelse fordet andre!

CarstenJensen legger stor vekt på at Koran-brennere og deres forsvarere er«ekstremister», «nazistenes arvtakere» osv. I forlengelsen avdette finner han også rom for å karakterisere bl. a. Sannfinnene ogSverigedemokratene som «høyrekstremister», hva nå dét har medsaken å gjøre – bortsett fra at begge antakelig forsvarer folks retttil å brenne sine egne Koraner. (Han nevner ikke disse partiene ved navn, mendet framgår klart at det er dem han sikter til.) Han synes nestenåargumentere for at sånne folk ikke har rett til å påberope segytringsfrihet. Skal din ytringsfrihet altså avhenge av hva slagsperson (Carsten Jensen meiner at) du er,itillegg til hvordan du ytrer deg?

Jeg misliker bokbrenning som ytring. Det er mange ytringer jegmisliker. Da kan jeg bruke min egen ytringsfrihet til å kritiseredem sønder og sammen. Men forby dem? Nei. Da begrenser vi folks ytringsfrihet, med den enkle begrunnelsen at vi misliker det deytrer. Eller at de er nazister, i hvert fall ekstremister, og da erdet ikke så nøye om de får ytre seg.

CarstenJensen resonnerer ikke; han assosierer. Det er han flink til: Hanprøver å gi deg en fornemmelseavat noen ytringer bør forbys, uten at han fører en logiskargumentasjon for det. Han skriver godt, men han tenker dårlig.

Antakeligkommer danskene uansett til å finne på noen ulne begrunnelser forat Koran-brenning bør forbys – kanskje med henvisning til hvorskadelige sånne ekstreme ytringer kan være. For sjøl om Koraneneller andre bøker ikke er fullt så hellige som noen vil ha det til,så er i hvert fall eksporten til kjøpesterke markeder hellig ogukrenkelig, i Danmark som i Norge.

Carsten Jensen skriver godt, men tenker dårlig

 

Carsten Jensen fårhalvannen side i «Aftenposten» til å skrive om Koran-brenning:Ikke fordi han kommer med noe nytt i debatten, men fordi han erCarsten Jensen. Artikkelen er oversatt fra dansk ved hjelp avChatGPT, står det.

Flere avsnittkunne ha vært skrevet av ChatGPT også. For ifølge Inga Strümke(«Maskiner som tenker») bygger sånne tekstgeneratorer i stor gradpå å finne de mest sannsynlige ordene og formuleringene innaforgitte rammer ved å skumme uhorvelige mengder med tekst på nettet.Og ei formulering som dukker opp i nesten enhver tekst der det krevesforbud mot Koran-brenning, er dette sitatet fra Heinrich Heine: «Derhvor man brenner bøker, ender man med å brenne mennesker». Sammesitat dukker tidlig opp i Carsten Jensens lesestykke også.

Dettevar kanskje fiffig formulert i 1823, men sant er det selvfølgeligikke. Detfinnes lassevis av eksempler på at bøker blir brent uten at detfører til massedrap, likesom det har foregått atskillige massedraputen forangående bokbrenning. Hensiktener blott og bart å skape en assosiasjon hos leseren mellom dagensbokbrennere og Hitlers gassovner. For at ingen leser skal slippe unnasammenhengen med Hitler understreker Jensen videre: «Det starter medbokbrenning. Og det ender med drap. Det viser utallige eksempler ihistorien», Og videre om Koran-brennerne: «De er nazismensarvtagere.»

Hanfastslår riktignok også: «Ytringsfrihet er for opplysning, debattog kritikk, men også for å utfordre, håne og latterliggjøre». Fåvil nekte for at det er akkurat det Koran-brennerne gjør: De hånerog latterliggjør. Sjøl vil de antakelig si at de håner innholdet iden boka de brenner; andre vil meine at de håner muslimer.Begge deler kan altså være lov innafor ytringsfrihetens rammer, harhan jo nettopp skrevet. Men nei da: Bokbrenning er en handling,ikkeen ytring! Så da spør Jensen retorisk: «Er det da også en ytringhvis jeg tvinger en motstander ned av talerstolen? Og skal jeg derforvære beskyttet av loven?»

Hanlater altså som å utøve vold mot en ting– idette tilfellet: Ei bok – er det samme som å utøve vold mot enperson. -Men bøker er ikke personer, og har ikke riktig de samme rettighetenesom mennesker har. Jeg kan godt brenne min danske utgave av Hitlers«Min kamp» foran nesen på Paludan, om han skulle dukke opp. Jegkan ikke med samme krav på lovens beskyttelse sette fyr påPaludan, sjøl om jeg misliker Paludan nestenlikemye som jeg misliker «Min kamp».

Jeg fastholder altså at å brenne ei bok (eller en avis, envalgbrosjyre, et flagg) er ei ytring. Å brenne folk mot deres vilje,derimot, er et overgrep. Lovverket i de fleste siviliserte landklarer fint å skille mellom de to: Å brenne ei bok er tillatt; åbrenne levende mennesker er forbudt. Derfor er utsagnet «Der hvorman brenner bøker...» uriktig. Det ene fører slett ikke uunngåeligtil det andre. Det ene er ikke en gang en nødvendig betingelse fordet andre!

CarstenJensen legger stor vekt på at Koran-brennere og deres forsvarere er«ekstremister», «nazistenes arvtakere» osv. I forlengelsen avdette finner han også rom for å karakterisere bl. a. Sannfinnene ogSverigedemokratene som «høyrekstremister», hva nå dét har medsaken å gjøre – bortsett fra at begge antakelig forsvarer folks retttil å brenne sine egne Koraner. (Han nevner ikke disse partiene ved navn, mendet framgår klart at det er dem han sikter til.) Han synes nestenåargumentere for at sånne folk ikke har rett til å påberope segytringsfrihet. Skal din ytringsfrihet altså avhenge av hva slagsperson (Carsten Jensen meiner at) du er,itillegg til hvordan du ytrer deg?

Jeg misliker bokbrenning som ytring. Det er mange ytringer jegmisliker. Da kan jeg bruke min egen ytringsfrihet til å kritiseredem sønder og sammen. Men forby dem? Nei. Da begrenser vi folks ytringsfrihet, med den enkle begrunnelsen at vi misliker det deytrer. Eller at de er nazister, i hvert fall ekstremister, og da erdet ikke så nøye om de får ytre seg.

CarstenJensen resonnerer ikke; han assosierer. Det er han flink til: Hanprøver å gi deg en fornemmelseavat noen ytringer bør forbys, uten at han fører en logiskargumentasjon for det. Han skriver godt, men han tenker dårlig.

Antakeligkommer danskene uansett til å finne på noen ulne begrunnelser forat Koran-brenning bør forbys – kanskje med henvisning til hvorskadelige sånne ekstreme ytringer kan være. For sjøl om Koraneneller andre bøker ikke er fullt så hellige som noen vil ha det til,så er i hvert fall eksporten til kjøpesterke markeder hellig ogukrenkelig, i Danmark som i Norge.

Kjendispresten Gelius: «Vi bor i Norge og vi kan ikke ha det sånn»

 

En guttunge utøver sin fysiskeautonomi ved å unnlate å handhilse på sin kvinnelige rektor. Hvordan han ellers ville ha hilst – legge handa påhjertet og bukke, for eksempel – får vi aldri vite, for rektorprøver å handhilse med makt, før hun holder en skjennepreken forde frammøtte foreldrene. De er i Norge nå, får de vite, og i Norgehandhilser vi. Sånn er skikken her. Basta.

Rektorens opptreden ble, som rimeliger, kritisert av lærerne på skolen. Til gjengjeld fikk hunhelhjertet støtte i de ekkokamrene på nettet som aldri svikter nårdet gjelder å irettesette folk med innvandrerbakgrunn og undervisedem i hvordan de har å oppføre seg her i Norge. «Vi kan ikke hadet sånn at folk ikke håndhilser!» er gjennomgangsmelodien, helevegen fra FrP og ut til Alliansen.

«Vi?» Unnskyld meg: Hvem har gittfolk i ekkokamrene mandat til å uttale seg på vegne av oss alle?Jeg lever godt med at en apoteker med skaut ikke handhilser på meg.Gjensidig respekt: Jeg bestemmer over mine hender, og hun bestemmerover sine! Verre er det ikke.

Så blander sannelig kjendisprestenEinar Gelius seg i saken, med en populistsalve som kunne væreListhaug verdig, iblandet svulstige henvisninger til Skriftens ord.«Rektors reaksjon er forankret i opplæringslovens verdier», påstårhan over to sider i Dagbla'. Han siterer: «Opplæringa skal byggjepå grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon ... ogsom er forankra i menneskerettane.» Han durer videre i sammetoneleie og avslutter: «Derfor var det helt rett av rektoren åminne både elever og foreldre på at vi bor i Norge – og at våreverdier står fast. Her gjelder demokratiet, likeverd,menneskerettighetene og rettsstaten.»

Han unnlater å forklare: Hvor i FNs erklæring om menneskerettigheter står det skrevet at du måhandhilse hvis jeg forlanger det? Hvilken regel om likeverd er det somsier at jeg kan påtvinge deg min måteå hilse på? Hvilke demokratiske og rettsstatlige prinsipper er detsom krever at vi hilser med nevene?

I sin lange harangviser kjendispresten til våre kristne tradisjoner. Daer det naturlig å spørre: Hvor i Bibelen finner jeg deskriftstedene som påbyr handhilsing?

Sånnsneversynt pukking på en lokal skikk ville bare være latterlig, hvisden ikke ble tatt på ramme alvor av ganske mange. Nok en gang er det påsin plass å sitere fra George Bernard Shaws «Cæsar and Clopatra»:«Pardonhim,Theodotus: heis a barbarian,and thinks that the customs of histribeand island are the laws of nature.»

Detfinns ingen gudegitt regel for hvordan du skal hilse. Du blir ikkemindre norsk av å bukke høflig i stedet for å rekke fram lanken.Såpass oppfattet kronprinsen lynkjapt den gangen han hilste påkvinnene i den terrorutsatte Al-Noor-moskeen i Bærum. KjendisprestenGelius og kommentariatet på nettet kan innlede sitt lynkurs i norskfolkeskikk ved å studere hvordan kronprinsen handterte densituasjonen som ellers kunne ha blitt pinlig: Med respekt, ikke medbelæring.

Kjendispresten Gelius: «Vi bor i Norge og vi kan ikke ha det sånn»

 

En guttunge utøver sin fysiskeautonomi ved å unnlate å handhilse på sin kvinnelige rektor. Hvordan han ellers ville ha hilst – legge handa påhjertet og bukke, for eksempel – får vi aldri vite, for rektorprøver å handhilse med makt, før hun holder en skjennepreken forde frammøtte foreldrene. De er i Norge nå, får de vite, og i Norgehandhilser vi. Sånn er skikken her. Basta.

Rektorens opptreden ble, som rimeliger, kritisert av lærerne på skolen. Til gjengjeld fikk hunhelhjertet støtte i de ekkokamrene på nettet som aldri svikter nårdet gjelder å irettesette folk med innvandrerbakgrunn og undervisedem i hvordan de har å oppføre seg her i Norge. «Vi kan ikke hadet sånn at folk ikke håndhilser!» er gjennomgangsmelodien, helevegen fra FrP og ut til Alliansen.

«Vi?» Unnskyld meg: Hvem har gittfolk i ekkokamrene mandat til å uttale seg på vegne av oss alle?Jeg lever godt med at en apoteker med skaut ikke handhilser på meg.Gjensidig respekt: Jeg bestemmer over mine hender, og hun bestemmerover sine! Verre er det ikke.

Så blander sannelig kjendisprestenEinar Gelius seg i saken, med en populistsalve som kunne væreListhaug verdig, iblandet svulstige henvisninger til Skriftens ord.«Rektors reaksjon er forankret i opplæringslovens verdier», påstårhan over to sider i Dagbla'. Han siterer: «Opplæringa skal byggjepå grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon ... ogsom er forankra i menneskerettane.» Han durer videre i sammetoneleie og avslutter: «Derfor var det helt rett av rektoren åminne både elever og foreldre på at vi bor i Norge – og at våreverdier står fast. Her gjelder demokratiet, likeverd,menneskerettighetene og rettsstaten.»

Han unnlater å forklare: Hvor i FNs erklæring om menneskerettigheter står det skrevet at du måhandhilse hvis jeg forlanger det? Hvilken regel om likeverd er det somsier at jeg kan påtvinge deg min måteå hilse på? Hvilke demokratiske og rettsstatlige prinsipper er detsom krever at vi hilser med nevene?

I sin lange harangviser kjendispresten til våre kristne tradisjoner. Daer det naturlig å spørre: Hvor i Bibelen finner jeg deskriftstedene som påbyr handhilsing?

Sånnsneversynt pukking på en lokal skikk ville bare være latterlig, hvisden ikke ble tatt på ramme alvor av ganske mange. Nok en gang er det påsin plass å sitere fra George Bernard Shaws «Cæsar and Clopatra»:«Pardonhim,Theodotus: heis a barbarian,and thinks that the customs of histribeand island are the laws of nature.»

Detfinns ingen gudegitt regel for hvordan du skal hilse. Du blir ikkemindre norsk av å bukke høflig i stedet for å rekke fram lanken.Såpass oppfattet kronprinsen lynkjapt den gangen han hilste påkvinnene i den terrorutsatte Al-Noor-moskeen i Bærum. KjendisprestenGelius og kommentariatet på nettet kan innlede sitt lynkurs i norskfolkeskikk ved å studere hvordan kronprinsen handterte densituasjonen som ellers kunne ha blitt pinlig: Med respekt, ikke medbelæring.

En samisk utopi fra Naturvernforbundet

 

Etter mange årsmedlemskap vurderer jeg å melde meg ut av Norges Naturvernforbund.Dette forbundet har stått for mye nyttig og nødvendig arbeidgjennom åra, men i spørsmålet om vindkraft har de lagt seg på eiutopisk, anti-industriell linje, enda et hakk nærmere fantasienseventyrland enn populistene i «Motvind». Jeg finner det vanskelig åfortsette som medlem i en så reaksjonær organisasjon.

Ett eksempel påde utopiske forestillingene som har vunnet fram i organisasjonen errapporten «Naturbaserte levedyktige lokalsamfunn: Rapport om hvordansikre naturbaserte og levedyktige lokalsamfunn i fremtiden.» (https://naturvernforbundet.no/finnmark/naturbaserte-levedyktige-lokalsamfunn/) (Nei, originalen er ikke på engelsk: «Report on how to....» Deter bare blitt sånn i konsulentbransjen at engelskklingendeformuleringer gir ekstra tyngde i norsk sakprosa.)

Rapportener «utarbeidetpå vegne av Naturvernforbundet i Finnmark av det samiskerådgivningsselskapet Gávcci AS ved Per Olaf Persen».IfølgeSagat inneholder rapporten «Oppskriften for et realistisk grøntskifte». Dessuten «utfordrer (den) vedtatte sannheter omindustrielle, kraftkrevende nysatsinger i Finnmark».

Hovedinnholdet,som gjentas i forskjellige formuleringer gjennom hele rapporten, erat industriell virksomhet ikke er bærekraftig, og at «detfinnes en løsning hvor naturen er en del av løsningen påklimakrisen, slik naturen var frem til første halvdel av denindustrielle revolusjonen». Før dampmaskinen, altså. Da må nokalle Finnmarks snøskutere parkeres for godt, sammen med ATVene, 

Detmå nevnes at «frem til første halvdel av den industriellerevolusjon», ca 1750, var verdens befolkning 750-800 millioner. I dag er vi ti ganger så mange, og de fleste har andreforventninger, drømmer og håp enn folk hadde i 1750. Det gjelderhelt sikkert også finnmarkinger.  

Rapportenfastslår: Industrisatsing er ikke bærekraftig, og dessutenrisikofylt. Det er mye tryggere å satse på «bofaste,naturbaserte næringer» fram mot år 2100: «Bofaste næringer imindre skala innebærer betydelig lavere risiko og vil kunne bevareog bygge en plattform for fremtidig levedyktige distrikter. Vi finnerbofaste primærnæringer og reiseliv som kan bygge denneplattformen»,står det. «Denne type næringer vil være svært viktig for åskape levedyktige lokalsamfunn frem mot år 2100. Disse næringenehar et sterkt fortrinn i markedet gjennom de unike ressursene hvorkonkurranse-fortrinnet er stedsavhengig. Disse vil bidra positivt tilstabil befolkningsutvikling.»

Deviktigste slike «naturbaserte næringer» som det bør satses påer:

Fremtidsrettet økoturisme som er basert på opplevelser og kvalitet fremfor kvantitet

Fiskeri og en landbruksnæring som omstilles til en mer økologisk retning (og som) i fremtiden vil kunne gi mange plusseffekter gjennom sunn matproduksjon, innovasjon og bidra til å opprettholde levedyktige lokalsamfunn

Reindriften er en bofast næring som allerede er viktig og er en næring som kan ha et evighetsperspektiv. Reindriften vil også kunne bidra svært positivt til både å ta vare på natur og bidra med klimavennlig matproduksjon

Slikskal bosettingslyst bevares og gi levedyktige lokalsamfunn fram motår 2100, med eller uten snøskuter og ATV.

Rapporteninneholder ikke ett eneste tall.Detgjør den nok klokt i. Men jeg er så slem at jeg har gravd fram endel tall. (Ikke alle er helt oppdatert; noen statistikker lages baremed flere års mellomrom. Finner du nyere tall, så bruk dem gjerne.)

Reiselivsnæringa i Troms og Finnmark (inklusive framtidsrettet økoturisme) sto i 2018 for en verdiskaping på 5,4 milliarder kroner. Tromsø aleine står for en god del av denne omsetningen; jeg er raus hvis jeg sier at halvparten, altså 2,7 milliarder, ble skapt i Finnmark. ( https://www.nhoreiseliv.no/tall-og-fakta/tall-og-fakta-om-norsk-reiseliv/ )

Landbruksnæringa, økologisk eller ikke, innbragte i Finnmark i 2017 totalt 310 millioner; derav 155 fra salg og 155 fra tilskudd. https://www.agrianalyse.no/getfile.php/133942-1537793985/Dokumenter/Dokumenter%202018/Rapport%207%20-%202018%20Utviklingen%20i%20landbruket%20i%20Finnmark.pdf

Reindriftsnæringa innbragte i 2020 brutto 387 millioner kroner – derav 131 millioner i statstilskudd og 102 millioner i form av forskjellige erstatninger. ( https://www.regjeringen.no/contentassets/9db104bac2734340ba3cc904dbca7b9d/totalregnskap-2020-med-budsjett-2021.pdf ) Etter fradrag for kostnader ble nettoen atskillig mindre, 124 millioner. Fordelt på 930 årsverk gir det ... regn sjøl. Ifølge Landbruksdirektoratet finnes det ca 215.000 tamrein i Norge, derav mer enn 150.000 i Finnmark. Vi må altså anta at bruttoinntektene fra reindrift i Finnmark utgjorde ca 270 millioner.

Såhvis vi bruker bruttotallene (ut fra at utgiftene stort setttilfaller andre næringer i Finnmark), innbragte disse tre næringenetilsammen ca 3.280 milliioner kroner i året.

IFinnmark bor det ca 75.000 innbyggere. Fordeler vi 3.280 millioner pådisse innbyggerne, blir det ganske nøyaktig kr 43.733 pr. snute. -Dette skal finnmarkingene leve av og basere sine lokalsamfunn påfram til år 2100?

Ikkeett vondt ord om reiseliv, landbruk og rei9ndrift – i hvert fall idenne omgangen. Men Finnmark trenger mye breierebein å stå på enn disse tre. Sånne muligheter finnes:

Landsdelenhar enorme ressurser som, fornuftig brukt og med nødvendig hensyntil naturen og til tradisjonelle næringer, kan sikre arbeidsplasserog gode inntekter for finnmarkingene i generasjoner framover. Denaller viktigste ressursen heter vind. Nord-Sverigehar fått til ny industri og befolkningsvekst takket være storstiltsatsing på vindkraft. Men det skal vi ikke ha noe av i Nord-Norge; her skal folk pent få leve av økoturisme, reindrift ogøkologisk jordbruk enten de vil eller ikke.

Naturvernforbundetsutopi vil, hvis den forsøkes gjennomført, føre til at fraflyttingafra Finnmark vokser til en masseflukt. I 2100 vil landsdelen være sågodt som folketom, kanskje med unntak av et par skjeggeteøkoturister som har satset på kvalitet framfor kvantitet. 

Dethadde vært fint hvis Naturvernforbundet la bort sine mestverdensfjerne utopier, og heller satset på et realistisk ogmenneskevennlig naturvern. For det trengs. Bygg ut vindkraft iFinnmark nå!