Øyvind Myhre's Blog, page 3

Alle Glenn Diesens halvsannheter blir tilsammen en stor løgn

 

Detfinnes en sekt politiske fantaster som har brutt ut av partiet Rødtpå grunn av partiets støtte til Ukraina. Disse fantastene har enurokkelig forestilling om at årsaken til det meste av krig ogelendighet her i verden etter 2. verdenskrig er «USA-imperialismen»og kapitalismen. Gjennom sine redskaper NATO og CIA, og sammen medsine medsammensvorne i EU, har USA-imperialistene ført en utretteligkamp mot Folket, freden og friheten i alle land.

I Europa kommerdette i nyere tid særlig til uttrykk ved at USA/NATO/CIA/EU brukerUkraina i en forferdelig stedfortrederkrig mot Russland. Det eraltså, i denne forestillingsverdenen, USA/NATO/CIA/EU som hartvunget Russland til å invadere Ukraina – i sjølforsvar. De sammekreftene vil holde krigen gående til siste ukrainer, til tross forat Putin gjerne vil ha fred.

Ukrainerne er bareet redskap for disse onde kreftene; de har ingen egen vilje. Demanipuleres stadig til å gjøre opprør mot ledere somUSA/NATO/CIA/EU ikke vil ha, og til å slutte opp om ledere somimperialistene heller vil ha. Ukrainerne er med andre ord konstanthjernevasket av propagandan fra CIA og andre vestlige kilder. Dennepropagandaen strømmer ustanselig gjennom MSM («Main Stream Media»),og ukrainerne kan bare følge ordrene de mottar, zombier som de erblitt av CIAs hjernevask.

Dennefantasifortellinga formidles hovedsakelig av nedsnøddegammelstalinister som ikke har tenkt en eneste ny tanke etter at dekom ferdigtenkte ut fra studiesirklene i AKP(m-l). Den formidles ogsåav enkelte ytre høgre-fantaster fra de mest paranoide ytterkanteneav Trump-land. Nå har disse få opplyste dannet et nytt politiskparti, Fred og Rettferdighet (snakk gjerne litt om «rettferdighet»til Navalnyjs enke!). Dette partiet skal samle alle som gjennomskuerløgnene fra The Establishment. De utfolder en voldsom aktivitet pånettet og lar det hagle med YouTube-lenker og pratebobler som destort sett mottar fra Putins nettroboter, direkte eller vianettsteder som Steigan.

En avde mildere stemmene i dette koret, og en som derfor av og til blirtatt alvorlig av de mer naive idealistene, er professor Glenn Diesen.Han opptrer hyppig på Putins propagandakanal «Russia Today», hvorhan framstår som en garantist for Putins talepunkter. Derpresenteres han som «professor», noe han er, uten at det framgårat han opptrer som privatperson,ikkesom representant for en seriøs forskningsinstitusjon. Dette er blittkritisert av Den norske Helsingforskomiteen. Forutsigbart nok blekritikken karakterisert som trakassering av Diesen, i et opprop medden gamle AKP-toppen Sigurd Allern som førstesignerende:https://www.khrono.no/forfolgelsen-av-professor-glenn-diesen-ma-opphore/952818Påstanden om trakassering ble skarpt imøtegpått avHelsingforskomiteen sjøl, samt av ei mye lengre underskriftliste (https://www.khrono.no/forfolgelse-av-professor-glenn-diesen/954884)

Diesenhar hatt et behov forå forklare og begrunne sin forståelse for Putins krig overfor dennorske offentlighet. Derfor publiserte han ei argumentliste i«Aftenposten». Essensen av argumentasjonen hans er at Vesten i langtid har infiltrert og manipulert Ukraina, og at vi burde ha hørt påalle Putins advarsler - da ville krigen ha vært unngått. (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-04-04/a/kort-sagt-ukraina/611/1885797/61968721)

Hansviktigste poeng er forestillingen om «NATOs inntog i Ukraina»:«Russlandanser Natos inntog i Ukraina som en eksistensiell trussel... Tysklands tidligere forbundskansler AngelaMerkelsaat Moskva ser på Ukraina som Nato-medlem som en «krigserklæring»«.Når Merkel brukes som sannhetsvitne, er det på sin plass å lesehva Merkel faktisk sa i det intervjuet som Diesen viser til.Slik begynner intervjuet: «Sherefused to apologize for her policies towards Moscow, but stressedthere was no justification for Russia’s invasion of Ukraine.»Hunoppsummerer sin oppfatning av Putin slik: "Militarydeterrence is the only language he understands." Videre,i samme intervju: «Bythe end of her chancellorship, it was clear that Russia was moving inthe direction of conflict, she said. And that Russia was finishedwith the Normandy format talks [between Germany, France, Ukraine andRussia].»

Merkelgikk av i desember 2021, altså før storskalainvasjonen. Hunfastslår at på det tidspunktet var det tydelig at Russland bevegetseg mot konflikt, og ikke hadde noe ønske om fortsatte samtaler.

Hunviser også til Tysklands motstand i 2008 mot å ta inn Ukraina ogGeorgia som NATO-medlemmer. Blant annet på grunn av denne motstandenble det ikke iverksatt noen aksjonsplan som skulle sikre medlemskapinnen 5 til 10 år. Som kjent kreves det enstemmighet blant NATOsmedlemmer om et nytt medlem skal tas inn. En slik enstemmighet erenda fjernere i dag enn den var i 2008.

Deter i denne sammenhengen Merkel sier at «IfNATO had granted them membership, Russian President Vladimir Putincould have caused "enormous damage in Ukraine." As it was,Russia invaded Georgia less than six months after this declaration inBucharest, instigating Europe’s first war in the 21st century.» Såkonkluderer hun: "Iwas very sure … that Putin is not going to just let that happen.From his perspective, that would be a declaration of war."

Deter fortsatt små utsikter til NATO-medlemskap på mange år, hvisdet noen gang blir mulig. Derimot har ønsketomNATO-medlemskap steget kraftig i befolkningen, takket være Putin.Likevel bruker Diesen Ukrainas NATO-medlemskap som forklaringpåRusslands massive invasjon i 2022! Han spenner vogna foran hesten nårhan begrunner Putins angrep med «Natos inntog i Ukraina». Diesentillegger altså Putin følgende tankegang: «Det kan kanskje hendeat Ukraina blir NATO-medlem om mange, mange år. Derfor må vi gåtil full krig nå.» Det er sannelig ikke mange angrepskriger somikkekanbegrunnes hvis et slikt resonnement ansees som gyldig.

Diesenfortsetter med et sitat fra tidligere CIA-direktør William C. Burns. Cable:08MOSCOW265_a ) I 2008 skrev Burns: «Followinga muted first reaction to Ukraine's intent to seek a NATO MembershipAction Plan (MAP) at the Bucharest summit (ref A), ForeignMinister Lavrov and other senior officials have reiterated strongopposition, stressing that Russia would view further eastwardexpansion as a potential military threat.»

Burnsskriver videre: «InUkraine, these include fears that the issue could potentially splitthe country in two, leading to violence or even, some claim, civilwar, which would force Russia to decide whether to intervene.»

Diesenpåstår at Burns skriver:«Russlandville føle seg tvunget til å intervenere. Det er irrelevant om maner uenig med Moskvas tolkninger. Å ignorere det satte oss på kursmot krig.»

Mendet er ikke det Burns skriver. Han skriver, som du ser, at etNATO-medlemskap potensielt kan splitte landet i to. Det kan etterenkeltes syn føre til borgerkrig – og i så fall ville Russlandbli tvunget til å vurdere om landet skulle intervenere. Altså enmye mer forsiktig vurdering, med langt flere forbehold, enn detDiesen tillegger Burns. Men det spiller egentlig ingen rolle; sompåpekt er ikke Ukraina blitt NATO-medlem og kommer ikke til å blidet på lang tid, hvis noensinne. Da er det lettere absurd å hevdeat det nettopp er NATO-medlemskapet som har fått Russland til å«intervenere»!

SÃ¥skriver Diesen sannelig: «NewYork Timesbekrefterat umiddelbart etter det vestligstøttederegimeskiftet iUkraina i 2014, ringte den nye ukrainske etterretningssjefen CIA ogden britiske etterretningstjenesten MI6 for Ã¥ starte en skjult krigmot Russland».Jegutfordrer enhver som kommer inn pÃ¥ New York Times' sider til Ã¥sjekke om det faktisk stÃ¥r at den nye etterretningssjefen ville «starte en skjult krig mot Russland». I 2014 hadde da sannelig dennye regjeringa i Ukraina mange nok bekymringer Ã¥ handtere, om denikke ogsÃ¥ skulle starte en krig – hemmelig eller synlig - motRussland»!

Derimoter det lett å komme fram til den kilden Diesen stoler på når detgjelder «det vestligstøttete regimeskiftet» (eller «statskuppet»,som sekten av hjemlige Putin-venner kaller det) – nemlig daJanukovitsj ble avsatt av Ukrainas nasjonalforsamling).Denne kilden, viser det seg, er det sterkt høgreorienterte (noen vilsi: Høgreekstreme) Cato Institute ( America'sUkraine Hypocrisy | Cato Institute ) og dets organ »National Interest» ( Home- The National Interest ), hvis nyeste hovedoppslag i dag, 10. april 2025, er «The EU thinks it can rob America blind» ( TheEU Thinks It Can Rob America Blind - The National Interest ). Dermed veit du hvor du har dem hen. Og i 2016 var ærendet deresegentligåklage over demokratenes påstand om russisk innblanding i detamerikanske valget, ved å vise til hvor mye mer USA under Obamahadde blandet seg inn i Ukraina. (I 2016 var Trump og Putin endabedre kompiser enn de later til å være i dag, husker du.)

Ifølgeflere kilder oppdaget den nye etterretningssjefen at det krydde avrussiske påvirkere og FSB-agenter i de ukrainskesikkerhetstjenestene. Derfor tok han kontakt med CIA og MI6 for å fåhjelp til å bygge opp en helt ny sikkerhetstjeneste. Å ta kontaktmed CIA og MI6, i forsøket på å kvitte seg med FSB – er det engod nok krigsårsak? Da må det være mange land her i verden som Russland ser seg berettiget til å invadere. Jeg nevner i fleng femnordiske land, tre baltiske land, Polen, Romania -

Såviser Diesen til et par frustrerte meglere som meiner de har værtnær ved å få til en avtale, nemlig Israels tidligere statsminister Naftali Bennett ( FormerIsraeli PM: West Blocked Russo-Ukraine Peace Deal ━ The EuropeanConservative ) og Tyrkias utenriksministerÇavuşoğlu.Begge skal, ifølge Diesen, ha sagt at «USAog Storbritannia saboterte avtalen for å bruke Ukraina i en krig motRussland».Men ingen av dem har uttrykt seg slik Diesen påstår. Derimot har deuttrykt frustrasjon over at de ikke fikk til en avtale, enda «beggeparter ga store innrømmelser», ifølge Bennet: «PresidentPutin, Bennet said, made two big concessions: first, he promised notto kill Zelensky, and second, he reversed his position on demandingthe disarmament of Ukraine. Meanwhile, Zelensky, for his part, saidthat he would not seek NATO membership, which the former Israeliprime minister argued was the primary “reason” for Russia’smilitary incursion.»

Dustore min: Den ene presidentenm lover at han ikke skal drepe denandre presidenten – og dét regnes som en stor «innrømmelse»? -Og når det gjelder Zelenskys «konsesjon», så kunne i hvert fallTyrkias utenriksminister der og da ha gjort den overflødig ved ålove at Ukraina ikke skulle bli NATO-medlem uansett: Medlemskap ersom sagt avhengig av enstemmighet blant tidligere medlemmer, så bådeTyrkia og Putins gode venn i Ungarn er fullt ut i stand til å stoppeen ukrainsk søknad til evig tid.

Menrett skal være rett; både Bennet og den tyrkiske ministeren medgirat saken kanskje ikke er så enkel. Tyrkeren sier: «Thewar between Ukraine and Russia is prolonging not just because someNATO states want it so but because the attacks against civilians haveresulted in “tragic images,” making the peace talks difficult.» Videre:«Weshould not attribute this situation to those who do not want the warto end. ... Our hopes rose when we looked at the conversations theyhad with us. We made statements accordingly. When the images of themassacre came, the atmosphere became tense. They moved away from theIstanbul agreement.”

Hansier altså: Vi skal ikkeskyldedette på dem som ikke ønsker at krigen skal avsluttes. Det er detstikk motsatte av det Diesen tillegger ham, nemlig at Storbritanniaog (tildels) USA ikkeønsketat krigen skulle avsluttes, og derforbledet ingen avtale. Dessuten: Dette var tidlig i krigen, like etterfrigjøringa av Butsja. ( Butsja-massakren– Wikipedia ) Såkom det bilder fra massakren, og da ble det dårlig stemning. - Nei,kan du skjønne!

Detgjennomgående hos Diesen er at han trekker enkeltutsagn hos sinekilder i én retning, og utelater alle nyanser og forbehold. Hanforsterker dessuten enkeltutsagnene slik at de ikke uttrykkerantakelser eller egne meininger, men fakta. Han tolker alle slikeutsagn inn i sitt eget (og Putins) narrativ, nemlig at Russland heletida har vært åpen for forhandlinger, mens Ukraina er blitt stansetav vestmaktene (USA, Storbritannia, NATO) hver gang landet har kommetpå gli - som om Ukraina aldri har hatt en egenviljei den saken som så intenst vedrører Ukraina.

Hanunderslår også systematisk erfaringene som deltakere i slikesamtaler har trukket, fra 2014 til i dag: Russland oppgir ikke etteneste standpunkt. Oppsummert: Ukraina skal aldri bli medlem av NATO;Ukraina skal avstå de fire østlige fylkene samt Krym; Ukraina skaldemilitariseres, og det skal ikke stå vestlige tropper i Ukraina.Tilsammen utgjør disse kravene i praksis en kapitulasjon, som vilgjøre det mulig for Russland når som helst å okkupere hele landetog innsette et marionettregime.

Uttalelserog handlinger fra Putin gjennom de 25 år han har styrt landet sittmed stadig hardere greppeker utvetydig i én retning: Som gammel KGB-agent arbeider han forå gjenopprette Stor-Russland fra Sovjetunionens tid, det vil si atalle de gamle Sovjet-republikkene skal gjenforenes med Russland. Itillegg ønsker han kontroll over en «innflytelsessone» mot vest:Polen, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia. Gjentatte ganger har hanomtalt oppløsningen av Sovjet-unionen som «den største katastrofeni det 20. århundret» (altså større enn sivilisasjonssammenbruddeti Tyskland, som førte til 2. verdenskrig!) - Se f eks dette utsagnetfra 2005: https://www.nettavisen.no/artikkel/sovjets-sammenbrudd-en-katastrofe/s/12-95-379810

KÃ¥reJohan Mjørhar foretatt en gjennomgÃ¥else av utsagn som Putin har kommet med omUkraina, Russland, historien og Russlands plass i verden.(https://www.synogsegn.no/2022/pa-sporet-av-vladimir-putins-verdsbilde/) Bildet som avdekkes i disse sitatene er en kompromisslaus talsmannfor russisk imperialisme og russiske verdensmakt-ambisjoner. NÃ¥r detgjelder Ukraina spesifikt, er det Putins konklusjon at «Ukrainaberre kan sikrasin eigen, Â«genuinesuverenitet» i partnarskap med Russland. Elles blir landet eit«gissel for ein annans geopolitiske vilje». IPutins framstilling er det ogsÃ¥ slik at Â«ukrainarar (har) ingen eigen subjektivitet eller vilje, ialle fall ikkje sÃ¥ lenge denne er ein annan enn Russlands. Dei harfor det meste vore brikker i spelet til andre stormakter.»

Dettesiste er, i et nøtteskall, også den forståelsen som vår egen sektav Putin-apologeter har forfektet: Hele Ukrainas nyere histortie, frasjølstendighetserklæringa i 1991 til i dag, har vært styrt ogmanipulert av USA/NATO/CIA/EU. Blomsterrevolusjonen i 2004, som tvangJanukovitsj til å gå av etter at han hadde «vunnet» valget medomfattende valgfusk, var egentlig styrt av CIA. Det samme varMaidan-opprøret i 2014; det samme var parlamentets avsettelse (noken gang) av Janukovitsj. Det var CIA (sammen med lokale nazister) somgjennomførte undertrykkelsen av «russere» i Donetsk, noe som førtetil opprør og russisk intervensjon. Det var CIA, USA, MI6 ogStorbritannia – altså NATO - som hindret Ukraina i å forhandlefram en løsning før Russlands fullskalainvasjon i 2022, og det erde samme skumle kreftene som har stanset Ukraina fra å forhandle enløsning under hele den blodige krigen.

Putinhar gjort det til sin livsoppgave å gjenopprette Russlands makt ogterritorium fra tida før «katastrofen» - altså mens Putin sjølvar en betrudd KGB-byråkrat i det kommunistiske diktaturet DDR. Heleapparatet hans av krigsmakt, hemmelige tjenester og hybridkrigere errettet mot dette målet. Som dyktig og erfaren KGB-agent beherskerPutin hele spekteret av løgn, avtalebrudd, fortstillelse ogpropaganda, og slik har han skaffet seg et lite, men aktivt korps heri vest.

JournalistenMakaDolidzehar påpekt at det Diesen og andre Putin-apologeter kaller «vestlitgpropaganda» bare er summen av Ukrainas egne erfaringer:https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-04-08/a/det-glenn-diesen-kaller-vestlig-propaganda-er-i-realiteten-historisk-erfaring/611/1887815/62063061 Til forskjell fra sekten av Putin-apologeter oppfatter hun Ukrainasom et eget land med egne myndigheter som er i stand til å gjøreegne valg, basert på egne erfaringer.

Ukrainahar samme rett til å forsvare seg som ethvert annet land. Landet harogså rett til å be om all den hjelp de meiner de trenger for å ståimot den brutale angriperen. Den hjelpen bør vi gi dem så lengedet er nødvendig. Det eer ikke å «manipulere dem for å forlengekrigen»; det er å gi Ukraina sjansen til å fortsette å eksisteresom et fritt og sjølstendig land.

«Folket» har gjennom årtiene vært representert av sånne skikkelser som Lenin, Stalin, Mao Tse-Tung, Kim Il Sung, Enver Hoxha, Fidel Castro, Pol Pot, Hugo Chavez, Nicolas Maduro, Daniel Ortega – lista over massemordere som disse fantastene hyller blir lengre for hver ny generasjon av despoter.

Jeg siterer den engelske oversettelsen, fordi det er den engelske oversettelsen Diesen viser til. Jeg er helt sikker på at Merkel uttrykte seg minst like presist i originalversjonen.

«Statskuppet» foregikk slik: Ett av Janukovitsj' viktigste valgløfter – antakelig det som skaffet ham nok stemmer, også i Vest-Ukraina, til at han såvidt vant presidentvalget – var at han skulle få i stand en frihandelsavtale med sikte på framtidig medlemskap i EU. Mange ukrainere, særlig blant unge, ønsket å knytte både handels- og andre kontakter vestover. De ville at Ukraina skulle orientere seg mot Europa, bort fra restene av det forhatte Sovjet-Samveldet. Men da forhandlingene var sluttført hadde Janukovitsj noen alvorlige telefonsamtaler med Putin. Det førte til at han erklærte at det ikke ville bli noen avtale med EU – han ville få en mye bedre avtale mned Russland, var han blitt lovet. Dette utløste store og vedvarende demonstrasjoner i flere ukrainske byer; særlig i Kyiv, hvor demonstrantene forskanset seg i teltleirer og nektet å flytte seg. Konfrontasjoner med politiet ble etterhvert voldelige, og kulminerte da Janukovitsj' sikkerhetspoliti begynte å skyte på demonstrantene. I alt 82 personer ble drept; mange ble såret. Steigan og andre Putin-propagandister har formidlet den myten at de 82 «egentlig» ble skutt av ukrainske nazister og CIA-innleide georgiere og litauere. Disse skulle ha plassert seg på hustakene og utkledt seg som politisoldater. I så fall klarte de å lure bl a den erfarne korrespondenten Hans-Wilhelm Steinfeld trill rundt, for han rapporterte at han satt på hotellrommet og kunne se ned på politisoldatene som skjøt inn i folkemengden.

Massakren førte i hvert fall til enda mer voldsomme demonstrasjoner, og mange sikkerhetsoffiserer fant det klokest å fjerne seg, slik at Janukovitsj i praksis mistet sitt viktigste maktmiddel. Da fant han det klokest å rømme fra både hovedstaden og presidentembedet sitt – bl a unnlot han å undertegne et vedtak om ny maktfordeling, med mindre makt til presidenten og mer til parlamentet. Dermed ble han den 22. februar 2014 avsatt av nasjonalforsamlinga med 328 mot 14 stemmer. En midlertidig president ble innsatt, og det ble vedtatt å holde nyvalg 25. mai samme år. Vedtaket førte til spontane jubelscener både i parlamentet og på plassen utafor.

Som du skjønner: Putin-inspirerte skriftsteder er å finne både hos MAGA-milliardærer og hos gamle stalinister.

Det «harde grepet» illustreres av følgende: En ballerina med dobbelt statsborgerskap – russisk og amertikansk – var idømt langvarig fengselsstraff i Russland fordi hun i USA hadde donert 50 dollar til en ukrainsk organisasjon. Dama ble nettopp utvekslet med en russer som var anklaget for smugling av høgteknologisk utstyr. Mange russere har fått erfare at å gå på gata mens man løfter et ark der det står «FRED» er risikosport. Noen er blitt arrestert for å løfte hvite ark.

Alle Glenn Diesens halvsannheter blir tilsammen en stor løgn

 

Detfinnes en sekt politiske fantaster som har brutt ut av partiet Rødtpå grunn av partiets støtte til Ukraina. Disse fantastene har enurokkelig forestilling om at årsaken til det meste av krig ogelendighet her i verden etter 2. verdenskrig er «USA-imperialismen»og kapitalismen. Gjennom sine redskaper NATO og CIA, og sammen medsine medsammensvorne i EU, har USA-imperialistene ført en utretteligkamp mot Folket, freden og friheten i alle land.

I Europa kommerdette i nyere tid særlig til uttrykk ved at USA/NATO/CIA/EU brukerUkraina i en forferdelig stedfortrederkrig mot Russland. Det eraltså, i denne forestillingsverdenen, USA/NATO/CIA/EU som hartvunget Russland til å invadere Ukraina – i sjølforsvar. De sammekreftene vil holde krigen gående til siste ukrainer, til tross forat Putin gjerne vil ha fred.

Ukrainerne er bareet redskap for disse onde kreftene; de har ingen egen vilje. Demanipuleres stadig til å gjøre opprør mot ledere somUSA/NATO/CIA/EU ikke vil ha, og til å slutte opp om ledere somimperialistene heller vil ha. Ukrainerne er med andre ord konstanthjernevasket av propagandan fra CIA og andre vestlige kilder. Dennepropagandaen strømmer ustanselig gjennom MSM («Main Stream Media»),og ukrainerne kan bare følge ordrene de mottar, zombier som de erblitt av CIAs hjernevask.

Dennefantasifortellinga formidles hovedsakelig av nedsnøddegammelstalinister som ikke har tenkt en eneste ny tanke etter at dekom ferdigtenkte ut fra studiesirklene i AKP(m-l). Den formidles ogsåav enkelte ytre høgre-fantaster fra de mest paranoide ytterkanteneav Trump-land. Nå har disse få opplyste dannet et nytt politiskparti, Fred og Rettferdighet (snakk gjerne litt om «rettferdighet»til Navalnyjs enke!). Dette partiet skal samle alle som gjennomskuerløgnene fra The Establishment. De utfolder en voldsom aktivitet pånettet og lar det hagle med YouTube-lenker og pratebobler som destort sett mottar fra Putins nettroboter, direkte eller vianettsteder som Steigan.

En avde mildere stemmene i dette koret, og en som derfor av og til blirtatt alvorlig av de mer naive idealistene, er professor Glenn Diesen.Han opptrer hyppig på Putins propagandakanal «Russia Today», hvorhan framstår som en garantist for Putins talepunkter. Derpresenteres han som «professor», noe han er, uten at det framgårat han opptrer som privatperson,ikkesom representant for en seriøs forskningsinstitusjon. Dette er blittkritisert av Den norske Helsingforskomiteen. Forutsigbart nok blekritikken karakterisert som trakassering av Diesen, i et opprop medden gamle AKP-toppen Sigurd Allern som førstesignerende:https://www.khrono.no/forfolgelsen-av-professor-glenn-diesen-ma-opphore/952818Påstanden om trakassering ble skarpt imøtegpått avHelsingforskomiteen sjøl, samt av ei mye lengre underskriftliste (https://www.khrono.no/forfolgelse-av-professor-glenn-diesen/954884)

Diesenhar hatt et behov forå forklare og begrunne sin forståelse for Putins krig overfor dennorske offentlighet. Derfor publiserte han ei argumentliste i«Aftenposten». Essensen av argumentasjonen hans er at Vesten i langtid har infiltrert og manipulert Ukraina, og at vi burde ha hørt påalle Putins advarsler - da ville krigen ha vært unngått. (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-04-04/a/kort-sagt-ukraina/611/1885797/61968721)

Hansviktigste poeng er forestillingen om «NATOs inntog i Ukraina»:«Russlandanser Natos inntog i Ukraina som en eksistensiell trussel... Tysklands tidligere forbundskansler AngelaMerkelsaat Moskva ser på Ukraina som Nato-medlem som en «krigserklæring»«.Når Merkel brukes som sannhetsvitne, er det på sin plass å lesehva Merkel faktisk sa i det intervjuet som Diesen viser til.Slik begynner intervjuet: «Sherefused to apologize for her policies towards Moscow, but stressedthere was no justification for Russia’s invasion of Ukraine.»Hunoppsummerer sin oppfatning av Putin slik: "Militarydeterrence is the only language he understands." Videre,i samme intervju: «Bythe end of her chancellorship, it was clear that Russia was moving inthe direction of conflict, she said. And that Russia was finishedwith the Normandy format talks [between Germany, France, Ukraine andRussia].»

Merkelgikk av i desember 2021, altså før storskalainvasjonen. Hunfastslår at på det tidspunktet var det tydelig at Russland bevegetseg mot konflikt, og ikke hadde noe ønske om fortsatte samtaler.

Hunviser også til Tysklands motstand i 2008 mot å ta inn Ukraina ogGeorgia som NATO-medlemmer. Blant annet på grunn av denne motstandenble det ikke iverksatt noen aksjonsplan som skulle sikre medlemskapinnen 5 til 10 år. Som kjent kreves det enstemmighet blant NATOsmedlemmer om et nytt medlem skal tas inn. En slik enstemmighet erenda fjernere i dag enn den var i 2008.

Deter i denne sammenhengen Merkel sier at «IfNATO had granted them membership, Russian President Vladimir Putincould have caused "enormous damage in Ukraine." As it was,Russia invaded Georgia less than six months after this declaration inBucharest, instigating Europe’s first war in the 21st century.» Såkonkluderer hun: "Iwas very sure … that Putin is not going to just let that happen.From his perspective, that would be a declaration of war."

Deter fortsatt små utsikter til NATO-medlemskap på mange år, hvisdet noen gang blir mulig. Derimot har ønsketomNATO-medlemskap steget kraftig i befolkningen, takket være Putin.Likevel bruker Diesen Ukrainas NATO-medlemskap som forklaringpåRusslands massive invasjon i 2022! Han spenner vogna foran hesten nårhan begrunner Putins angrep med «Natos inntog i Ukraina». Diesentillegger altså Putin følgende tankegang: «Det kan kanskje hendeat Ukraina blir NATO-medlem om mange, mange år. Derfor må vi gåtil full krig nå.» Det er sannelig ikke mange angrepskriger somikkekanbegrunnes hvis et slikt resonnement ansees som gyldig.

Diesenfortsetter med et sitat fra tidligere CIA-direktør William C. Burns. Cable:08MOSCOW265_a ) I 2008 skrev Burns: «Followinga muted first reaction to Ukraine's intent to seek a NATO MembershipAction Plan (MAP) at the Bucharest summit (ref A), ForeignMinister Lavrov and other senior officials have reiterated strongopposition, stressing that Russia would view further eastwardexpansion as a potential military threat.»

Burnsskriver videre: «InUkraine, these include fears that the issue could potentially splitthe country in two, leading to violence or even, some claim, civilwar, which would force Russia to decide whether to intervene.»

Diesenpåstår at Burns skriver:«Russlandville føle seg tvunget til å intervenere. Det er irrelevant om maner uenig med Moskvas tolkninger. Å ignorere det satte oss på kursmot krig.»

Mendet er ikke det Burns skriver. Han skriver, som du ser, at etNATO-medlemskap potensielt kan splitte landet i to. Det kan etterenkeltes syn føre til borgerkrig – og i så fall ville Russlandbli tvunget til å vurdere om landet skulle intervenere. Altså enmye mer forsiktig vurdering, med langt flere forbehold, enn detDiesen tillegger Burns. Men det spiller egentlig ingen rolle; sompåpekt er ikke Ukraina blitt NATO-medlem og kommer ikke til å blidet på lang tid, hvis noensinne. Da er det lettere absurd å hevdeat det nettopp er NATO-medlemskapet som har fått Russland til å«intervenere»!

Såskriver Diesen sannelig: «NewYork Timesbekrefterat umiddelbart etter det vestligstøttederegimeskiftet iUkraina i 2014, ringte den nye ukrainske etterretningssjefen CIA ogden britiske etterretningstjenesten MI6 for å starte en skjult krigmot Russland».Jegutfordrer enhver som kommer inn på New York Times' sider til åsjekke om det faktisk står at den nye etterretningssjefen ville «starte en skjult krig mot Russland». I 2014 hadde da sannelig dennye regjeringa i Ukraina mange nok bekymringer å handtere, om denikke også skulle starte en krig – hemmelig eller synlig - motRussland»!

Derimoter det lett å komme fram til den kilden Diesen stoler på når detgjelder «det vestligstøttete regimeskiftet» (eller «statskuppet»,som sekten av hjemlige Putin-venner kaller det) – nemlig daJanukovitsj ble avsatt av Ukrainas nasjonalforsamling).Denne kilden, viser det seg, er det sterkt høgreorienterte (noen vilsi: Høgreekstreme) Cato Institute ( America'sUkraine Hypocrisy | Cato Institute ) og dets organ »National Interest» ( Home- The National Interest ), hvis nyeste hovedoppslag i dag, 10. april 2025, er «The EU thinks it can rob America blind» ( TheEU Thinks It Can Rob America Blind - The National Interest ). Dermed veit du hvor du har dem hen. Og i 2016 var ærendet deresegentligåklage over demokratenes påstand om russisk innblanding i detamerikanske valget, ved å vise til hvor mye mer USA under Obamahadde blandet seg inn i Ukraina. (I 2016 var Trump og Putin endabedre kompiser enn de later til å være i dag, husker du.)

Ifølgeflere kilder oppdaget den nye etterretningssjefen at det krydde avrussiske påvirkere og FSB-agenter i de ukrainskesikkerhetstjenestene. Derfor tok han kontakt med CIA og MI6 for å fåhjelp til å bygge opp en helt ny sikkerhetstjeneste. Å ta kontaktmed CIA og MI6, i forsøket på å kvitte seg med FSB – er det engod nok krigsårsak? Da må det være mange land her i verden som Russland ser seg berettiget til å invadere. Jeg nevner i fleng femnordiske land, tre baltiske land, Polen, Romania -

Såviser Diesen til et par frustrerte meglere som meiner de har værtnær ved å få til en avtale, nemlig Israels tidligere statsminister Naftali Bennett ( FormerIsraeli PM: West Blocked Russo-Ukraine Peace Deal ━ The EuropeanConservative ) og Tyrkias utenriksministerÇavuşoğlu.Begge skal, ifølge Diesen, ha sagt at «USAog Storbritannia saboterte avtalen for å bruke Ukraina i en krig motRussland».Men ingen av dem har uttrykt seg slik Diesen påstår. Derimot har deuttrykt frustrasjon over at de ikke fikk til en avtale, enda «beggeparter ga store innrømmelser», ifølge Bennet: «PresidentPutin, Bennet said, made two big concessions: first, he promised notto kill Zelensky, and second, he reversed his position on demandingthe disarmament of Ukraine. Meanwhile, Zelensky, for his part, saidthat he would not seek NATO membership, which the former Israeliprime minister argued was the primary “reason” for Russia’smilitary incursion.»

Dustore min: Den ene presidentenm lover at han ikke skal drepe denandre presidenten – og dét regnes som en stor «innrømmelse»? -Og når det gjelder Zelenskys «konsesjon», så kunne i hvert fallTyrkias utenriksminister der og da ha gjort den overflødig ved ålove at Ukraina ikke skulle bli NATO-medlem uansett: Medlemskap ersom sagt avhengig av enstemmighet blant tidligere medlemmer, så bådeTyrkia og Putins gode venn i Ungarn er fullt ut i stand til å stoppeen ukrainsk søknad til evig tid.

Menrett skal være rett; både Bennet og den tyrkiske ministeren medgirat saken kanskje ikke er så enkel. Tyrkeren sier: «Thewar between Ukraine and Russia is prolonging not just because someNATO states want it so but because the attacks against civilians haveresulted in “tragic images,” making the peace talks difficult.» Videre:«Weshould not attribute this situation to those who do not want the warto end. ... Our hopes rose when we looked at the conversations theyhad with us. We made statements accordingly. When the images of themassacre came, the atmosphere became tense. They moved away from theIstanbul agreement.”

Hansier altså: Vi skal ikkeskyldedette på dem som ikke ønsker at krigen skal avsluttes. Det er detstikk motsatte av det Diesen tillegger ham, nemlig at Storbritanniaog (tildels) USA ikkeønsketat krigen skulle avsluttes, og derforbledet ingen avtale. Dessuten: Dette var tidlig i krigen, like etterfrigjøringa av Butsja. ( Butsja-massakren– Wikipedia ) Såkom det bilder fra massakren, og da ble det dårlig stemning. - Nei,kan du skjønne!

Detgjennomgående hos Diesen er at han trekker enkeltutsagn hos sinekilder i én retning, og utelater alle nyanser og forbehold. Hanforsterker dessuten enkeltutsagnene slik at de ikke uttrykkerantakelser eller egne meininger, men fakta. Han tolker alle slikeutsagn inn i sitt eget (og Putins) narrativ, nemlig at Russland heletida har vært åpen for forhandlinger, mens Ukraina er blitt stansetav vestmaktene (USA, Storbritannia, NATO) hver gang landet har kommetpå gli - som om Ukraina aldri har hatt en egenviljei den saken som så intenst vedrører Ukraina.

Hanunderslår også systematisk erfaringene som deltakere i slikesamtaler har trukket, fra 2014 til i dag: Russland oppgir ikke etteneste standpunkt. Oppsummert: Ukraina skal aldri bli medlem av NATO;Ukraina skal avstå de fire østlige fylkene samt Krym; Ukraina skaldemilitariseres, og det skal ikke stå vestlige tropper i Ukraina.Tilsammen utgjør disse kravene i praksis en kapitulasjon, som vilgjøre det mulig for Russland når som helst å okkupere hele landetog innsette et marionettregime.

Uttalelserog handlinger fra Putin gjennom de 25 år han har styrt landet sittmed stadig hardere greppeker utvetydig i én retning: Som gammel KGB-agent arbeider han forå gjenopprette Stor-Russland fra Sovjetunionens tid, det vil si atalle de gamle Sovjet-republikkene skal gjenforenes med Russland. Itillegg ønsker han kontroll over en «innflytelsessone» mot vest:Polen, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia. Gjentatte ganger har hanomtalt oppløsningen av Sovjet-unionen som «den største katastrofeni det 20. århundret» (altså større enn sivilisasjonssammenbruddeti Tyskland, som førte til 2. verdenskrig!) - Se f eks dette utsagnetfra 2005: https://www.nettavisen.no/artikkel/sovjets-sammenbrudd-en-katastrofe/s/12-95-379810

KåreJohan Mjørhar foretatt en gjennomgåelse av utsagn som Putin har kommet med omUkraina, Russland, historien og Russlands plass i verden.(https://www.synogsegn.no/2022/pa-sporet-av-vladimir-putins-verdsbilde/) Bildet som avdekkes i disse sitatene er en kompromisslaus talsmannfor russisk imperialisme og russiske verdensmakt-ambisjoner. Når detgjelder Ukraina spesifikt, er det Putins konklusjon at «Ukrainaberre kan sikrasin eigen, «genuinesuverenitet» i partnarskap med Russland. Elles blir landet eit«gissel for ein annans geopolitiske vilje». IPutins framstilling er det også slik at «ukrainarar (har) ingen eigen subjektivitet eller vilje, ialle fall ikkje så lenge denne er ein annan enn Russlands. Dei harfor det meste vore brikker i spelet til andre stormakter.»

Dettesiste er, i et nøtteskall, også den forståelsen som vår egen sektav Putin-apologeter har forfektet: Hele Ukrainas nyere histortie, frasjølstendighetserklæringa i 1991 til i dag, har vært styrt ogmanipulert av USA/NATO/CIA/EU. Blomsterrevolusjonen i 2004, som tvangJanukovitsj til å gå av etter at han hadde «vunnet» valget medomfattende valgfusk, var egentlig styrt av CIA. Det samme varMaidan-opprøret i 2014; det samme var parlamentets avsettelse (noken gang) av Janukovitsj. Det var CIA (sammen med lokale nazister) somgjennomførte undertrykkelsen av «russere» i Donetsk, noe som førtetil opprør og russisk intervensjon. Det var CIA, USA, MI6 ogStorbritannia – altså NATO - som hindret Ukraina i å forhandlefram en løsning før Russlands fullskalainvasjon i 2022, og det erde samme skumle kreftene som har stanset Ukraina fra å forhandle enløsning under hele den blodige krigen.

Putinhar gjort det til sin livsoppgave å gjenopprette Russlands makt ogterritorium fra tida før «katastrofen» - altså mens Putin sjølvar en betrudd KGB-byråkrat i det kommunistiske diktaturet DDR. Heleapparatet hans av krigsmakt, hemmelige tjenester og hybridkrigere errettet mot dette målet. Som dyktig og erfaren KGB-agent beherskerPutin hele spekteret av løgn, avtalebrudd, fortstillelse ogpropaganda, og slik har han skaffet seg et lite, men aktivt korps heri vest.

JournalistenMakaDolidzehar påpekt at det Diesen og andre Putin-apologeter kaller «vestlitgpropaganda» bare er summen av Ukrainas egne erfaringer:https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-04-08/a/det-glenn-diesen-kaller-vestlig-propaganda-er-i-realiteten-historisk-erfaring/611/1887815/62063061 Til forskjell fra sekten av Putin-apologeter oppfatter hun Ukrainasom et eget land med egne myndigheter som er i stand til å gjøreegne valg, basert på egne erfaringer.

Ukrainahar samme rett til å forsvare seg som ethvert annet land. Landet harogså rett til å be om all den hjelp de meiner de trenger for å ståimot den brutale angriperen. Den hjelpen bør vi gi dem så lengedet er nødvendig. Det eer ikke å «manipulere dem for å forlengekrigen»; det er å gi Ukraina sjansen til å fortsette å eksisteresom et fritt og sjølstendig land.

«Folket» har gjennom årtiene vært representert av sånne skikkelser som Lenin, Stalin, Mao Tse-Tung, Kim Il Sung, Enver Hoxha, Fidel Castro, Pol Pot, Hugo Chavez, Nicolas Maduro, Daniel Ortega – lista over massemordere som disse fantastene hyller blir lengre for hver ny generasjon av despoter.

Jeg siterer den engelske oversettelsen, fordi det er den engelske oversettelsen Diesen viser til. Jeg er helt sikker på at Merkel uttrykte seg minst like presist i originalversjonen.

«Statskuppet» foregikk slik: Ett av Janukovitsj' viktigste valgløfter – antakelig det som skaffet ham nok stemmer, også i Vest-Ukraina, til at han såvidt vant presidentvalget – var at han skulle få i stand en frihandelsavtale med sikte på framtidig medlemskap i EU. Mange ukrainere, særlig blant unge, ønsket å knytte både handels- og andre kontakter vestover. De ville at Ukraina skulle orientere seg mot Europa, bort fra restene av det forhatte Sovjet-Samveldet. Men da forhandlingene var sluttført hadde Janukovitsj noen alvorlige telefonsamtaler med Putin. Det førte til at han erklærte at det ikke ville bli noen avtale med EU – han ville få en mye bedre avtale mned Russland, var han blitt lovet. Dette utløste store og vedvarende demonstrasjoner i flere ukrainske byer; særlig i Kyiv, hvor demonstrantene forskanset seg i teltleirer og nektet å flytte seg. Konfrontasjoner med politiet ble etterhvert voldelige, og kulminerte da Janukovitsj' sikkerhetspoliti begynte å skyte på demonstrantene. I alt 82 personer ble drept; mange ble såret. Steigan og andre Putin-propagandister har formidlet den myten at de 82 «egentlig» ble skutt av ukrainske nazister og CIA-innleide georgiere og litauere. Disse skulle ha plassert seg på hustakene og utkledt seg som politisoldater. I så fall klarte de å lure bl a den erfarne korrespondenten Hans-Wilhelm Steinfeld trill rundt, for han rapporterte at han satt på hotellrommet og kunne se ned på politisoldatene som skjøt inn i folkemengden.

Massakren førte i hvert fall til enda mer voldsomme demonstrasjoner, og mange sikkerhetsoffiserer fant det klokest å fjerne seg, slik at Janukovitsj i praksis mistet sitt viktigste maktmiddel. Da fant han det klokest å rømme fra både hovedstaden og presidentembedet sitt – bl a unnlot han å undertegne et vedtak om ny maktfordeling, med mindre makt til presidenten og mer til parlamentet. Dermed ble han den 22. februar 2014 avsatt av nasjonalforsamlinga med 328 mot 14 stemmer. En midlertidig president ble innsatt, og det ble vedtatt å holde nyvalg 25. mai samme år. Vedtaket førte til spontane jubelscener både i parlamentet og på plassen utafor.

Som du skjønner: Putin-inspirerte skriftsteder er å finne både hos MAGA-milliardærer og hos gamle stalinister.

Det «harde grepet» illustreres av følgende: En ballerina med dobbelt statsborgerskap – russisk og amertikansk – var idømt langvarig fengselsstraff i Russland fordi hun i USA hadde donert 50 dollar til en ukrainsk organisasjon. Dama ble nettopp utvekslet med en russer som var anklaget for smugling av høgteknologisk utstyr. Mange russere har fått erfare at å gå på gata mens man løfter et ark der det står «FRED» er risikosport. Noen er blitt arrestert for å løfte hvite ark.

Liu Cixin frakter Jorda til Alfa Centauri

 

Dettelesestykket handler ikke om Liu Cixins langnovelle «The WanderingEarth». Det handler om den ideen Liu bygger historien sin rundt,nemlig å frakte Jorda herfra til Alfa Centauri for å unngå at bådeplaneten vår og menneskeheten blir utslettet i en kosmiskkatastrofe. Jeg prøver å besvare spørsmålet: Er en sånnoperasjon i det hele tatt mulig? Dessuten funderer jeg litt på omdet egentlig er en god idé å redde oss på akkurat denne måten.

Advarsel:Under lesinga kommer du til å støte på både store og små tall.Disse tallene er framkommet gjennom lange plutifikasjoner med mangetierpotenser. Jeg trur jeg har regnet riktig, men jeg gir ingengarantier, så du leser på egen risiko. Vel bekomme!

LiuCixin er ei internasjonal megastjerne innen science fiction. Du kanlese om ham har (https://en.wikipedia.org/wiki/Liu_Cixin);du kan også finne en god omtale av forfatterskapet hans inettmagasinet Nye NOVA:https://www.nyenova.no/cixin-liu-et-forfatterportrett/. I hjemlandet sitt, Kina, har Liu mottatt ei lang rekke utmerkelserfor fortellingene sine. I 2015 mottok han dessuten Hugo-prisen forromanen «The Three Body Problem»(https://en.wikipedia.org/wiki/The_Three-Body_Problem_(novel)). Hugo-prisen (oppkalt etter Hugo Gernsback(https://en.wikipedia.org/wiki/Hugo_Gernsback)) er en utmerkelse som deles ut av den årlige verdenskongressen forscience fiction-interesserte etter avstemming blant påmeldtekongressdeltakere. Det deles ut priser i flere kategorier hvert år,men den mest prestisjefylte er prisen for årets beste roman. Disseverdenskongressene startet som et reint amerikansk prosjekt, og de erfortsatt sterkt preget av engelskspråklig litteratur, så prisen tilLiu var og er enestående på den måten at dette er den enestegangen prisen har gått til en oversatt roman.

Foreget vedkommende ble jeg ikke fullt så begeistret for«Trelegemeproblemet» som mange andre – mer om det ved en annenanledning (kanskje). Men Liu Cixin har for vane å gi seg i kast medhistorier i kosmisk format, slike som langnovellen «The WanderingEarth» ( https://en.wikipedia.org/wiki/The_Wandering_Earth_(novella)). Den byr på spektakulære kosmiske visjoner og framtidigingeniørkunst som overgår det meste av det vi har sett i hardscience fiction. Utgangspunktet er: Forskningen har funnet ut at Solakommer til å gå over i en novafase og utslette aklt liv på Jorda. Verdens ledere utpeker en verdensregjering som beslutter å flyttehele Jorda over i en mer behagelig bane ved Alfa Centauri, bare 4,3lysår borte. Skyvkraften som trengs til overfarten leveres av 12.000enorme rakettmotorer, som mates av hver sine fusjonskraftverk. Heleturen skal ta 2.500 år.

Historien– eller snarere små deler av historien, for den åpner for mangedramatiske opptrinn og hendelser langs vegen – er filmatisert, oghar oppnådd stor kommersiell suksess. Den første filmen ertilgjengelig via Netflix, og ifølge mine nærmeste er den mye bedreenn tilsvarende produksjoner fra USA. Så har det også kommet enoppfølgerfilm som foregår noen hundre år tidligere, og den høstertilsvarende lovord. Her finner du en omtale fra en av mangebegeistrete seere:https://lairofreviews.com/2023/03/09/film-review-the-wandering-earth/

Jeghar skjønt at som leser av hard, vitenskapsbasert science fiction måjeg absolutt fordjupe meg i dette forfatterskapet: Mannen er et reintoppkomme av originale idéer i en sjanger som trenger friske tilskuddtil strømmen av dystopier og økokatastrofer. (Visst trenger vidystopier og økokatastrofer, nå mer enn noensinne. Men vi trengerstorslåtte, realistiske romeventyr også,ogLiu er en pålitelig leverandør av slike.)

Jeg skal ikke prøve å analysere historien som litteratur. Det harandre gjort, med vekslende hell. Jeg skal aom sagt ta for megspørsmålet: Er det teoretisk mulig å flytte Jorda til AlfaCentauri slik novellen beskriver? Dessuten: Kan menneskehetenoverleve en sånn tur, og kan det tenkes bedre måter å reddemenneskeheten på? Når du flytter fra Oslo til Trondheim, så tar dumed deg et flyttelass. Men du tar ikke med deg hele huset ditt. Duforlater det gamle og skaffer deg et annet hus i Trondheim. Kunne viikke gjøre det på samme måte hvis nabolaget rundt Sol blirutrivelig?

I utgangspunktet stusser jeg også på det fullstendige gjennomslagetsom forskningen har fått i Lius framtidsverden: Hva, alle blir enigeom en verdensregjering bare fordi noen forskere sier at Jorda kommertil å gå under? Det dukker ikke opp en eneste diktator som kallerhele dommedagsvisjonen for oppspinn? Ingen Trump; ikke en enesteoljefyrt hærskare med forskningsfornektere og «astrorealister»? For å kunne organisere dette evighetsprosjektet trengs det dessutenet styre som har sterkere kontroll over menneskenes tanker, ord oggjerninger enn noe diktatur verden hittil har sett. Jeg ser for megopptøyer som blir til opprør som blir til borgerkrigeer ogverdenskriger.

Men nok om den politiske realismen i et sånt prosjekt. Jeg skal tafor meg fysikken i prosjektet – det er mye enklere.

Stjernereiser står og faller med tilgangen på energi. Alt annet kandu få til med en tilstrekkelig avansert teknologi, bare du har denenergien som trengs.

Denoptimale måten å frakte planeten på er å akselerere jevnt til vier halvvegs, og deretter bremse like jevnt til vi er framme. Jordahar en masse på 5,97*1024kg. Hvis vi tar i bruk det formelverket som Newton har gitt oss tilslike formål, finner vi at vi trenger en jevn akselerasjon på2,56*10-5m/s2.Ikke stort, synes du nok; men husk at vi holder på i 1.250 år, ogda oppnår planeten omsider en hastighet på 1010 km/s. Deretterbremser vi like mye, og etter nye 1.250 år er Jorda framme ved AlfaCentauri. Vi må passe på å ha igjen nok energi til å skyveplaneten inn i en passe behagelig bane rundt vår nye sol. (Vi hartre å velge mellom: Proxima Centauri, Alfa Centauri A og AlfaCentauri B.)

Ivår nåværende avstand fra Sola er unnslippningshastigheten fraSola ganske nøyaktig 42 km/s. Regn sjøl:https://en.wikipedia.org/wiki/Escape_velocity. Jorda har en midlere banehastighet på 39,8 km/s; det er derfor dengår i bane, i stedet for å¨unnslippe. Dette er så små tallsammenliknet med den hastigheten vi skal opp i at jeg for enkelhetsskyld ser bort fra dem.

Sålurer du på hvorfor jeg ikke regner relativistisk, sånn at de 2.500årene går unna litt raskere, regnet i lokal tid i vårt storeromskip Jorda? Det er ingen grunn til å ta i bruk Einsteinsformelverk her. Tidsdilatasjonen er ubetydelig, sia maksimalhastighet bare er 1/300 av lyshastigheten.

Hvormye energi trenger vi? Enten du regner på kraft ganger veg eller duberegner bevegelsesenergien ved en hastighet på 1010 km/s blirsvaret det samme: 3,04*1036 Nm. Så må du huske å gangemed to, for etter at du har akselerert må du bremse like lenge.Totalt 6,08*1036 Nm, levert jevnt over en periode på2.500 år.

Er detmye eller lite? Sola produserer 3,86*1026 W – år etterår, årmilliard etter årmilliard. Ganger du ut med antall sekunderi 2.500 år, finner du ut at Sola leverer 30,4*1036 Nm. Åflytte Jorda slik Liu beskriver krever altså jevn tilførsel avenergi tilsvarende 20 % av Solas totale produksjon.

Sola er en enorm fusjonsreaktor. Den bruker opp 600 millioner tonnhydrogen i sekundet. Den har nok å ta av. Har Jorda det, med 12.000raketter som tilsammen skal bruke 120 millioner tonn i sekundet?

I løpetav 2.500 år vil reaktorene våre brenne opp 9,46 * 1018tonn hydrogen. Det aller meste blir til helium; bare 0,07*1018tonn blir frigitt som energi.

Hvorskal reaktorene få alt dette hydrogenet fra? Havet på Jorda utgjørca 1,35*1018 m3, noe som tilsvarer omtrent likemange tonn. Men bare 1/9 av vatnet, altså 1,5*1017 tonn,er hydrogen. Så reaktorene trenger omtrent 65 ganger så myehydrogen som det vi finner i havet!

Ijordskorpa finnes det både mineraler som inneholder hydrogen oglommer av vatn, både i fri tilstand og bundet i krystaller. Det kantenkes at det er mulig – ved prosesser vi ennå ikke kan forestilleoss – å få ut like mye hydrogen fra jordskorpa som fra havet. Mennår havet er tømt og jordskorpa uttørket er vi fortsatt bare etlite stykke på veg.

Viblir desperate! Vi veit at i verdensrommet kryr det avhydrogenkjerner, det vil si protoner – minst ett proton pr. cm3i vår del avgalaksen. Kan Jorda fange inn disse protonene på sin ferd, omtrentsom en gigantisk Bussard-jet? (https://en.wikipedia.org/wiki/Bussard_ramjet)

Protonmassenutgjør 1,67*10-24 gram. Det trengs altså 5,66*1048 protoner, hydrogenkjerner, for å skaffe det nødvendige drivstoffettil alle Jordas reaktorer. Det betyr, med 1 proton pr. cm3,at Jordas magnetiske fangarmer må klare å suge til seg alleprotoner innafor en radius på 6,74 milliarder km, mens Jorda seileravsted på sin 4,2 lysår lange ferd. Disse magnetiske fangarmene måaltså ha ei rekkevidde som er nesten ni ganger avstanden fra Solatil Jupiter. Det virker ikke særlig realistisk, avansert teknologieller ikke.

Kanhydrogenutnyttelsen forbedres? Når Sola slipper opp for hydrogen,begynner den å brenne opp helium i stedet. Da går temperaturen oppi hundre millioner grader, og trykket øker tilsvarende. Kan denavanserte sivilisasjonen på Jorda klare noe tilsvarende? Neppe. Detville ikke hjelpe stort, uansett: Klarer de enorme reaktorene åforedle heliumatomene til oksygen, kan energiuttaket øke noen fåprosent.

Enkan fantasere om fullstendig konvertering av masse til energi. For åfå til det, trenger vi like mengder materie og antimaterie som kanannihilere hverandre. Det gir et stort smell som får hydrogenbombentil å likne en kinaputt. Hvis vi klarer noe slikt, trenger vi ikkebegrense oss til hydrogen: Vi kan like gjerne bruke gråstein, barevi har like mye antigråstein tilgjengelig. Hvor skal vi hente den?Har du lest en del science fiction eller spekulativ teoretisk fysikk,kjenner du jo svaret: Vi henter selvfølgelig antimaterie fra etparallelt univers.

Nåveit vi ikke om sånne parallelle universer finnes utaforlitteraturen. Om de gjør det, veit vi ikke hvordan vi skal fåadgang dit – eller om det i det hele tatt er mulig. Denteknologiske anvendelsen lar nok vente på seg, for å si det mildt.

Deneneste praktiske løsningen er å få tak i myemer hydrogen.I solsystemet vårt suser det rundt noen gigantiske grusdynger sominneholder like mengder grus og is. Ei slik dynge heter Pluto, somkanskje – kanskje–inneholder like mye is som grus. Gjør den det, utgjør det minst5*1018 tonn is. Det er heller ikke nok. Hva gjør vi da?

Svaretligger snublende nær! I fortellinga passerer Jorda så nær Jupiterat den holder på å bli slitt i stykker av tidevannskreftene.Jupiters atmosfære består nesten bare av molekylært hydrogen, ogunder atmosfæren har den et hav av flytende hydrogen! Har viteknologi til å flytte hele planeten, så har vi sannelig teknologitil å hente hydrogen i bøtter og spann fra Jupiters atmosfæreogså. Jupiters atmosfære er utømmelig: Vårt behov, 9,46 * 1018tonn, utgjør bare et fingerbøl av denne enorme massen.

Medandre ord: Det erteoretiskmulig å flytte Jorda til Proxima Centauri. Det trengs bare noenårhundrer med teknologisk utvikling å få det til, plusstilstrekkelige mengder hydrogen som vi henter fra Jupiter og lagrerpå et trygt sted. Kineserne har allerede satt sine beste aiaier påsaken, skal du se.

Iomtalene ser jeg noen bekymringer som vi ikke trenger å ta inn oveross: For eksempel at det blir fryktelig kaldt på overflata, sånn atbåde flora og fauna stryker med. Hallo? Reaktorene produserertilsammen 7,7*1025W. Det er 4500 millioner ganger den solenergien som ikketrefferJorda lenger når Sola bare blir ei lyssterk stjerne. Problemet er åbli kvitt den enorme mengden med spillvarme; ikke å fordele varmenfor å holde økologien ved like. Det er gode grunner til atrakettmotorene og reaktorene stikker noen tusen kilometer ut overatmosfæren.

Deter heller ingen grunn til at menneskene skal søke tilflukt iunderjordiske byer, eller at bare et fåtall skal få det privilegietdet er å overleve. Atmosfæren blir ikke blåst bort; den følgerJorda. Og med en teknologi som evner å flytte Jorda til ProximaCentauri, har vi saktens teknologi til å dyrke all den maten som timilliarder innbyggere trenger også. En fabrikkdyrket biff er snartpå veg til et supermarked nær deg allerede.

Mentil slutt må jeg påpeke at det finnes enklere, raskere og tryggeremåter å komme til Alfa Centauri på. Husk at 99,99 prosent av denmassen vi flytter på når vi flytter Jorda er dødvekt: En smeltetkjerne, en mantel og ei jordskorpe som er ti-femten kilometer tjukk.Bare det aller øverste laget – atmosfæren, havet, biosfæren –er vi noensinne i kontakt med. Men det er de 99,99 prosentene somkrever det enorme apparatet. Jeg foreslår at vi heller gjør somtrønderne når de vil flytte hjem igjen fra Oslo: De fyllerflyttelasset, men lar huset stå igjen – det finnes hus i Trondheimogså.

Istedet for å bygge 12.000 gigantiske reaktorer med skyvraketter kanvi bygge 12.000 stjerneskip. Med samme skyvkraft pr. rakettmotor –1,275*1016N - kan vi gi hvert stjerneskip en akselerasjon på 1G, altså sammetyngde som vi er vant til på jordoverflata, dersom stjerneskipenehar en masse på 1300 milliarder tonn hver. Det gir god plass tilbåde folk og fe. Med en akselerasjon på 1G når vi midtpunktet –2,1 lysår – i løpet av tre år. Da er hastigheten godt over 90 %av lyshastigheten, slik at tre år stasjonær tid bare utgjør littover to år på stjerneskipet. Etter like langvarig bremsing er viframme.

Reisetidaombord blir litt over 4 år, snarere enn 2.500 år. Vi slipper ålegge alle eggene i ei kørj; vi fordeler dem på mange kørjer. Forbare Herren Hastur veit hvilke ulykker – naturlige ellermenneskeskapte – som kan ramme oss i løpet av 2.500 år.

Vimå ha med oss biokulturer som trengs for å gjøre vårt nye hjembeboelig. Vi må ha med genbanker som vi kan bruke til å produseremikroorganismer, planter og dyr. Slikt har vi teknologi til, dersomvi først har teknologi til å gjennomføre en slik tur. Vi trengerikke velge den første den beste stjerne eller den første den bestejordlike planet heller: Når vi er halvvegs til Alfa Centauri, er viet godt stykke på veg til resten av galaksen også. Sebruksanvisningen her. https://kvernvold.blogspot.com/2020/02/slik-kan-vi-reise-til-stjernene.html

Allede 12.000 stjerneskipene trenger ikke velge samme stjerne og sammeplanet heller: Noen trøndere liker seg best i Trondheim; andre vilheller flytte til Levanger. La tusen blomster blomstre!

Detfinnes mange steder å velge mellom. Hundre milliarder, bare i våregen galakse. God tur!

Men jeg er H. Ø. Blom, se det er tingen! Og du er Henrik Ibsen - ikke mer!

 

I en avispolemikkmellom den unge Henrik Ibsen og en daværende litteraturkjendis, HansØrn Blom, skrev sistnevnte et dikt som sluttet slik:

«Men jeg er H. Ø.Blom, se det er tingen! Og du er Henrik Ibsen – ikke mer!»

Dermed meinte nokBlom at han hadde knust all motstand i debatten: Hvem trudde denneIbsen at han var, liksom? Innbilte han seg virkelig at han kunnestille opp mot den anerkjente H Ø Blom?

Som mange andreautoritetspersoner brukte Blom sin egen posisjon og opponentensmanglende posisjon som argument: «Jeg er H Ø Blom, derfor har jegrett. Du er bare H Ibsen, derfor tar du feil.» - Historien har ikkevært like imponert av denne argumentasjonen som Blom sjøl må havært.

EvolusjonsbiologGlenn-Peter Sætre har flere ganger, seinest i en artikkel i«Aftenposten» (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-12/a/menneskeheten-bestar-av-en-art-delt-i-to-kjoenn/611/1838265/60662313), forklart nøkternt og saklig at det finnes to, og bare to,biologiske kjønn. Dette gjelder også for mennesker. Kjønnetformering forekommer blant et utall dyre- og plantearter, og hos alleer mønsteret det samme: Forplantning skjer ved at en litenkjønncelle forenes med en stor kjønnscelle. Det finnes ingenmellomting. Et individ som produserer en liten kjønnscelle kallerbiologene en hann, og et individ som produserer store kjønnscellerkaller biologene en hunn.

Sliktsier en ikke ustraffet i en ytringskultur der føleri er myeviktigere enn faktisk naturvitenskapelig kunnskap, særlig når egneposisjoner skal forsvares. Evolusjonsbiologen ble satt kontant ogettertrykkelig på plass av Helge Ræder, «Professori pediatri ved universitetet i Bergen, overlege ved Barne- ogungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus og for tidengjesteprofessor ved School of Medicine, Stanford University.» (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-13/a/at-fugleforsker-saetre-snakker-med-stor-autoritet-om-menneskelig-kjoenn-taler-for-seg/611/1839095/60693279)

Rædersoverskrift lyder: «Atfugleforsker Sætre snakker med stor autoritet om menneskelig kjønn,taler for seg.» Såfortsetter han like nedlatende: «Jegskal ikke klandre fugleforskeren for å utelate det mest sentraleaspektet ved DSD – nemlig oppdragerkjønnet. ... Beslutninger (islike tilfeller) hviler på en langt mer komplett bio-psykososialforståelse, inkludert nevrobiologiske sider ved kjønn ogkjønnsidentitet.»Videre: «Dersom Sætreen dag skulle foredra om fuglers kjønn ... , så skal jeg love ålytte ydmykt.»

Hvis du ikke blir blendet og lamslått av alle stjernene og vinklenepå Ræders professorale uniform, så tenker du kanskje: Hvilkeargumenter kommer han med? Hva er budskapet?

Teksten gir ikke noe svar, for Ræder argumenterer ikke for noe somhelst. Han sier ikke at det finnes mer enn to kjønn. Han påstårikke at det er mulig å skifte biologisk kjønn hellert. Han fastslår bare at dette er uhorvelig komplisert, sånn at det bare er folk påhans nivå som kan meine noe klokt om kjønn hos mennesker. «Dumåkke komma her og koma her,» sier han. «For jeg er professor ipediatri ved universitetet i Bergen, overlege ved Barne- ogungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus og for tidengjesteprofessor ved School of Medicine, Stanford University, se deter tingen. Og du er fugleforsker, ikke mer!»

Sætre kan svare for seg sjøl, og det har han gjort. (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-14/a/en-skarve-spurveforsker-papeker-det-apenbare/611/1840729/60721655) Hvis han ville, kunne han ha trumfet Ræder med enda større og meranerkjente autoriteter, for eksempel evolusjonsbiolog RicahrdDawkins, som også er krystallklar når han snakker om biologiskkjønn. Men Sætre spiller ikke ut autoritetstrumfen. Hanargumenterer saklig i stedet.

Det hadde vært fint om ogsÃ¥ Ræder prøvde Ã¥ argumentere saklig.Slikt kan læres, bare man er villig til Ã¥ prøve. Man mÃ¥ bare klare Ã¥ se bort fra egen posisjon, med tilhørende stjerner og vinkler, noen øyeblikk. 

Men jeg er H. Ø. Blom, se det er tingen! Og du er Henrik Ibsen - ikke mer!

 

I en avispolemikkmellom den unge Henrik Ibsen og en daværende litteraturkjendis, HansØrn Blom, skrev sistnevnte et dikt som sluttet slik:

«Men jeg er H. Ø.Blom, se det er tingen! Og du er Henrik Ibsen – ikke mer!»

Dermed meinte nokBlom at han hadde knust all motstand i debatten: Hvem trudde denneIbsen at han var, liksom? Innbilte han seg virkelig at han kunnestille opp mot den anerkjente H Ø Blom?

Som mange andreautoritetspersoner brukte Blom sin egen posisjon og opponentensmanglende posisjon som argument: «Jeg er H Ø Blom, derfor har jegrett. Du er bare H Ibsen, derfor tar du feil.» - Historien har ikkevært like imponert av denne argumentasjonen som Blom sjøl må havært.

EvolusjonsbiologGlenn-Peter Sætre har flere ganger, seinest i en artikkel i«Aftenposten» (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-12/a/menneskeheten-bestar-av-en-art-delt-i-to-kjoenn/611/1838265/60662313), forklart nøkternt og saklig at det finnes to, og bare to,biologiske kjønn. Dette gjelder også for mennesker. Kjønnetformering forekommer blant et utall dyre- og plantearter, og hos alleer mønsteret det samme: Forplantning skjer ved at en litenkjønncelle forenes med en stor kjønnscelle. Det finnes ingenmellomting. Et individ som produserer en liten kjønnscelle kallerbiologene en hann, og et individ som produserer store kjønnscellerkaller biologene en hunn.

Sliktsier en ikke ustraffet i en ytringskultur der føleri er myeviktigere enn faktisk naturvitenskapelig kunnskap, særlig når egneposisjoner skal forsvares. Evolusjonsbiologen ble satt kontant ogettertrykkelig på plass av Helge Ræder, «Professori pediatri ved universitetet i Bergen, overlege ved Barne- ogungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus og for tidengjesteprofessor ved School of Medicine, Stanford University.» (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-13/a/at-fugleforsker-saetre-snakker-med-stor-autoritet-om-menneskelig-kjoenn-taler-for-seg/611/1839095/60693279)

Rædersoverskrift lyder: «Atfugleforsker Sætre snakker med stor autoritet om menneskelig kjønn,taler for seg.» Såfortsetter han like nedlatende: «Jegskal ikke klandre fugleforskeren for å utelate det mest sentraleaspektet ved DSD – nemlig oppdragerkjønnet. ... Beslutninger (islike tilfeller) hviler på en langt mer komplett bio-psykososialforståelse, inkludert nevrobiologiske sider ved kjønn ogkjønnsidentitet.»Videre: «Dersom Sætreen dag skulle foredra om fuglers kjønn ... , så skal jeg love ålytte ydmykt.»

Hvis du ikke blir blendet og lamslått av alle stjernene og vinklenepå Ræders professorale uniform, så tenker du kanskje: Hvilkeargumenter kommer han med? Hva er budskapet?

Teksten gir ikke noe svar, for Ræder argumenterer ikke for noe somhelst. Han sier ikke at det finnes mer enn to kjønn. Han påstårikke at det er mulig å skifte biologisk kjønn hellert. Han fastslår bare at dette er uhorvelig komplisert, sånn at det bare er folk påhans nivå som kan meine noe klokt om kjønn hos mennesker. «Dumåkke komma her og koma her,» sier han. «For jeg er professor ipediatri ved universitetet i Bergen, overlege ved Barne- ogungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus og for tidengjesteprofessor ved School of Medicine, Stanford University, se deter tingen. Og du er fugleforsker, ikke mer!»

Sætre kan svare for seg sjøl, og det har han gjort. (https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-14/a/en-skarve-spurveforsker-papeker-det-apenbare/611/1840729/60721655) Hvis han ville, kunne han ha trumfet Ræder med enda større og meranerkjente autoriteter, for eksempel evolusjonsbiolog RicahrdDawkins, som også er krystallklar når han snakker om biologiskkjønn. Men Sætre spiller ikke ut autoritetstrumfen. Hanargumenterer saklig i stedet.

Det hadde vært fint om også Ræder prøvde å argumentere saklig.Slikt kan læres, bare man er villig til å prøve. Man må bare klare å se bort fra egen posisjon, med tilhørende stjerner og vinkler, noen øyeblikk. 

Lange linjer i tid og rom: "XHT" av Eirik Ildahl

 

Dette er fjerde roman i Eirik Ildahlsscience fiction-serie. Denne romanen har tre hovedpersoner: Arius,Asperita og Chrom. Vi følger disse tre gjennom vekslende, separatehistorier som er konstruert slik at de umerkelig trekkes mot etfelles punkt i slutten av boka, hvor (nesten) alt blir forklart ogopplyst: En intrikat konstruksjon, satt sammen med stødig hand av enforfatter som kan sitt fortellerhandverk.

Arius er en nidkjær inspektør i år2147 som får et par uforklarlige dødsfall mellom hendene. På dettetidpunktet har legekunsten gjort store framskritt, slik at alvorligeyrkesskader lar seg reparere raskt med biologiske salver. Derfor tarhan større sjanser og pådrar seg mer risiko i etterforskningen enndu og jeg ville ha gjort. Jorda er befolket av mennesker medforskjellige grader av forbedringer, genetisk manipulerte dyr,kyborger og alle slags mekaniske intelligenser, deriblantetterforskerens uunnværlige assistent Whatt. Denne assistentenhenter viktige opplysninger fra nettet og andre steder, bistår Ariusmed praktiske utfordringer og frakter ham til steder der han ikkekommer til på sine egne bein. Whatt er dessuten en nyttig oginnsiktsfull samtalepartner i en slitsom hverdag. Av og til førerArius filosofiske samtaler med hjelperoboten sin:

« Nei.Jo, det er en ting til. Er kjærlighet bare en sentimental lengsel?»

«Dethar jeg dessverre ingen tilgjengelig informasjon om, Arius.»

«Detgir mening. La oss dra.»

Etterforskningen fører Arius til deforskjelligste miljøer, både til samfunnets topper og tilsamfunnets søppelfylling i bokstavelig forstand. Blant viktigeinformanter er f eks komodovaranen Chichi, som er«optimert og genetisk tilpasset sine spesialiserte arbeidsoppgaver ikomposteringsanlegget». Komodovaraner elsker bedervet kjøtt ogtrives i tropevarme med kvelende luftfuktighet, så de er ideellesøppelarbeidere og jobber nesten gratis. De er ikke lette å hanskesmed når de blir sinte, noe Arius får merke når han graver framsensitive opplysninger mellom kjøttrestene.

Korrupsjonener utbredt, fra samfunnstoppene og ned. Arius kommer på kant bådemed samfunnstoppene og med sin egen ledelse, slik egenrådigeetterforskere gjerne gjør, ifølge mine hyllemetere med krimbøker.Han får stadig mer insistente beskjeder om å avslutteetterforskningen fordi saken nå er løst, en løsning han ikke trurnoe på. Sta som han er fortsetter han å nøste opp tråder somledelsen vil han skal slippe. Staheten holder på å koste ham livetmer enn en gang. Til slutt finner han en slags løsning påmysteriet, men det fører til at han må flykte og skaffe seg en nyidentitet på et sted hvor ingen vil falle på å leite etter ham.

Etterforskerener en slags idealist, eller kanskje en ensporet fyr medAsperger-tendenser, som ikke har vett på å stanse i tide. Realister han likevel; allerede i første kapittel oppsummerer han: «Deglatte fasadene i denne byen skjuler alltid dop og forråtnelse.»En klassisk krimhelt: Kynisk, men likevel med et hjerte av gullinnerst inne. Han tar sitt oppdrag med større alvor enn godt er, såvi heier på ham gjennom hele boka.

Iår 2470 treffer vi Asperita. Hun er en betrudd funksjonær, nettopputnevnt til «overvisitør» - det vil si toller. Hun har bl a ansvarfor å regulere tilgangen til teleportering. Dette er en viktigoppgave; teleportering har vært misbrukt til alvorlige forbrytelser,som for eksempel å lage uautoriserte kopier av folk som ikke harrett til en slik status.

Asperitasverden er befolket av mennesker i alle grader av forbedring inntiludødelighet, som kan oppnås ved kopiering av personligheten til enny kropp hver gang den gamle begynner å bli utslitt. Svært fåinnrømmes et så sterkt ettertraktet privilegium, og må nøye segmed å leve for fullt i sine to-trehundreårige liv. Et enda merettertraktet privilegium er retten til å skaffe seg avatarer: Åkunne kopiere sin egen personlighet over i flere eksemplarersamtidig. Verdens eneveldige herskerinne, Fatima-My, har millioner avavatarer som overvåker alle deler av samfunnslivet og slår ned påenhver trussel mot hennes allmakt. Denne styreformen går underbetegnelsen «Avatariatet».

Siaalle mennesker kan kommunisere med hverandre via nannyer – svermerav nanopartikler i hjernen - , er det en smal sak for alle Fatima-Myskopier å holde hverandre oppdatert om alt som foregår. Mennesker ogmaskiner kommuniserer like gjerne via sine nannyer som i mertradisjonelle former for samtale.

Defleste mennesker nyter sine liv i hedonistisk tilfredsstillelseav lyster og tilbøyeligheter, inklusive gleden ved å oppleve allefølelser, fra intens smerte til jublende ekstase. En yndet sport erfor eksempel å kjempe til døden som gladiatorer foran jublendetilskuere. Risikoen dempes en god del når man har kopiert seg over ien ny kropp som blir aktivert hvis den gamle blir drept (et vennlignikk til klassikeren «To live forever» av Jack Vance?). Omtrentalle former for livsutfoldelse er tilgjengelige i en verden hvorgrensene mellom forbedrete mennesker og menneskeligjorteintelligenser er flytende. Verden domineres av maskinelleintelligenser, «boter», som gjør alt nødvendig arbeid og en goddel unødvendig. Når alt er tilgjengelig for alle er det viktig forbiologiske vesener – antropotekter – å dyrke hver sin egenart,sin «undiva» (tittelen på Ildahls tredje bok i denne serien). SomAsperita ser det: «Åføle skam for å representere et naturlig mangfold var et forlengsttilbakelagt stadium. De levde da i 2470, ikke i en middelalderkulturforpestet av kosmetisk genterapi som fikk alle til å se like ut!»Enkeltegår svært langt i å utfolde sin egenart og å oppleve allekroppslige fornemmelser: «Ytterliggåendekroppsdyrkere hadde riktignok gjort det til en trend å oppleve enekte graviditet, selv om – eller kanskje mest fordi? – det bleansett som medisinsk uforsvarlig og var uttrykkelig forbudt avkommisæren for dyrehelse. Myndighetene anbefalte at man hellersørget for å tilfredsstille trangen til forhøyet sanselighetgjennom idrett og gastronomi.»

Asperitaer blitt inderlig og uforklarlig avstandsforelsket i en kunstner,Rindu Dendum. Hennes venninne Suella prøver med alle midler å fåhenne ut av denne usunne tilstanden, både ved å friste medkroppslige nytelser som er fritt tilgjengelige på annet hold, og vedå ta henne med til et «revitaliseringssenterfor personer med svekket mental tilpasning». På dette senteret fårhun se hvor galt det kan gå hvis man tillater seg å drukne i sineegne følelser. Der treffer de Suellas gamle venn NeumarTrundel, som er innlagt til livslang terapi etter at han hartorturert og drept sin udødelige kjærlighet på aller verstetenkelige vis: Slik har han levd ut hele sitt følelsesregister ogkan nyte ikke bare forelskelsen, men også fortvilelsen ogfornedrelsen til fulle.

Asperitalar seg ikke rokke og fortsetter å følge sine egne lengsler. Mennår hun omsider klarer å oppnå kontakt med gjenstanden for sindjupe kjærlighet, så finner hun ham død. Ikke lenge etter er hanpå uforklarlig vis spill levende igjen. Seinere finner hun enperson til, ei kvinne denne gangen, som ligger død på samme måteog samme sted som Rindu.

Hunbegynner å nøste i mysteriet med disse vandøde kroppene, og finneretterhvert ut at den døde – og deretter mystisk gjenoppvekkete –kvinna er genetisk identisk med flere kvinner som har levd påforskjellige tidspunkter i historien. Dette sporet forfølger hun medsamme intensitet som hun tidligere har brukt på sin kjærlighet tilRindu Dendum. Det fører til at omgivelsene og helsemyndighetenegriper inn til hennes eget beste, blant annet med påtvungenrekonvalesens ved det lokale revitaliseringssenteret. Der prøver hunførst å overbevise behandlerne om at det ikke feiler henne noe somhelst, noe som bare fører til strengere behandling. Deretter prøverhun å vise at hun nå er blitt helbredet for sinevrangforestillinger. Denne forstillelsen blir også gjennomskuet.

Asperitablir mer og mer sikker på at myndighetene på alle nivåer har mye åskjule. Det har hun rett i.

Chroltilhører en livsform, Xht, fra en planet som kretser rundt ei røddvergstjerne, 12 lysår fra Jorda. (Et raskt søk på jord-likeexoplaneter viser at en kandidat kan være en av planetene tilGJ1061: Sehttps://en.wikipedia.org/wiki/List_of_potentially_habitable_exoplanets.)

Chroler ikke egentlig en «person» slik vi forstår det. Her forsøkerden/det/hun/han å forklare spørsmålet om bevissthet for etmenneske: ««Jeghadde aldri ønsket» og «jeg kunne ikke», sier jeg, men ordet«jeg» er et begrep jeg i utgangspunktet har hatt problemer med åforstå.... Den høyeste form for bevissthet som Xht kjenner, er denmeditative ekstasen, en tilstand av samhørighet med alle levendeenheter, xhat, xhet, xhit og xhot, der motsetningene mellom dem erutvisket.» Enhetene xhat, xhet, xhit og xhot viser til de fire kjønnene innendenne livsformen. De fire kjønnene har utviklet seg fra fireforskjellige livsformer, som seinere har smeltet sammen til én. (Herligger det en historie om en helt annen biologi og en helt annenevolusjonshistorie enn den vi kjenner fra vår egen planet. Det haddevært interessant om forfatteren hadde utbrodert denne fascinerendehistorien litt mer, men det er jo ikke plass til alt: Liksom Vancekaster Ildahl fram originale ideer hele tida; noen utvikler han,andre nevner han bare i forbifarten. Boka ville ha blitt tre gangerså lang hvis alle slike idéer var blitt utviklet og forklart.)Denne livsformen gjennomløper de fire stadiene i sine fem hundre årlange liv, og formerer seg ved store seremonier der hele samfunnetsamles og opplever en slags kollektiv ekstase. De nye livene trengeren død kropp å vokse opp i, og begrensningen i tilgang til dødexht er én grunn til at denne livsformen stagnerer på sin egenhjemplanet.

Enannen og viktigere grunn er at hjemplaneten er døende, fordi denrøde dvergstjerna som er planetens sol nærmer seg slutten på dennåværende fasen. Beboerne ser seg om etter en annen planet der dekan overleve. Øynene faller på Jord, den nærmeste planeten som serut til å ha gode livsbetingelser. De utruster en ekspedisjon somskal opprette den første kolonien. Etter over tre tusen år i rommet(kolonistene har vært lagt i kunstig dvale det meste av denne tida)nærmer den seg målet.

Detgår ikke som ventet. Jordboerne oppfatter det store skipet som enstor meteoritt. Hvis den treffer Jorda, vil den forårsake enkatastrofe på linje med meteorittnedslaget som førte til at enmengde dyre- og plantearter, deriblant dinosaurene, døde ut. Såmenneskene forsøker å sprenge meteoritten med atombomber. Delykkes, men de klarer ikke å skyve mesteparten av fragmentene ut avkurs; de treffer Jorda på forskjellige steder og forårsakerverdensomspennende katastrofe. Flere milliarder omkommer. Dette erden store katastrofen i 2046 som Ildahl beskrev i «Undiva». Nå fårvi altså vite at «meteoritten» egentlig var et gigantiskstjerneskip.

Noenfå overlevende klarer å etablere seg på Jorda i skjul formenneskene. Der bygger de seg sakte men sikkert opp. De bygger ut sinskjulte base ved å skaffe seg nødvendige materialer gjennom handel:De lærer seg hvordan elektroniske handelssystemer virker, og skafferseg varer ved å utnytte handelssystremet. Så finner de ut hvordande kan ta kontroll over intelligente skapninger, det være segroboter, forbedrete komodovaraner eller mennesker. Invaderendevesener som bruker mennesker til vertsdyr og tar kontroll overhjernen til verten er et gammelt tema i science fiction, med RobertHeinleins klassiske «The Puppet Masters» («Titanboerne kommer» inorsk utgave) som et lysende eksempel. Xht bruker en original metode:De er små, fleksible pølsedyr som kan minne om glassmaneter, ogtrenger vanligvis inn i sine verter via endetarmen. For å kunneskaffe seg mange nok etterkommere blir de etterhvert nødt til åbryte prinsippet sitt om ikke å ta livet av intelligensvesener for åkunne formere seg (husk at de små åmene som skal bli nye Xht måvokse opp i et dødt vesen).

Xhttar etterhvert kontroll over både samfunnstopper og folk nederst ihiertarkiene. De kan ikke unngå å komme i konflikt med detallmektige avatariatet. I sluttscenene knyttes alle trådene sammen,og vi presenteres for en mulig løsning på konfliktene. Jeg er ikkesikker på at jeg liker denne løsningen, og jeg er ikke sikker påat forfatteren synes jeg skal like den heller. Den som leser får se.

Derimothar jeg stor glede av alle de fantastiske, likevel (stort sett)truverdige ideene som Ildahl krydrer sine framtidsverdener med. Hanfår sine samfunn til å henge logisk sammen som en truverdig bkgrunnfor historien han vil fortelle. Teknologien virker truverdig fra etnaturvitenskapelig synspunkt, og samfunnet blir truverdig ut fra denteknologien som er tilgjengelig.

Jegfinner riktignok et par ting å plukke på. For eksempel har jegmotforestillinger mot teleportering som et praktisk verktøy, uansetthvor avansert teknologien blir. Teleportering består som kjent i åsignalisere en person fra ett sted til et annet: «Beam me up,Scotty!» som de sa i Star Trek. Les mer om mine motforestillingerher:https://kvernvold.blogspot.com/2025/01/teleportering-en-praktisk-veiledning.html

Detkan tenkes andre praktiske prioblemer også. For eksempel linjebruddeller bitfeil i overføringa, som alltid vil forekomme, og som lettvil føre til at personen som kommer fram har en helt annenpersonlighet og har diverse skavanker. Så her trengs det myeredundans, noe som øker kravet til båndbredde. Jeg har sjøl gjortmeg skyldig i en novelle, «Fortapt sønn», som sto i en av deførste utgavene av «NOVA-fantastiske fortellinger». Den handlet omsignalet som aldri nådde fram. Personen reiser fortsatt i et evig«nå» som en bølgepakett med lyshastighet, og vil reise videreslik så lenge universet eksisterer. En utrivelig tanke.

Utgjørslike motforestillinger en litterær innvending? Selvfølgelig ikke.Teleportering er en god gammel science fictuion-konvensjon, godtutnyttet f. eks. av Larry Niven i «Flash Crowd», og når LarryNiven får lov, må også Eirik Ildahl få lov – særlig når dennemetoden er sentral i romanen. - En av mine store helter, den førnevnte Jack Vance, skrev noen noveller der han brukte fotnoter til åbeskrive fysiske egenskaper ved planetene som hovedpersonen besøkte.Jeg stusset over disse tallene en gang, og kontrollregnet planetensmasse, radius og tyngdekraft ved overflata. Til min skuffelseoppdaget jeg at de aldri stemte overens. Forfatteren haddeingeniørutdannelse og kunne lett ha fått tallene til å stemme –han hadde bare ikke tatt seg bryet. Men Jack Vance kunne tilgis detmeste fordi han var Jack Vance og skrev vidunderlige fortellinger -språklig, innholdsmessig og med hensyn til fantasirikdom. Hervederklærer jeg at Eirik Ildahl kan teleportere så mye han vil, sålenge han skriver sprudlende, fantasirike fortellinger. Og dennehistorien bobler over av fantasifulle innslag.

Avdette kan vi lære at ikke alt som står i sciencefiction-fortellinger er mulig å få til, eller kommer til å blidet. Personlig ville jeg nøle med å bruke fenomener som jeg ansersom teoretisk umulige i en «realistisk» science fiction-roman, menjeg er en kjedelig naturvitenskaps-purist. Forfattere erforskjellige.

Deter enda et par ting som Ildahl har til felles med en del andrescience fiction-forfattere. For eksempel: Ideen at «intelligente»skapninger der ute (hva vi nå måtte legge i begrepet «intelligens»)nødvendigvis vil utvikle sivilisasjoner og teknologi og gjøre«framskritt» (hva vi nå måtte legge i dette begrepet).Evolusjonen har ikke noe mål og ingen retning; den medfører barestadige endringer og tilpasninger. Vi mennesker, for eksempel, hareksistert i over to millioner år, og de siste 300.000 år harforfedrene våre liknet så mye på nåtidsmennesker at vi kaller dem«Homo sapiens». I nesten hele denne tida har vi levd uten tilløptil «sivilisasjon». Bare i de 10.000 siste åra har vi drevet medslikt. Antakelig var det en historisk tilfeldighet som henger sammenmed istidene at vi fant på å begynne med jordbruk, som førte tilbyer, som førte til sivilisasjon. Det er ingen grunn til å tru atde samme mekanismene har virket på samme måte andre steder igalaksen. For det andre er de invaderende romfarerne, fra H. G Wellstil Robert Heinlein, som oftest forbausende kompatible med Jordasbiologi, noe som nesten forutsetter samme opphav – altså et slagspanspermia som har spredt sporene til liv omkring i galaksen. Erdette sannsynlig? Jeg trur ikke det, men jeg skulle ønskeforfatteren (eller hans talsperson Chrol, som gjør seg så mangerefleksjoner) hadde tenkt litt rundt dette også.

Dette er eispennende historie som opprettholkder spenninga fra begynnelse tilslutt – ypperlig fortellerhandverk, og en tankevekkendeframtidsverden.

Forfatteren unnerseg ellers å drive verbal gjøn med sjølhøgtidelig og tanketompludring fra framtidas skravlende klasser (en parallell til diverseinnslag i P2s kulturprogrammer), og med et terapeutspråk som alltidleiter etter alvorlige traumer, og som aldri gir opp før terapeuten(etter sin egen oppfatning) finner det han leiter etter.

Vi trenger slikeeventyr som motgift mot alle «jeg»-fortellingene om midtlivskriseri øvre middelklasse.

Om strøm og vind og reinsdyr og varm luft

 

I oppstussen omden internasjonale rockestjerna Stoltenberg er det kommet litt iglømmeboka at regjeringsspetakkelet egentlig dreide seg om kabler ogstrøm i Finnmark. Energiministeren sto på sitt fordi han studertekraftprognosene; en hel skokk av politiske spekulanter studertemeiningsmålinger i stedet, og kom til at det er mye enklere å følgestemningen enn å analysere, resonnere og argumentere.

Energiministerenhar argumentene, men taper diskusjonene. Vi tilhørere heier jo påden som bekrefter de forestillingene vi allerede har uten å plageoss med tall, resonnementer og andre vanskelige ting. Og når detgjelder kabler og strøm er følgende forestillinger forhåndslagreti hodene våre:

Bare vi blir kvitt utenlandskablene, har Norge billig strøm til alle tenkelige behov i all framtid. Og har vi ikke det, kan vi bare bygge miljøvennlige atomkraftverk.

Global oppvarming er ikke brått så ille som hysterikerne vil ha det til, og vesle Norge har gjort mer enn nok allerede. Nå er det sannelig Kinas tur!

Vindkraft er noe svineri som ikke virker når vi trenger det. Vinmdmøller raserer urørt natur og ødelegger utsikten.

Næringsministerensier at kraftutbygging i Finnmark ikke bare dreier seg om Melkøya.Det dreier seg enda mer om kraft til å etablere ny virksomhet, somFinnmark trenger for at folk skal kunne bo der og tjene til livetsopphold. Og elektrifisering av Melkøya trengs for at vi skal få nedutslippene, slik vi har forpliktet oss til (og vedtatt).

Men nå er detetablert en koalisjon av klimafornektere, museumsvoktere oglandbrukspopulister som vil skrinlegge kraftutbygging og strømkableri Finnmark og landet forøvrig. Jeg skal ta for meg påstandene fradenne koalisjonen i tilfeldig rekkefølge:

Stopp denvanvittige sløsinga på symbolske klimatiltak! sierklimafornekterne. - Får vi noen gang bruk for mer kraft, kan vibygge forurensinsgfrie kjernekraftverk.

Vindkraft ogkabler er påtvunget oss av Acer og EØS, sier landbrukspopulistene.- Byråkratene i Brüssel skal ikke få bestemme hvordan vi skalisolere bygningene på Stange. Nei til salg av Norge!

Og så siermuseumsvokterne: Vindkraft og kabler ødelegger reinbeitene. Samenehar levd i pakt med naturen i tusenvis av år. De må få fortsette ådyrke sin tradisjonelle kultur og ta vare på sitt språk og sittlevesett, uhindret av kabler og kraftverk!

Såskal jeg unne meg gleden av å å punktere noen påstander. Førstden intense motstanden mot vindkraft, som drives av en virvelvind avmyter og varm luft. Jeg har gått gjennom de mest påståelige myteneher:https://kvernvold.blogspot.com/2024/03/vindturbiner-og-faktaresistens.html

Itillegg må det påpekes at ikke noe sted i vårt langstrakte landegner seg bedre forvindkraft enn Finnmark. Kraftutbygging skal skape grunnlag for vekstog velstand i vårt mest værharde fylke, sier ministeren. Hvorfor iall verden skal finnmarkingene nektes den muligheten?

Tenkså gjennom påstanden om at elektrifisering av Melkøya ikke vilredusere de totale utslippene: For den gassen vi ikke bruker opp påMelkøya blir jo bare brukt i Europa i stedet, hører vi, så da blirdet akkurat like store utslipp tilsammen. Gløgg som du er,gjennomskuer du dette verbale lureriet på et par sekunder. For dengassen vi sender til Europa i stedet for å brenne den opp påMelkøya, den kommer ikke på toppen av andre fossile brensler iTyskland, Frankrike eller Baltikum: Den kommer istedet for andrefossile brensler - for eksempel køl. - Køl gir fra seg dobbelt såmye CO2 pr KWt varme som naturgass, så i dette tilfellet blirutslippene fra sluttbrukeren halvert,itillegg til at utslippene på Melkøya blir eliminert. Jeg er heltsikker på at Listhaug Co skjønner såpass. Så når de bruker«gassen blir jo brent likevel»-argumentet, er det altså i håp omat du er for dum til å gjennomskue jukset.

La oss se på det naturvennlige atomkraftverket som alltid utgjørvindkraftmotstandernes siste, urokkelige skanse. Folk som har greiepå kjernekraft sier at en realistisk planleggingshorisont for etslikt kraftverk i full drift er ti, femten år. Så når forbruketeksploderer og magasinene går tomme, utgjør ikke kjernekraftenakkurat noen rask kriseløsning!

Tenk så over at verden er et utrygt sted. En vakker dag kan Putler,eller en etterfølger som er (om mulig) enda verre, finne på åbombe kraftverket, eller sende en gjeng dyktige sabotører som, trassi alle sikkerhetstiltak, sprenger anlegget i lufta.

Når vindmøllene på Finnmarksvidda går i lufta, slutter de ålevere strøm. Når kjernekraftverket på Finnmarksvidda går ilufta, slutter det også å levere strøm. I tillegg blir verkenreindriftsnæringa, økoturismen eller fast bosetting særligbærekraftige lenger. Plutselig er ikke den uberørte naturen likeuberørt heller. - I betraktning av naboskapet er kanskje ikkekjernekraft på Finnmarksvidda den sikreste løsningen i en usikkerverden.

Ingener så opptatt av kraftpriser som motstandere av vindkraft ogutenlandskabler. Når det gjelder drømmen om kjernekraft, derimot,tier slike motstandere dørgende stille. - NVE har fagfolk somberegner kostnader for etablering og drift av kraftverk. Deoppdaterer jevnlig sine kalkyler av hva forskjellige kraftkilderkoster i løpet av levetida. Den nyeste kalkylen ser du her:https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/

Å bygge ut vindkraft på land er altså fortsatt billigst, med enberegnet kostnad på 42 øre pr KWt. Vis meg så den FrPer som hellervil betale kr. 1,60 pr KWt for å få strøm fra et kjernekraftverk istikkontakten.

Det finnes pipedrømmer om andre strømkilder også, fra bølgekraftvia geotermisk varme til svart magi. NVE har ikke regnet på dem. Detfinnes det nok en grunn til.

Landbrukspopulistene gjør alltid enhver diskusjon om vindkraft ogkabler til et spørsmål om «sjølråderett». Til dem er det å si:Vindkraft og kabler i Finnmark dreier seg om kraftproduksjon iFinnmark, ikke om toll på landbruksprodukter eller byggeforskrifteri Stange. Det skjønner Vedum & Co også, men de gjør sittytterste for å hindre at velgerne skjønner det.

Demagogene og populistene prøver bevisst å lure deg. Det gjør ikkemuseumsvokterne, for de trur fullt og fast på sine egne eventyr. Deer hjertevarme mennesker og vil gjøre godt igjen for århundrersundertrykkelse og fornorsking. Samisk kultur må få leve ogblomstre, derfor må reindriften vernes mot alle skadelige tiltak.Reindriften er ei bærekraftig næring som finnmarkinger skal leve avi all framtid.

Museumsvoktere liker ikke tall og regnestykker, for tall er kalde ogumenneskelige. Følelser er varme og gode. Museumsvokterne er flinketil å føle, men ikke fullt så flinke til å regne.

I den virkelige verden trenger vi likevel tall og regnestykker hvisvi vil finne ut om vi kommer til å ha noe å leve av. Det gjelderogså for de 74.000 innbyggerne i Finnmark.

Fornoen år sia leste jeg en rapport fra Naturvernforbundet om økologisklandbruk, økoturisme og reindrift i Finnmark:https://kvernvold.blogspot.com/2023/05/. Denne rapporten fikk meg til å melde meg ut av dette forbundet:Naturvern må drives med andre midler enn svermeri og varm luft.

Nåhar jeg sett nærmere på den bærekraftige reindrifta. Her er dennyeste, svært grundige, gjennomgåelsen av tilgjengelige regnskap ogbudsjett for denne næringa fra Landbruksdirektoratet:https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/totalregnskap-for-reindriftsnaeringen. Gjennomgåelsen er publisert i desember 2024. Jeg henter noennøkkeltall for Finnmark fra side 69 i rapporten:

I 2023 (sistedokumenterte regnskapsår) ble det utført tilsammen 697 årsverk iFinnmarks 6 reindriftssoner. Samlet driftsresultat var 80,975millioner; det vil si i snitt kr. 116.176 pr årsverk. - Om en bareser på inntekter før kostnader trekkes fra, utgjorde de tilsammen263,750 millioner – eller 378.407 pår årsverk. Litt underhalvparten av inntektene var «Produksjonsbaserte inntekter», restenvar «Statstilskudd» og «Erstatninger».

Enkan spørre seg hvor bærekraftig 378.407 (for ikke å snakke om116.176) pr. årsverk egentlig er. Jegvokter meg vel for å meine at reindriftsnæringa skal legges ned,for jeg er klar over at den er hellig. Men jeg er heltsikkerpå at den overveldende andelen av Finnmarks 74.000 innbyggere må haandre ting å leve av enn svært magre inntekter for i alt 697årsverk. De fleste andre ting forutsetter tilgang til strøm. Nyenæringer vil kreve mer strøm.

For ordens skyld:Rapporten inneholder lenker til regnskapstall for mange foregåendeår også. Disse tallene avviker ikke vesentlig fra 2023.

Såhører jeg at Regjeringens eget ekspertutvalg nettopp har konkludertmed at utbygging av havvind er og blir for dyrttilat vi bør drive på med det: Kostnadene vil alltid overstige detbedriftene er villige til å betale. Det kan jo ikke være noennyhet; ifølge NVEs kalkyler vil flytende havvind koste kr. 1,54 prKwt, altså nesten like mye som kjernekraft – en kostnad som alltidvilkreve kraftig subsidiering, hvis denne kilden skal konkurrere medandre kilder.

Nå er den lange, uutholdelige valgkampen i gang. Dermed har bådeStøre og konkurrentene hans satt i gang en budkrig medstrømsubsidier: 50 øre, 40 øre, 35 øre pr KWt fast, både hjemmeog på hytta, lover de. Ennå har ingen lovet gratis strøm til alle,men så har ikke INP levert sitt tilbud ennå heller.

Ingenav duisse tilbudene vil føre til strømsparing, uansett hvem somvinner. De vil heller ikke føre til at en eneste utbygger serlønnsomhet i å bygge ut nykraft.De vil bare føre til at kraftverk som er i drift etter at alleinvesteringer er nedbetalt vil fortsette å tjene penger, fordriftskostnadene utenavdragog renter er bare 12 øre pr. KWt, har Fredrik Solvang funnet ut.

Vi kan altså vente at forbruket stiger kraftig, og at ikke etteneste nytt kraftverk blir bygd – det være seg vasskraft,vindkraft eller solkraft. Da kommer nok strømkablene til nytteigjen, når den søkkrike Staten må subsidiere svindyr import fraTyskland, Storbritannia og Danmark. Det kommer den til å gjøre, fordet har den lovet. Det fortjener vi - eller kanskje ikke.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive mer om dette, men det har jeg ikketid til. Nå må jeg avgarde og installere flere panelovner påhytta.

Om strøm og vind og reinsdyr og varm luft

 

I oppstussen omden internasjonale rockestjerna Stoltenberg er det kommet litt iglømmeboka at regjeringsspetakkelet egentlig dreide seg om kabler ogstrøm i Finnmark. Energiministeren sto på sitt fordi han studertekraftprognosene; en hel skokk av politiske spekulanter studertemeiningsmålinger i stedet, og kom til at det er mye enklere å følgestemningen enn å analysere, resonnere og argumentere.

Energiministerenhar argumentene, men taper diskusjonene. Vi tilhørere heier jo påden som bekrefter de forestillingene vi allerede har uten å plageoss med tall, resonnementer og andre vanskelige ting. Og når detgjelder kabler og strøm er følgende forestillinger forhåndslagreti hodene våre:

Bare vi blir kvitt utenlandskablene, har Norge billig strøm til alle tenkelige behov i all framtid. Og har vi ikke det, kan vi bare bygge miljøvennlige atomkraftverk.

Global oppvarming er ikke brått så ille som hysterikerne vil ha det til, og vesle Norge har gjort mer enn nok allerede. Nå er det sannelig Kinas tur!

Vindkraft er noe svineri som ikke virker når vi trenger det. Vinmdmøller raserer urørt natur og ødelegger utsikten.

Næringsministerensier at kraftutbygging i Finnmark ikke bare dreier seg om Melkøya.Det dreier seg enda mer om kraft til å etablere ny virksomhet, somFinnmark trenger for at folk skal kunne bo der og tjene til livetsopphold. Og elektrifisering av Melkøya trengs for at vi skal få nedutslippene, slik vi har forpliktet oss til (og vedtatt).

Men nå er detetablert en koalisjon av klimafornektere, museumsvoktere oglandbrukspopulister som vil skrinlegge kraftutbygging og strømkableri Finnmark og landet forøvrig. Jeg skal ta for meg påstandene fradenne koalisjonen i tilfeldig rekkefølge:

Stopp denvanvittige sløsinga på symbolske klimatiltak! sierklimafornekterne. - Får vi noen gang bruk for mer kraft, kan vibygge forurensinsgfrie kjernekraftverk.

Vindkraft ogkabler er påtvunget oss av Acer og EØS, sier landbrukspopulistene.- Byråkratene i Brüssel skal ikke få bestemme hvordan vi skalisolere bygningene på Stange. Nei til salg av Norge!

Og så siermuseumsvokterne: Vindkraft og kabler ødelegger reinbeitene. Samenehar levd i pakt med naturen i tusenvis av år. De må få fortsette ådyrke sin tradisjonelle kultur og ta vare på sitt språk og sittlevesett, uhindret av kabler og kraftverk!

Såskal jeg unne meg gleden av å å punktere noen påstander. Førstden intense motstanden mot vindkraft, som drives av en virvelvind avmyter og varm luft. Jeg har gått gjennom de mest påståelige myteneher:https://kvernvold.blogspot.com/2024/03/vindturbiner-og-faktaresistens.html

Itillegg må det påpekes at ikke noe sted i vårt langstrakte landegner seg bedre forvindkraft enn Finnmark. Kraftutbygging skal skape grunnlag for vekstog velstand i vårt mest værharde fylke, sier ministeren. Hvorfor iall verden skal finnmarkingene nektes den muligheten?

Tenkså gjennom påstanden om at elektrifisering av Melkøya ikke vilredusere de totale utslippene: For den gassen vi ikke bruker opp påMelkøya blir jo bare brukt i Europa i stedet, hører vi, så da blirdet akkurat like store utslipp tilsammen. Gløgg som du er,gjennomskuer du dette verbale lureriet på et par sekunder. For dengassen vi sender til Europa i stedet for å brenne den opp påMelkøya, den kommer ikke på toppen av andre fossile brensler iTyskland, Frankrike eller Baltikum: Den kommer istedet for andrefossile brensler - for eksempel køl. - Køl gir fra seg dobbelt såmye CO2 pr KWt varme som naturgass, så i dette tilfellet blirutslippene fra sluttbrukeren halvert,itillegg til at utslippene på Melkøya blir eliminert. Jeg er heltsikker på at Listhaug Co skjønner såpass. Så når de bruker«gassen blir jo brent likevel»-argumentet, er det altså i håp omat du er for dum til å gjennomskue jukset.

La oss se på det naturvennlige atomkraftverket som alltid utgjørvindkraftmotstandernes siste, urokkelige skanse. Folk som har greiepå kjernekraft sier at en realistisk planleggingshorisont for etslikt kraftverk i full drift er ti, femten år. Så når forbruketeksploderer og magasinene går tomme, utgjør ikke kjernekraftenakkurat noen rask kriseløsning!

Tenk så over at verden er et utrygt sted. En vakker dag kan Putler,eller en etterfølger som er (om mulig) enda verre, finne på åbombe kraftverket, eller sende en gjeng dyktige sabotører som, trassi alle sikkerhetstiltak, sprenger anlegget i lufta.

Når vindmøllene på Finnmarksvidda går i lufta, slutter de ålevere strøm. Når kjernekraftverket på Finnmarksvidda går ilufta, slutter det også å levere strøm. I tillegg blir verkenreindriftsnæringa, økoturismen eller fast bosetting særligbærekraftige lenger. Plutselig er ikke den uberørte naturen likeuberørt heller. - I betraktning av naboskapet er kanskje ikkekjernekraft på Finnmarksvidda den sikreste løsningen i en usikkerverden.

Ingener så opptatt av kraftpriser som motstandere av vindkraft ogutenlandskabler. Når det gjelder drømmen om kjernekraft, derimot,tier slike motstandere dørgende stille. - NVE har fagfolk somberegner kostnader for etablering og drift av kraftverk. Deoppdaterer jevnlig sine kalkyler av hva forskjellige kraftkilderkoster i løpet av levetida. Den nyeste kalkylen ser du her:https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/

Å bygge ut vindkraft på land er altså fortsatt billigst, med enberegnet kostnad på 42 øre pr KWt. Vis meg så den FrPer som hellervil betale kr. 1,60 pr KWt for å få strøm fra et kjernekraftverk istikkontakten.

Det finnes pipedrømmer om andre strømkilder også, fra bølgekraftvia geotermisk varme til svart magi. NVE har ikke regnet på dem. Detfinnes det nok en grunn til.

Landbrukspopulistene gjør alltid enhver diskusjon om vindkraft ogkabler til et spørsmål om «sjølråderett». Til dem er det å si:Vindkraft og kabler i Finnmark dreier seg om kraftproduksjon iFinnmark, ikke om toll på landbruksprodukter eller byggeforskrifteri Stange. Det skjønner Vedum & Co også, men de gjør sittytterste for å hindre at velgerne skjønner det.

Demagogene og populistene prøver bevisst å lure deg. Det gjør ikkemuseumsvokterne, for de trur fullt og fast på sine egne eventyr. Deer hjertevarme mennesker og vil gjøre godt igjen for århundrersundertrykkelse og fornorsking. Samisk kultur må få leve ogblomstre, derfor må reindriften vernes mot alle skadelige tiltak.Reindriften er ei bærekraftig næring som finnmarkinger skal leve avi all framtid.

Museumsvoktere liker ikke tall og regnestykker, for tall er kalde ogumenneskelige. Følelser er varme og gode. Museumsvokterne er flinketil å føle, men ikke fullt så flinke til å regne.

I den virkelige verden trenger vi likevel tall og regnestykker hvisvi vil finne ut om vi kommer til å ha noe å leve av. Det gjelderogså for de 74.000 innbyggerne i Finnmark.

Fornoen år sia leste jeg en rapport fra Naturvernforbundet om økologisklandbruk, økoturisme og reindrift i Finnmark:https://kvernvold.blogspot.com/2023/05/. Denne rapporten fikk meg til å melde meg ut av dette forbundet:Naturvern må drives med andre midler enn svermeri og varm luft.

Nåhar jeg sett nærmere på den bærekraftige reindrifta. Her er dennyeste, svært grundige, gjennomgåelsen av tilgjengelige regnskap ogbudsjett for denne næringa fra Landbruksdirektoratet:https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/totalregnskap-for-reindriftsnaeringen. Gjennomgåelsen er publisert i desember 2024. Jeg henter noennøkkeltall for Finnmark fra side 69 i rapporten:

I 2023 (sistedokumenterte regnskapsår) ble det utført tilsammen 697 årsverk iFinnmarks 6 reindriftssoner. Samlet driftsresultat var 80,975millioner; det vil si i snitt kr. 116.176 pr årsverk. - Om en bareser på inntekter før kostnader trekkes fra, utgjorde de tilsammen263,750 millioner – eller 378.407 pår årsverk. Litt underhalvparten av inntektene var «Produksjonsbaserte inntekter», restenvar «Statstilskudd» og «Erstatninger».

Enkan spørre seg hvor bærekraftig 378.407 (for ikke å snakke om116.176) pr. årsverk egentlig er. Jegvokter meg vel for å meine at reindriftsnæringa skal legges ned,for jeg er klar over at den er hellig. Men jeg er heltsikkerpå at den overveldende andelen av Finnmarks 74.000 innbyggere må haandre ting å leve av enn svært magre inntekter for i alt 697årsverk. De fleste andre ting forutsetter tilgang til strøm. Nyenæringer vil kreve mer strøm.

For ordens skyld:Rapporten inneholder lenker til regnskapstall for mange foregåendeår også. Disse tallene avviker ikke vesentlig fra 2023.

Såhører jeg at Regjeringens eget ekspertutvalg nettopp har konkludertmed at utbygging av havvind er og blir for dyrttilat vi bør drive på med det: Kostnadene vil alltid overstige detbedriftene er villige til å betale. Det kan jo ikke være noennyhet; ifølge NVEs kalkyler vil flytende havvind koste kr. 1,54 prKwt, altså nesten like mye som kjernekraft – en kostnad som alltidvilkreve kraftig subsidiering, hvis denne kilden skal konkurrere medandre kilder.

Nå er den lange, uutholdelige valgkampen i gang. Dermed har bådeStøre og konkurrentene hans satt i gang en budkrig medstrømsubsidier: 50 øre, 40 øre, 35 øre pr KWt fast, både hjemmeog på hytta, lover de. Ennå har ingen lovet gratis strøm til alle,men så har ikke INP levert sitt tilbud ennå heller.

Ingenav duisse tilbudene vil føre til strømsparing, uansett hvem somvinner. De vil heller ikke føre til at en eneste utbygger serlønnsomhet i å bygge ut nykraft.De vil bare føre til at kraftverk som er i drift etter at alleinvesteringer er nedbetalt vil fortsette å tjene penger, fordriftskostnadene utenavdragog renter er bare 12 øre pr. KWt, har Fredrik Solvang funnet ut.

Vi kan altså vente at forbruket stiger kraftig, og at ikke etteneste nytt kraftverk blir bygd – det være seg vasskraft,vindkraft eller solkraft. Da kommer nok strømkablene til nytteigjen, når den søkkrike Staten må subsidiere svindyr import fraTyskland, Storbritannia og Danmark. Det kommer den til å gjøre, fordet har den lovet. Det fortjener vi - eller kanskje ikke.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive mer om dette, men det har jeg ikketid til. Nå må jeg avgarde og installere flere panelovner påhytta.

Morrabla om Trump, kjønn, genetikk og sånt

 

I likhet med allegode, rettenkende mennesker i media og på nettet har «Morgenbladet»også gjort seg lystig over Trumps presidentordre om «en person somved unnfangelsen tilhører det kjønn som produserer de småkjønnscellene». Da trur «Morgenbladet»s redaksjon, som later tilå ha en litt upresis forståelse av såvel språk som genetikk, atTrump snakket om det kjønnet som har gonader ved fødselen. «Alleamerikanere er nå kvinner», skriver «Morgenbladet muntert.

Men Trump sa ikkedet som «#Morgenbladet» trur han sa. Han viste til det kjønnet somutvikler gonader, og som deretter produserer små kjønnsceller. Ogdet kjønnet er bestemt ved unnfangelsen, enten de gode ogrettenkende liker det eller ikke.

Deter nemlig ikke slik at gonader utvikles pÃ¥ rein slump. Det ertvertimot slik at hvis den ene cellen som oppstÃ¥r ved unnfangelsenhar det kjønnsbestemmende SRY-genet, sÃ¥ vil fosteret utviklegonader. Uten dette genet vil fosteret ikke utvikle gonader.«Morgenbladet» kan for eksempel lese seg opp pÃ¥ Store NorskeLeksikon ( https://snl.no/genetisk_kj%C3%B8nnsbestemmelse): «Hosmennesker og andre pattedyr erdet gener pÃ¥ Y-kromosomet somsetter i gang hannlig kjønnsutvikling. Individer som ikke harY-kromosom blir normalt hunner. Genet som starter utviklingen avhanner heter SRY (engelsk Sex-determiningRegion Y=kjønnsbestemmende region pÃ¥ Y).» VÃ¥r genetiskesammensetning er bestemt ved unnfangelsen; den oppstÃ¥r ikkeetterhvert som fosteret utvikles.

Nåer det mye som kan gå galt, både ved unnfangelsen og seinere. Foreksempel hender det en sjelden gang at SRY-genet er inaktivt, og dahjelper det ikke at du har et Y-kromosom – du blir likevel kvinne.Den polske sprinteren EwaKlobukowskable fradømt medaljene sine basert på en kjønnstest som viste athun var «mann», fordi hun hadde et Y-kromosom. Seinere gjorde hundenne forenklete testen til skamme ved å føde barn på helt normalmåte.

Mendette avviket og andre, enda sjeldnere avvik har svært lite med«Morgenbladet»s Trump-tolkning å gjøre. «Morgenbladet»sTrump-tolkning henger nok heller sammen med den refleksen som sitteri ryggmargen hos alle gode, rettenkende mennesker, og som sier athvis Trump har sagt eller skrevet noe oppsikstvekkende, så må detvære noe dumt, noe fordomsfullt eller begge deler.

Ofteer jo denne automatiske refleksen en god vegviser. Men det kunne jovære greit, også for de gode og rettenkende blant oss, å stoppe ogreflektere over sine egne fordommer før man hakker i veg påtastaturet. Det kan dessuten være greit again å skaffe seg etfaktagrunnlag før man kommenterer.

Morrabla om Trump, kjønn, genetikk og sånt

 

I likhet med allegode, rettenkende mennesker i media og på nettet har «Morgenbladet»også gjort seg lystig over Trumps presidentordre om «en person somved unnfangelsen tilhører det kjønn som produserer de småkjønnscellene». Da trur «Morgenbladet»s redaksjon, som later tilå ha en litt upresis forståelse av såvel språk som genetikk, atTrump snakket om det kjønnet som har gonader ved fødselen. «Alleamerikanere er nå kvinner», skriver «Morgenbladet muntert.

Men Trump sa ikkedet som «#Morgenbladet» trur han sa. Han viste til det kjønnet somutvikler gonader, og som deretter produserer små kjønnsceller. Ogdet kjønnet er bestemt ved unnfangelsen, enten de gode ogrettenkende liker det eller ikke.

Deter nemlig ikke slik at gonader utvikles på rein slump. Det ertvertimot slik at hvis den ene cellen som oppstår ved unnfangelsenhar det kjønnsbestemmende SRY-genet, så vil fosteret utviklegonader. Uten dette genet vil fosteret ikke utvikle gonader.«Morgenbladet» kan for eksempel lese seg opp på Store NorskeLeksikon ( https://snl.no/genetisk_kj%C3%B8nnsbestemmelse): «Hosmennesker og andre pattedyr erdet gener på Y-kromosomet somsetter i gang hannlig kjønnsutvikling. Individer som ikke harY-kromosom blir normalt hunner. Genet som starter utviklingen avhanner heter SRY (engelsk Sex-determiningRegion Y=kjønnsbestemmende region på Y).» Vår genetiskesammensetning er bestemt ved unnfangelsen; den oppstår ikkeetterhvert som fosteret utvikles.

Nåer det mye som kan gå galt, både ved unnfangelsen og seinere. Foreksempel hender det en sjelden gang at SRY-genet er inaktivt, og dahjelper det ikke at du har et Y-kromosom – du blir likevel kvinne.Den polske sprinteren EwaKlobukowskable fradømt medaljene sine basert på en kjønnstest som viste athun var «mann», fordi hun hadde et Y-kromosom. Seinere gjorde hundenne forenklete testen til skamme ved å føde barn på helt normalmåte.

Mendette avviket og andre, enda sjeldnere avvik har svært lite med«Morgenbladet»s Trump-tolkning å gjøre. «Morgenbladet»sTrump-tolkning henger nok heller sammen med den refleksen som sitteri ryggmargen hos alle gode, rettenkende mennesker, og som sier athvis Trump har sagt eller skrevet noe oppsikstvekkende, så må detvære noe dumt, noe fordomsfullt eller begge deler.

Ofteer jo denne automatiske refleksen en god vegviser. Men det kunne jovære greit, også for de gode og rettenkende blant oss, å stoppe ogreflektere over sine egne fordommer før man hakker i veg påtastaturet. Det kan dessuten være greit again å skaffe seg etfaktagrunnlag før man kommenterer.